Slik forstår du
dine yngre kolleger

Kler seg heller i tradisjonell dress enn
skamslått skinnjakke, og snakker i ikoner. 

Ungdommen har endret litt karakter, som Ole Petter Nyhaug fra analyseselskapet Opinion sier. 

Det finnes en drøss ulike måter å dele opp og definere generasjoner på, og minst like mange merkelapper og kallenavn. Selv opererer Nyhaug med 90-tallsgenerasjonen under kallenavn «Generasjon Y», mens 00-generasjonen kaller han «Millennials». 

Han oppsummerer hva vi kan forvente av våre nyere kolleger i generasjon Millennials i fem punkter. 

Det første har han kalt «generasjon seMeg». De unge er redde for å begrense sine muligheter. De har kontinuerlig blitt fortalt at de har alle muligheter og verden for sine føtter. Mødre og fedre har vært samstemte om at barnet skal følge sine egne interesser og utvikle sine egne talenter. 

– De ønsker seg mest mulig muligheter, medvirkning, individuell fleksibilitet og selvbestemmelse, sier Nyhaug. 

Vet det koster 

Han trekker frem McDonalds som en bedrift som har knekket fleksibilitetsgåten på en måte som tilfredsstiller de yngste i arbeidslivet. Der kan de ansatte få fri på kort varsel, samtidig som de er fullt klar over at de i så fall må steppe inn på tilsvarende kort varsel for å gjengjelde tjenesten. Det er snakk om å steppe inn fordi man vet man får noe tilbake, heller enn klassisk fagbevegelsesolidaritet. 

– De vet at det koster. Det er ikke sånn at de tror de er Guds gave til arbeidsgiver. De vet at for å få fleksibilitet, så må de gi fleksibilitet tilbake. 

Kontinuerlig feedback 

Men fleksibilitetsbehovet handler også om å utvikle seg i arbeidet. Generasjonen leter etter en arbeidsplass der de kan lære. Er det en stilling der de er låst, er du som arbeidsgiver blåst. Nyhaug mener praktisk prøving er det beste tiltaket for å øke rekruttering og finne de rette folka, så fremt det er skikkelig gjennomført. 

– Denne generasjonen er oppvokst på en måte der de finner sin egen vei til målet. De må også få jobbet på denne måten, uten regelstyring. 

Generasjonen er likevel avhengig av kontinuerlig tilbakemelding. Det har de blitt vant til gjennom blant annet sosiale medier og kommunikasjon med tomler opp og tomler ned. Og det er måten de lærer på. 

– Det betyr ikke at ledelsen er i mål hvis de går til fire i stedet for to medarbeidersamtaler i året. Generasjonen vil ha tilbakemelding om hva de gjør absolutt hele tiden, på godt og vondt. 

Han tror det blir en utfordring for bedriftslederen å følge opp ungdommen på dette viset, men sier de vil vokse det fra seg: 

– I starten ønsker de å bli sett via fleksible tilbakemeldinger, men etter hvert som de begynner å mestre og klare seg selv, vil de bedre seg. De vil ikke være sånn hele livet.

«Prestér!» 

Dette er Generasjon Prestér. De føler et sterkt press fra seg selv og sine omgivelser om å lykkes og yte sitt beste. Kropp og helse er viktig. Det er ikke rart treningsstudioene er fulle av unge folk på tredemøller. De skal trene, spise riktig og ikke ødelegge eksamenstida med russefeiring. Ikke så mye til houseparties som da Nyhaug selv var ungdom. 

– Før var du enten kul, eller så var du flink på skolen. Nå er du enten flink på skolen, eller så er du en taper, poengterer Nyhaug. På godt og vondt, det kan også skape et negativt press. For hvis du ikke lykkes i verdens rikeste land med alle muligheter, må du jo også være verdens største taper, tenker noen av disse ungdommene.

Lite rock'n'roll 

Det er en relativt konform gjeng. Den slitne punker-jakka er borte, den nystrøkne dressen er tatt frem. 

– Ungdommen er ikke lenger i opposisjon, men i posisjon, sier analytikeren, og legger med glimt i øye til: 

– Når til og med Skatteetaten er inne på topp-ti-lista av foretrukne arbeidsgivere har det gått for langt! 

Tenk på følgende: Bjarne Melgaard (f. 1967) er den mest provoserende kunstneren vi har. Thomas Seltzer (f. 1969) er den mest provoserende programlederen. 

– Blant dagens headlinere på festivaler er det ikke en kjeft under 40 av de råeste. Honningbarna, et ungdomspunkband, er avholdsfolk! Sånn har det blitt..., okker Nyhaug seg, igjen med glimt i øyet. 

Poenget er: den kommende generasjonen arbeidstaker blir i det store og hele ikke noe særlig til urokråker, til det er de for seriøse. De kommer ikke til å røske opp i ting. 

Velger trygt

Det er «alvorsgenerasjonen». Ungdommen verdsetter de klassiske verdier i arbeidslivet. Godt og sosial arbeidsmiljø. Interessante arbeidsoppgaver. Sikker jobb. Utviklingsmuligheter. 

– De velger trygt, forutsigbart og er redde for å velge feil, sier Nyhaug, og peker på at statistikken øker for omsorgsfag, lærerutdanning og realfag - mens fag som medier og kommunikasjon har bråstupt. 

I rekrutteringsøyemed vil generasjonen mye heller prate med en faktisk ansatt enn en innkaster på stand. 

– Bedriftene må finne en frontfigur som er ekte og som brenner for yrket sitt og er stolt av jobben sin, i stedet for å bruke penger på svære stands, fete show og ballade, er Nyhaugs tips med tanke på rekruttering. 

Ærlig talt! 

Det er Generasjon Ekte, forfekter Nyhaug. De forventer ærlighet, autensitet og transparens fra mennesker og organisasjoner. Respekt og omtanke gir god karma, tenker de. 

– Det er et resultat av at man lever i et samfunn der tilbakemeldingene er der hele tiden. Da er det fort at ting slår tilbake, sier Nyhaug. 

Generasjonen beskriver seg selv som pålitelige, medmenneskelige, hjelpsomme, ærlige. Deltar i diskusjoner om moral og etikk. Må hele tiden ta stilling til dilemmaer, for eksempel med tanke på Syria og flyktningsituasjonen.

Keep it real 

Han forteller at trenden for de aller fleste nå er at man skal være real og bakke hverandre opp med tomler opp og positive tilbakemeldinger. 

– De forventer det samme fra arbeidsgiver. Ektehet, ærlighet. Sjefen kan ikke gjemme seg bak formaliteter og kommunikasjonsavdelinger. Det er derfor de unge ikke stemmer i valg; politikerne oppfattes ikke som ekte og ærlige og tør ikke innrømme feil. Å ikke endre standpunkt selv om du åpenbart burde gjøre det, eller å prøve å forsvare feil, er en uttrykksform som ikke oppfattes å være ekte. Da klarer de ikke relatere seg til det, sier Nyhaug.

Moods vs Henry 

Han trekker frem Moods of Norway her, som spiller alle PR-strengene på sin distriktstilhørighet, en tilhørighet som er reell. At merkevarene Henry Choice og Dolly Dimples er navn basert på fiktive personer, tror han kjapt hadde blitt avslørt i dagens samfunn. 

– Moods of Norway lanserte en flaggskipsbutikk i Los Angeles, der de skulle servere mormors hjemmelagde vafler. De fløy faktisk inn mormor til butikken med røra under armen, som stod og stekte vafler. Så ekte må det være for at du skal bli trodd, alt annet blir avslørt. 

Sånn sett må ledere også gjøre arbeidsplassen attraktiv ved å ikle seg ærlighetens klær. 

– Som leder må du være deg selv, ha tro på deg selv, innrømme feil og tørre å si at «nå går det ikke så bra for oss». Sånne ting verdsetter de og forventer de. Ingen er perfekte, ei heller bedrifter.

Me/We

De unge er opptatt av å realisere seg selv og nå sine egne mål, forklarer Nyhaug, men legger til at de instinktivt forstår at det best oppnås gjennom samarbeid og sosial interaksjon. Han kaller dette punktet Generasjon Me/We. Helt fra barnehagen lærer de samarbeid. Sosiale medier gjør at de kan være i kontakt med hverandre hele tiden.

Men de vil bli behandlet som individer og ikke grupper. Og om de så er ikledd tilsynelatende klin like jakker på skolen, kan de likevel være imot skoleuniform, forklarer Nyhaug. Fordi det er et valg.

– Det er ikke lenger så viktig å skille seg ut og tilhøre subkulturer. Nå er de samlet litt på midten og har kontakt med andre miljøer. Alle har kontakt med alle. Ulempen er at man blir mindre unik, sier analytikeren.

Generasjonen er synlig på andre måter. Arbeidsplassen må være sosial og tilby takhøyde. Kanskje vil de ansatte blogge om faget sitt. Det reiser spørsmål rundt informasjonsflyt. Kanskje blir bloggen til den ansatte tatt til inntekt for å være en stemme som taler på vegne av bedriften. Hva om de i en bloggpost nevner noe om bedriften, kanskje en kritisk kommentar, er det til å leve med? Og hva gjør ledelsen når de ansatte som blogger får mer lesere enn bloggen til toppsjefen, kanskje til og med mer trafikk enn selskapets egen nettside? Slike ting må sjefen ta stilling til, påpeker Nyhaug.

Favorittdingsen 

Det er Generasjon BYOD, nevner Nyhaug som sitt siste, korte punkt. BYOD står for Bring Your Own Device, og har vært et tema rundt lunsjbordet i IT-avdelinger også her til lands de siste fire-fem årene. 

Det går ut på at dagens ungdom ikke aksepterer å få påtvunget sine digitale hjelpemidler. Om de foretrekker Apples iPhone og Mac privat, er det trolig det de forventer å få som verktøy på jobben også. Selv om jobben har rammeavtale med PC-er fra Dell og Android-mobiltelefoner Samsung. 

Men da må også IT-systemene støtte dette mylderet av ulik teknologi. 

– De unge forventer å bruke samme teknologiske hjelpemidler på jobb som i privatlivet og krever teknologiske løsninger som spiller sømløst og kontekstuelt sammen. De er faktisk ting de vil velge på, sier Nyhaug.

Snakker i ikoner 

Også innen kommunikasjon har de unge sin egen stil. For tiden er visuell kommunikasjon i skuddet, via såkalte emoticons - små ikoner som setter bilder på ord. Det som begynte med smileys, smilefjes, har nå blitt et mylder av ikoner med pistoler, dusj, politibiler, sol, regnsky, elefanter, julenisser, drueklaser og hvem vet hva. 

– De kommuniserer på den måten. Det ligger veldig mye betydning i disse symbolene, som gjør at når sendes til en vennegjeng vet gjengen nøyaktig hva det betyr. Det kan bety noe litt annet i en annen gjeng, men nyansene er små. Det ligger utrolig mye kommunikasjon i dette, som vi ikke nødvendigvis skjønner ved å se på det, fordi du må kjenne både konteksten og personen. Det er en mer implisitt måte å kommunisere på, sier Nyhaug. 

Ungdommen vil ikke lese lange e-poster fra sjefen, tror Nyhaug, selv om de fortsatt kommer til å skrive med skrift som vi kjenner det. 

– Men de bringer samtidig også med seg en helt annen dimensjon av kommunikasjon inn i arbeidslivet, som er mye mer effektiv visuelt enn skriftlig, selv om det krever en kontekstuell forståelse.

Du kan med spenning se frem til den deretter påfølgende generasjonen, mener Nyhaug, Generasjon DIY. Det henspiller på forkortelsen for «Do it Yourself», og generasjonen ser ut til å bli svært ulik Millennials.

- Ungdommen er ikke bortskjemt

(Skjermdump: Finn.no)


Er det noen som er bortskjemt, så er det hans egen generasjon, mener trend-analytiker Ole Petter Nyhaug (45). 

Ungdommen nå til dags er bortskjemte, mener mange. Trend-analytiker Ole Petter Nyhaug, kreativ leder og partner i Opinion, protesterer på ungdommens vegne. 

– En ting vi har hatt siden tidenes morgen, og som ikke har endret seg, er hvordan vi som voksne i samfunnet ser på de unge, sier Nyhaug. 


En undersøkelse spurte det norske folk om dagens ungdom er mer bortskjemt nå enn for 30 år siden. Et overveldende flertall svarte ja. Fordelt på alder, var det fiffig nok ungdommen selv som i aller høyest grad mente de var mer bortskjemt enn ungdommen for 30 år siden.

Nyhaug mener det må bero på at det er det ungdommen har blitt fortalt av oss eldre. Vi har jo bygget landet, mens de går rundt dyre vesker og fancy jakker og spiller Playstation. 

Bolig på billigsalg 

Selv er han fra generasjon X, barna til etterkrigstidens babyboomer-generasjon som er født sent på 60-tallet og frem mot 80-tallet. Og om man ser det store bilde er Nyhaugs personlige mening at generasjon X strengt tatt er mer bortskjemt enn dagens ungdom. 

Han baserer utsagnet på det faktum at han på i underkant av en årslønn i sin første jobb, som sjauer på Tollpost på Alnabru, fikk mulighet til å kjøpe leilighet midt i byen, på Tøyen. I dag koster den leiligheten 2,5 millioner kroner, og Nyhaug tviler på at lønna som godsekspeditør matcher det. 

– I motsetning til ungdommen har vi bare seilt inn i arbeidsmarkedet og inn på boligmarkedet. Vi har seilt gjennom livet og sitter på høye verdier. Det var ikke en gang inntakskrav på jus-studiet! Vi har flaks med når vi ble født, sier han.

 – De store tingene er mye tøffere for de unge i dag. Og samtidig tror vi ikke ungdommen jobber like hardt som vi gjorde... 

Dårlig holdning 

Uansett hva man personlig måtte mene om akkurat det, er det uansett en dårlig måte å møte andre mennesker på, mener Nyhaug.

 – Det er en dårlig holdning å ha. Og så får du en hel generasjon som går rundt og tror de er bortskjemte, selv om de selv synes de jobber hardt. Det kan gjøre noe med motivasjon og selvfølelse, som hverken er ønskelig nasjonalt eller individuelt i arbeidsmarkedet og i en arbeidssituasjon, sier Nyhaug. 

LA FREM TALL: ManpowerGroups administrerende direktør Maalfrid Brath. (Foto: Leif Martin Kirknes)

Laveste siden 2009 

Manpowers tall er lite lystige for neste kvartal. 

Det var under Manpowers frokostseminar at Ole Petter Nyhaug holdt foredrag. Der gikk også Manpower gjennom sitt arbeidsmarkedsbarometer for fjerde kvartal 2015. Ifølge ManpowerGroups konsernsjef Maalfrid Brath er tallene på sitt laveste siden 2009. 

Spørsmålet som stilles i 42 land er alltid «Hvilken endring i totalt antall ansatte forventer du i din bedrift i neste kvartal i forhold til inneværende kvartal?» Norges summerte svar er +2 prosent. 

– Det er flere som sier de skal ansette enn nedbemanne, men vi er tilbake på 2009-nivå, sier Brath. 

Smitter østover 

Hun håper vi har nådd en bunn og at det vil snu. Men etter det selskapet - som leverer bemanningsløsninger og derfor har en viss føre-var-innsikt - erfarer, ser det ikke ut til at man er helt ferdig. 

Nord-Norge får de mest optimistiske resultatene i barometeret, med 7 prosent på plussiden. Sørvestlandet er mer eller mindre på status quo på 3 prosent. Østlandet har fire prosent. Det er på Østlandet, i region Stor-Oslo, at tallene trekker mest ned, der er fasit minus 8 prosent. 

– Det er tegn som tyder på at det vi har opplevd på Vestlandet er i ferd med å smitte østover, sier Brath. 

Interessant er det å leses at olje- og gass er mest positive på landsbasis, på 17 prosent. elektrisitet, gass- og vannforsyning ligger på 10 prosent. Industri er på bunn med minus 2, et prosentpoeng foran ligger transport og logistikk. Bygg og anlegg på null, det samme med handel og service. Offentlig sektor, jordbruk, jakt og fiske samt finans, forsikring, eiendom og konsulenttjenester ligger alle på 2. 

Langt nede globalt 

Globalt sett er det lenge siden landet har vært så langt nede på lista, ifølge Barth. Vi ligger på 14. plass. På toppen ligger Romania og Tyrkia, men også land som Sverige, Polen og Spania er foran på lista. På jumbo i lista Brath viste frem, er Italia på minus 4, på minus 2 ligger Frankrike og Hellas. 

Neste kvartalstall kommer 8. desember og tar for seg førstekvartalet 2016.

 – Det blir spennende å se. Vi må være optimister og se nye muligheter. Vi har lav arbeidsledighet sammenlignet med veldig mange andre land, sier Brath.