Best på å ikke kaste
Kristiansand kommune har som mål å bli best på å ikke kaste mat. Kommunen har søkt om 323 000 kroner av miljødirektoratet til å redusere matsvinnet. Svaret på søknaden kommer i løpet av juni.
Kommunen vil innføre «goodiebags» på restauranter for at kunden/innbyggeren skal ta med seg maten hjem isteden for å kaste den. Posene skal ha informasjon og virke som en motivering for å redusere matavfallet.
- Maten som kastes er en ressurs, sier ordfører Harald Furre.
Furre mener at resteposene vil gi en signaleffekt til innbyggeren og hjelpe alle til å kaste mindre, både restaurantene og innbyggeren selv. Resteposer finnes allerede hos noen få restauranter som Peppes Pizza, der kan kundene ta med det de ikke har orket å spise hjem.
- Vi oppfordrer alle kundene våre til å ta med maten de ikke har spist hjem i resteposene våre, forteller Lisa Suggeria som jobber som daglig leder på Peppes Pizza.
Kristiansand vil også ha undervisning og inspirasjon på skoler og barnehager med fokus på Grønt Flagg. Grønt flagg jobber for at barnehager og skoler skal bli miljøbevisste.
Hvis støtten blir innvilget vil også Sørlandet sykehus få skjerpede rutiner knyttet til innkjøp av maten i følge bystyret i Kristiansand.
Gir bort maten
Det som kastes mest er frukt og grønt, det gjelder også for flere av butikkene. Coop Extra Gyldengården vil gi maten til veldedighet i følge Jennifer Goa. Hun sier at de gir noe mat til ett asylmottak, men at det kastes en del frukt og grønt i de brune dunkene. Det fungerer med at de henter det de vil ha og så kastes resten.
Geir Ove Meland er daglig leder på Rema 1000 Tordenskjoldgate, han sier de forsøker å kaste så lite som mulig.
- Vi ser på hva som er blitt solgt og kastet før, og forsøker å beregne ut fra det og kampanjer, men det er ikke alltid like lett å vite hva som blir solgt, forteller Meland.
For kundene handler ikke alltid det samme, dermed hender det at det blir en del svinn. Løsningen er å få ferske varer så ofte som mulig og heller se an hva som blir solgt. Det de ikke får solgt år til Frimat som kommer for å hente det de vil ha hver mandag og torsdag. Det er ofte helt gode produkter bare med ødelagte emballasjer. De henter også frukt og grønt.
- Det eneste vi egentlig kaster er helt pillråtten frukt, samt fersk fisk og kylling. Du vet, det som ikke kan spises lenger, altså veldig lite, sier Meland.
Flere av butikkene selger varene til redusert pris når det nærmer seg utløpsdato for å bli kvitt dem så de ikke trenger å kastes. Da kan man si at en del av problemet hos butikkene er borte, men kundene kaster fremdeles en del mat.
Forbruker kjøper og kaster
Nora Marie Heir sier hun kaster mest frukt og grønt, men at hun er veldig bevist på hva hun selv kaster. Løsningen er å fryse tidlig og lage noe ut av restematen.
- Vi fryser det meste og jeg prøver meg frem, det eneste som ikke spises er det med mugg. Det skal ikke gå ut over helsen, sier Emilie Ås.
Go bananas! Maten er ikke farlig, sier jentene fra Spot on
HØR INTERVJUET MED SPOT ON HER:
Mindre produkter, mindre kaste?
På Kiwi vet de at kundene vil ha ferskt brød hver dag, men at kundene kaster en del av maten sin. I følge Matvett kaster en familie på fire omtrent et brød i uken. I 2015 lanserte Kiwi sin løsning på mat svinnet, de skulle selge minibrød.
- Mindre brød = mindre mat kasting, skriver Kiwi på sine facebooksider.
Kaster milliarder
Også Norgesgruppen går inn for å kutte mat svinnet. Innen 2020 skal serveringsbransjen ha kuttet mat svinnet med 20%. De sier at det kastes mange milliarder kroner hvert år, noe som er skadelig for miljøet og lønnsomheten.
Geir Ove Meland sier at det er synd så mange produkter blir sett på som dårlig, og han er glad for at det er noen som vil ha produktene deres til tross for datostemplingen. Spot on, som får bananene sine av butikkene, sier seg enige med at mye av maten er god lenge etter datostemplingen.
- Vi har alle en jobb å gjøre og kan bli flinkere på å kaste mindre mat, sier Nora Marie Heir.
