Tøffe tider i vesten

«Det er alvor nå.»
LO-leder Gerd Kristiansen

Sola skinner gjennom regnskyer i sentrale Rogaland. For få dager siden herjet uværet Tor, og muligens er det restene etter sinnataggen som nå dukker unna. 

Men Tor er ingen sak for Rogaland. Vestlandet er vant til røft vær.

Verre er det med det hardføre klimaet i oljebransjen for tiden. Mange er arbeidsledige. Mange permitteres. Mange permitterte begynner å nærme seg oppsigelse. 

Det blir verre for hver dag som går.

Oljebransje-tsunamien gir ringvirkninger. Hoteller i regionen merker at de får færre overnattende og må permittere eller si opp. Restaurantbransjen merker også presset. Også mange andre bransjer i regionen, som ikke driver med olje i det hele tatt, får problemer når oljebransjen er i motvind.

Siden oljebransjen lider sammen med store andre deler av næringslivet i Rogaland, lider også kommuneøkonomien av lavere skatteinntekter. Som igjen fører til at planlagte prosjekter innen konstruksjon og vedlikehold settes på hold. Som ytterligere forsterker problemene for næringslivet.

Det er bare å omstille seg, sier dresskledde forretningsfolk og politikere på Østlandet. IT-bransjen skriker etter folk. Så hvorfor ikke bare konvertere til fra olje-ingeniør til IT-ingeniør og flytte innover til mer sentrale strøk der ikke en gang Tor kan oppsøke dem, spør enkelte.

Vel, så enkelt er det ikke for rogalendingene. De har hus. De har huslån. Mange har for lengst søkt om avdragsfrihet. Krisen har på toppen av det hele sørget for dalende boligpriser. Gjelda ville blitt uoverkommelig om huset skulle selges i dalende boligmarked i Stavanger-traktene og ny bolig anskaffes i Texas-boligmarkedet på Østlandet.

Andre steder går det så trått at unger tas ut fra barnehagen fordi pengene ikke strekker til. Man ser også tilfeller der godt etablerte voksne med flere unger ser seg nødt til å flytte hjem til mor og far.

Med det sagt, Østlandet er heller ikke vernet for denne krisa. Så langt har den spredd seg nordover, ved at selskaper med mindre god råd har startet å legge ned avdelinger oppover landet. 

Det er nok snakk om et tidsspørsmål før den også brer seg innover.

Dette har kanskje begynt å demre for dresskledde, politikere og andre folk i viktige posisjoner på det sentrale Østlandet. Forrige uke var Erna Solberg på besøk i regionen. I starten av denne uka var LO-topp Gerd Kristensen på turné.

Det har imidlertid ikke ført til noe lys i enden av tunnelen ennå. Lys de tror de ser viser seg fort å være møtende tog.

Fagbevegelsen i Rogaland etterlyser handling. De er utålmodige nå. De møter ordet «omstilling» når det slik de ser det strengt tatt heller er snakk om folk som går fra jobb og over til arbeidsledighet.

At det ikke for lengst er iverksatt grep som kan sparke i gang økonomien, provoserer vestlendingene. De fremhever at krisa har vart i et par år allerede. At oljeprisen har falt, er bare et tilleggselement i likningen, det er ikke dét som har gjort at bransjen har gått rett vest.

De møter påstander om positive tegn i Rogaland etter kontraktinngåelser, når nye kontraktinngåelser som regel ikke betyr så mye annet enn status quo – om selskap A får en kontrakt og kan bringe tilbake permitterte, betyr det at selskap B har mistet den og må permittere.

De opplever at Oslo forholder seg til prosent, mens vestlendingene selv må forholde seg til faktiske enkeltskjebner. Per januar er 4,9 prosentandelen av helt arbeidsledige i Rogaland. Antallet er 12.621 personer. En økning på 79 prosent sammenlignet med januar i fjor. Totalt har 30.000 mistet jobben offshore, viser ferske tall. 30.000.

Så hva kunne vært gjort? Det fagbevegelsen i Rogaland og de omkringliggende fylkene tilsynelatende skriker høyest om, er endringer i permitteringsregelverket. Ser de mot høsten og mot 2017, ser de mulige oppdrag. Men når oppdragene kommer, er det ikke sikkert kompetansen er der lenger, ettersom kompetansen måtte sies opp fordi permitteringsregelverkets kvote på 30 uker har utløpt. Både bedriftseiere og arbeidere i oljeindustrien vil derimot midlertidig ha 52 uker.

De føler seg avspist med argumenter om «innelåste arbeidere». Men det er jo ikke som om disse arbeiderne nødvendigvis har noen annen jobb å gå rett til etter å ha fått fyken. Ikke i denne bransjen, i alle fall. Enkelte sier de har søkt tusenvis av jobber i andre bransjer, men får avslag som begrunnes med en frykt for at de vil forsvinne til oljebransjen igjen med en gang pilene snur.

Fagbevegelsen har en bekymring til i det hele: når pilene snur og oppsagte arbeidere kan krabbe frem og søke jobb, ser fagbevegelsen i Rogaland for seg at disse jobbene neppe kommer til å være faste – med ny arbeidsmiljølov og bredere åpning for bruk av midlertidige, blir det nok nettopp midlertidig ansatt disse kommer til å bli.

For øvrig frykter de at permitteringsregelverket har blitt en prinsippsak for regjeringen, at regjeringen – mot all fornuft – derfor ikke kommer til å rikke seg, for å ikke tape ansikt.

Men permitteringsreger er en av mange ting. Andre enklere tiltak er å gjøre vedlikehold nå. Oljeplattformene ruster i det røffe klimaet, så at det trengs vedlikehold er ingen tvil, mener arbeiderne. Og slikt er det godt med tid til nå.

Oljeplattformer som ikke er i bruk, bør plugges. Slike tiltak vil sikre liv i både supplyskip og fagarbeidere, mener flere i fagbevegelsen i Rogaland.

Et annet lavskalatiltak som nevnes er å sette i gang vedlikehold og prosjekter på land, og de trenger ikke nødvendigvis være store. Prosjekter som er satt på pause, bør det trykkes «play» på. 

Skattekutt for de rike hånes, dette er penger AS Norge kunne brukt på vedlikehold, mener arbeiderne. 

– Les grundig før du signerer noe som helst!

EL & IT i Rogaland holdt nylig kurs i permitteringer. Det kommer godt med i disse dager.

Det permitteres over en lav sko på Vestlandet. Folk mister jobben. Rekkene av EL & IT-ere er ikke skånet. Presset på tillitsvalgte er stort.

– En må ikke tegne så dystert bilde av Rogaland, sier folk. Men for dem det gjeler er det ganske alvorlig. Blant dem som må gå som er rundt 60-åra er det krise. Da står AFP i fare, sier Rolf Bersås, leder i EL & IT Distrikt Rogaland.

Distriktet inviterte EL & IT-ere landet rundt til kurs i permitteringer, oppsigelser og nedbemanninger. Det var naturlig nok mange rogalendinger fra offshore-miljøet til stede. Men også arbeidsplasser som EVRY, Telenor og 1880 hadde tatt turen til Sandnes. De har alle førstehånds kjennskap til temaet.

Også ungdommen sliter, påpeker Geir Ove Bernhoff.

– Å sitte på distriktskontoret og se på ungdommen miste jobb er ikke spesielt kjekt, sier han.

Stor misnøye mot regjeringen

Situasjonen har eskalert i vest, spesielt i Rogaland, oppsummerer John Helge Kallevik.

– Men så lenge problemene ikke eksisterer på Østlandet, så «eksisterer» de heller ikke her, sier han.

En opptelling viser at de fleste selskapene representert i rommet går gjennom tøffe tider. Et fåtalls har ikke fått kniven på strupen ennå. Problemene gir ringvirkninger også lokalt, og høye boliglån i kombinasjon med dalende boligpriser gjør at å «evakuere» Rogaland ikke er spesielt aktuelt.

Misnøyen mot regjeringen er stor.

– Vi har en regjering som sitter helt stille i båten og driter i de arbeidsledige. De tror markedet vil fikse det selv, sier Kallevik og rister på hodet.

Han tror heller bedriftene vil utnytte situasjonen ved å gå lenger enn strengt tatt nødvendig.

– Med den nye arbeidsmiljøloven og punktet om midlertidig ansatte, blir det vel slik at bedriftene griper sjansen og sier opp flere enn de trenger å si opp – så kan de heller leie dem inn senere.

Stress ned og still kritiske spørsmål

Deres hovedbudskap på kurset er å be tillitsvalgte være årvåkne. Kallevik sier han har sett mye «texasløsninger» når det gjelder nedbemanninger og permitteringer. Det gjelder å kjenne hovedavtalen og arbeidsmiljøloven godt, eller i alle fall være flink til å slå opp i håndbøkene, formaner han.

Ofte forsøker bedriftene å stresse opp tillitsvalgte så de signerer blindt. Ikke la deg stresse, er budskapet fra Kallevik og Bernhoff.

– Bedriften har dårlig tid. Men det har ikke vi. Still kritiske spørsmål. Ikke godta permitteringer med en gang. Er det mulighet for utleie? Er det forefallende arbeid som kan gjøres? Kritisk vedlikehold internt? Kurs? Alle stener må snus for å begrense permitteringer.

Videre tipser de to om at om det kommer til punktet hvor permitteringer ikke er til å unngå, så vær obs på å notere ned hvor lenge denne unntakstilstanden skal gjelde, så man ikke risikerer å få signaturen fra tillitsvalgt brukt mot seg selv i en annen setting to-tre år frem i tid.

Risikerer å bli lurt

Det er viktig å få lister over ansiennitet, trekker de frem. Der må det også stå detaljer om kompetanse. Sjekk om noen unntak bør tas, om noen på lista for eksempel er aleneforsørger eller har ugunstige helsetilstander.

At ansiennitetsklokka begynner å tikke for lærlinger i det lærlingen blir lærling, er det ikke alle som er klar over. Om en lærling er i fare, bør opplæringskontoret kontaktes. Kanskje kan fagprøven fremskyndes. Og husk at lærlinger har krav på en måned oppsigelse.

Protokoll skal føres. Ikke la deg forlokke til å signere for påståtte enigheter. En protokoll er ikke et referat, påpeker Kallevik og Bernhoff, som advarer om at bedrifter ofte sniker inn masse mellom linjene i lange tekster.

– Signerer du risikerer du å bli lurt opp i stry. Skriv helst teksten selv. Sjekk i alle fall teksten. At det står permittering og ikke oppsigelse, for eksempel. Bedriftene legger ofte inn lurerier, sier Kallevik.

Oppsigelser og nedbemanninger skal ikke blandes

Når det gjelder oppsigelser påpeker Bernhoff at visse punkter må følges. Det må være skriftlig. Arbeidsgiver har lønnsplikt, og arbeideren har arbeidsplikt i oppsigelsestiden – med mindre annet avtales. Du kan ikke permitteres i oppsigelsestiden hvis du ikke selv har sagt opp stillingen.

I tilfeller der det går mot oppsigelse av personer som er i AFP-kritisk alder råder Bernhoff til å gå i dialog med bedriften. Det går for eksempel an å skrumpe ned stillingsprosenten til 20. Da er det verdt å merke seg at biinntekter på si ikke kan overstige det arbeideren tjener på de 20 prosentene hovedinntekt.

Bernhoff understreker at vi har stillingsvern, og at hvem som skal berøres i en nedbemanningsprosess ikke kan gjøres ut fra personlige forhold. Da må det eventuelt være snakk om en oppsigelse.

– Arbeidstaker har stillingsvern. Når arbeidsgiver sier opp, må de være tydelige. Er det snakk om personlige forhold eller bedriftsforhold? Her er det mange som blander epler og bananer, og det gjelder å ha tunga rett i munnen, sier Bernhoff.

En oppsigelse skal være saklig. Saklig kan være skulk, forsentkomming, høyt fravær, klare tilfeller av illojalitet, ordrenekt, underslag/tyveri eller arbeidskapasitet.

– Men når det gjelder arbeidskapasitet er det relevant å se hva slags opplærling og oppfølging vedkommende har fått, påpeker Bernhoff.

Gerd Kristiansen
møtte frustrerte rogalendinger

LO-leder er selv kraftig irritert over manglende regjeringstiltak i Rogaland.

Det klinger i klokketårn i Stavanger. Klokka er slagen 18 og onsdagen nærmer seg torsdag. På folkets hus har et knippe mennesker samlet seg. De skal lytte til LO-lederen snakke, og så skal de snakke til Gerd Kristiansen om hvordan det går i Rogaland. Slik skal rogalendingene og Kristiansen utveksle erfaringer og drøfte realitetsbildet.

Kristiansen har tilbragt starten av uka på rundreise i regionen. I stedet for den planlagte reisen i Asia har hun besøkt selskap i ulike bransjer på Vestlandet, alle med sine problemer. Med seg for å dokumentere besøket hadde hun VG. De besøkte Bilfinger, Apply TB, Halliburton og Berg-Hansen.

– Det er alvor nå, konkluderer hun etter rundturen.

Ser noe annet enn Erna

Det har gått en uke siden en annen høyt-på-strå personlighet var innom for å sjekke regionens tilstand: statsminister Erna Solberg besøkte Stavanger. Kristiansen stiller spørsmål til hva Erna egentlig gjorde på sitt besøk. De to er i alle fall ikke av samme oppfatning om tilstanden i vest, mener LO-lederen.

– Hvem var det egentlig Erna Solberg møtte her forrige uke? Hun slo fast at hun var optimist, at alt gikk bedre nå, sier Kristiansen.

– Jeg har ikke sett det samme som hun har sett. Jeg tror vi kommer til å se at ledighetstallene enda kommer til å stige i denne regionen. Det var en sterk opplevelse for meg å møte permitterte og oppsagte. 

– Skattelettepenger går neppe til nye arbeidsplasser

Kristiansen ser med frustrasjon på skattepolitikken som føres, og mener skattekutt som gagner dem som har mest kunne brukt til å skape tusenvis av nye arbeidsplasser.

– «Vekstfremmende skattelette» er et nyord vi ikke har hørt om før. Effekten tror jeg vi skal få se langt etter. Det er penger som går i eiernes lommer, og ikke til nye arbeidsplasser. Om de ikke går til noen nye biler og båter.

Videre stusser hun på vendingen «omstillingen blir større enn vi hadde trodd». Hun mener «omstilling» er et fullstendig feil ordvalg.

– Vi har drevet med omstilling i alle tider! Er det noe vi kan så er det det! Det å gå fra jobb til ledighet er ikke omstilling, det kalles arbeidsledighet.

Hun undrer også på hva disse grønne arbeidsplassene som man skal omstille seg egentlig er for noe.

– De er nødt til å gi dette litt innhold. Vi får jo ikke svar når vi spør hva de grønne arbeidsplassene er.

Unge og eldre rammes

Kristiansen etterlyser tiltak. Hun hører fra NAV i regionen at det er ungdommer mellom 20 og 30 og folk på 57+ som dermed trolig går glipp av AFP som er hardest rammet.

– Hvor lenge skal de gå, de jeg møtte i går, før regjeringen kommer dem i møte med tiltak rettet mot denne regionen? Hvor lenge skal de vente før regjeringen utvider permitteringsordningen og sørger for at folk kommer i aktivitet?

Hun beskylder statsministeren for å se mer på tall enn på person.

– Det å bli møtt, når du står der og er arbeidsledig, med at det ikke er så ille prosentvis med 4,9 prosent, er ikke noe særlig.

Vanskelig å få folk tilbake

Det blir dyrt for samfunnet å ikke sette i gang treffende akuttiltak, mener LO-lederen.

– Leddiggang har lett for å få feste. Vi må jobbe for å folk i aktivitet slik at de ikke blir sittende hjemme. Ellers blir det mye vanskeligere å få folk ut i arbeid igjen, det sier også NAV, sier Kristiansen.

Om LO-leder Gerd Kristiansen skal gi et snev av honnør til «erkefienden» på motsatt side av eget politisk ståsted, må det være at regjeringen har sagt de skal utarbeide en forskrift så permitterte eller folk på dagpenger kan utnytte tiden til utdanning. Hun håper juristene ikke får blankofullmakt til å skrive forskriften. Da risikerer man en forskrift som blir så rigid at ingen kan ta den i bruk, frykter LO-lederen.

Trøstesløs situasjon

Så får arbeiderne og tillitsvalgte i rommet ordet. Og det blir med ett tydelig at deres største ønske i den desperate situasjonen Vestlandet befinner seg i, er forlenget permitteringsperiode så folk kan beholdes i arbeid til bedriftene atter får oppdrag. Noen venter oppdrag til høsten, andre i 2017. Men da kan det være for seint, kompetansen selskapet har investert i kan ha gått tapt.

– Det er for jævlig at du skal si opp folk med en kompetanse du har brukt tid på å bygge opp, og så håpe at de fremdeles er tilgjengelig. Molbopolitikk, etter mitt syn, sier Arild Håvik, klubbleder i Aker Solutions (Fellesforbundet).

– Det er en trøstesløs situasjon. Vi har ikke noe annet valg enn å si opp.

Han mener det er en skremmende passiv holdning til det hele hos regjeringen, og lurer på hvor mange flere offshore-bransjen som skal måtte gå.

– 30.000 får jaggu være nok. Men det har blitt en politisk prinsippsak for regjeringen. Da blir det vanskelig. Vi burde hevet dem ut av regjeringskontorene. Det blir jo litt vanskelig, men jeg har i alle fall startet nedtellingen til neste valg.

Omstilling i vrangstrupen

Rogalendingene har også satt ordet «omstilling» i halsen, forklarer Ove Iversen, tillitsvalgt fra Rosenberg-verftet og nestleder i Fellesforbundet avd. 25.

– Jeg synes det er et stort problem når representanter fra regjeringen og partiene som danner regjeringen og mange andre fra «andre siden av fjellet» enn her i Rogaland hele tiden sier «omstilling, omstilling, omstilling». Næringslivet har vært i omstilling hele veien. Hvis bedriftene hadde vært like trege med omstilling som denne regjeringen er, så hadde de vært konkurs for lenge siden, sier han.

Situasjonen har pågått i to år, beskriver han. Den nedadgående spiralen startet Statoil «begynte å stramme til skrua», og det skjedde før oljeprisen sank dramatisk. Statoil skulle spare og la press på leverandørindustrien, hevder Iversen.

– Per i dag er det sagt opp over 30.000 i industrien. Og regjeringen har ikke klart å fortelle hva det skal munne ut i annet enn å komme med noen tall. De må kunne fortelle hvor mange flere enn de 30.000 som skal ut av industrien. Skal en stenge av og slå av lyset, eller skal det være en levedyktig olje- og leverandørindustri? Spør Iversen.

Plugging og oppussing av plattformer

Han mener oljeselskapene sitter på det sterkeste kortet. De har olje de kan pumpe og selge. Det gir penger, åkkesom. Leverandørindustrien er derimot uten lønn å betale sine arbeidere om de er uten oppdrag, påpeker han.

– Oljeselskapene må ta det samfunnsansvaret det er å få arbeidet ut så leverandørindustrien har mulighet til å overleve, sier han.

Et tiltak Åge Einar Vae fra Industri Energi-kontoret i Archer foreslår er eksempelvis å plugge brønner.

– Hadde du fått riggene i aktivitet med tanke på plugging av gamle brønner som er en sikkerhetsrisiko, hadde du fått i gang både leverandørindustrien, supplybåtene som nå ligger i opplag og flere andre deler av næringen, foreslår han.

Mens Arild Håvik fra Aker Solutions påpeker at det er hauger av vedlikehold å ta tak i.

– Rusten er vår beste venn ute i Nordsjøen, det humper og går med tanke på å måtte vedlikeholde. Å spare penger på å utsette vedlikehold – den er ikke helt god. Da blir det dyrt å ta igjen.

Misforstått kontrakt-entusiasme

Iversen påpeker videre at optimismen Østlendinger har til nye kontrakter i Rogaland er feilslått. Stort sett er det snakk om kontrakter et annet selskap har fra før. Om den kontrakten signeres med et nytt selskap, betyr det bare at det må byttes om på hvilket selskap som permitterer eller sier opp.

– Det er bare at man bytter hvem som skal stå på Nav, påpeker Iversen.

Han frykter at folk som ryker ut etter at permitteringsklokka har tikket seg tom, aldri i verden kommer til å vende tilbake til fast arbeid, om de vender tilbake til bransjen.

– Bedriftene kommer ikke til å ansette noen fast nå, det kommer til å ansette midlertidig. Vi arbeiderne skal også være med å bidra til kostnadsreduksjoner, men vi kan ikke godta at vi skal bli løsarbeidere av dette.

Lenge til krana stenges

Gerd Kristiansen tar så ordet.

– Jeg tror vi hadde hatt en annen situasjon i dag med den rødgrønne regjeringen som ble kastet for snart tre år siden. Da hadde vi hatt en regjering som var villig til å gå inn med motkonjunkturtiltak, slik man gjorde under finanskrisen. Til og med OECD innrømmer i dag at Norge var nesten det eneste landet som gjorde det greit under finanskrisen.

Kristiansen tror vi må fremsnakke oljenæringen som en næring som faktisk stadig er en stor bidragsyter med midler til velferdssamfunnet, om enn noe mindre enn før.

– Vi skal omstille oss på sikt. Vi kommer aldri dit i olje og gass som vi var. Men fra det til å late som om krana skal skrus igjen i morgen, det er en lang vei. Dem som skal skru igjen krana er ikke født en gang!

Merkes i alle bransjer

Hun varsler at det bare er å starte med valgkampen før Stortings-valg i 2017. Rommet applauderer. Kristiansen sier det skal gjøres en jobb for å nok en gang få til en revidering av arbeidsmiljøloven. Det er ikke sikkert den vil se ut som i 2013, legger hun til, men jobben skal i alle fall gjøres i samarbeid med myndighet og arbeidsgivere, et område der hun ikke akkurat gir sittende regjering terningkast 6.

– Dette handler ikke bare om olje og gass, det handler om hele arbeidslivet. Det handler om manglende skatteinntekter i kommunene fordi folk står uten arbeid. Det merkes i alle bransjer, sier hun.

Med tanke på permitteringsregelverk er LO-lederens ønske at det kommer på plass et regelsett som det er mulig å justere raskt i krisesituasjoner.

Fightere

Overfor Frifagbevegelse skryter hun av rogalendingene.

– Jeg har et inntrykk av en befolkning som ikke gir opp. Det sterkeste inntrykket er hvor arbeidsvillige folk er. De vil være i arbeid. De fighter for å komme seg i jobb igjen.

– Finnes det et magisk tiltak som kunne vært igangsatt rimelig kjapt som kunne fått hjulene i gang?

– Om noe, tror jeg næringsretta tiltak er det viktigste. Å ta de same grepene som ble tatt i 2008 der man brukte offentlig sektor som verktøy for å dempe ledigheten i sentral sektor. Å kjøre inn penger i systemet til vedlikehold, kunne ha hjulpet veldig nå. Regjeringen er nødt til å gå inn med mer målrettede tiltak.

Frifagbevegelse/Nettverk har forsøkt å innhente imøtegåelse av kritikken mot regjeringen som kommer i artikkelen. Men vi har foreløpig ikke fått noen uttalelser fra statsminister Erna Solberg og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. 

Vi ønsket å gi Solberg mulighet til å kommentere eller utbrodere sine uttalelser til NTB der hun sier hun ser positive tegn i Rogaland, og svare for kritikk om at arbeidsledige sees som tall og ikke som individer. Solberg er imidlertid på reise, kan Statsministerens kontor informere, og henviser til Arbeids- og sosialdepartementet.

Listen med kritiske punkter der statsråden gis anledning til å forsvare seg mot kritikken eller forklare sitt ståsted, har Anniken Hauglie ikke tid til å ta tak i, får vi vite. 

Oppdatering klokka 15:57- vi har mottatt en uttalelse fra statssekretær Kristian Dahlberg Hauge:

Når det gjelder permitteringsregler konstaterer statssekretæren i Arbeids- og sosialdepartementet  at regelverket er endret mange ganger, også under denne regjeringen. 

– Vi mener vi har en god balanse med dagens 30 uker: I en tid med omstilling og til dels stor geografisk variasjon i tilbudet av jobber, blir en av oppgavene i 2016 å sørge for at de ledige jobbene og de arbeidsledige finner hverandre. Det viktigste for regjeringen nå er å sørge for nødvendig omstilling i norsk næringsliv og at det skapes nye og varige arbeidsplasser. Dette har vi fullt trykk på, sier statssekretær Hauge Dahlberg Hauge.

Vedlikehold av universitetssykehus

Hauge ønsker å forsikre om at regjeringen følger nøye med på det som skjer på Vestlandet og Sørlandet.

– Både jeg, arbeidsministeren og statsministeren har nettopp vært i Rogaland og senere i februar går turen til Agder. Ja, det er en krevende situasjon der. Men regjeringen bruker altså 4 milliarder på ulike prosjekter for å holde hjulene i gang – tiltakene er målrettet mot de regionene som sliter. Regjeringen legger til rette for nye jobber gjennom et offensivt budsjett og en kraftfull tiltakspakke som vil gi jobber, sier Hauge. 

– Ett konkret eksempel på at tiltakspakken virker i praksis: Vi framskynder vedlikeholdsarbeid på Stavanger Universitetssykehus: Bedrifter har allerede fått oppdraget, og arbeidet starter i neste måned. 7 av 10 kroner går til lønn. Det er arbeidsplasser her og nå. Vi har skrudd opp nivået på tiltaksplasser hos Nav med 4000 for å hjelpe folk tilbake i jobb. Vi foreslår også å gjøre det enklere å kombinere dagpenger med utdanning. Det vil gi flere som nå har mistet jobben mulighet til å komme seg inn på arbeidsmarkedet igjen.

Vil være tett på

Hauge mener skattereformen er blant rammebetingelser for næringslivet som gir grunnlag for flere jobber. 

– Målet med skattereformen for næringslivet er å stimulere til økte investeringer og vekst i fastlandsøkonomien. Mer til næringsrettet forskning er avgjørende hvis vi skal lykkes i omstillingen, og regjeringens storstilte utbygging og opprustning av vei og bane vil også gi arbeid til mange, sier Hauge.

Regjeringen har satt også av midler som gir flere bedrifter muligheten til å kurse ansatte mot nye markeder, forteller han. 

– Regjeringen er opptatt av å være tett på utviklingen, slik at en kan foreta endringer om det er behov for dette. At vi er beredt til å snu oss om, har vi allerede vist med de foreslåtte endringer i budsjettet og dagpengeregelverket

– Viktig å tenke klokt og langsiktig

Olje- og energiminister Tord Lien og hans departement var kjapt ute med tilbakemelding på at de gjerne svarer for det oljefaglige. 

Her er svaret:

«Innstramminger og nedbemanninger er tøffe for de som mister jobben og bedriftenes nærområde. Samtidig må næringen over hele landet tilpasse seg et aktivitetsnivå som har falt betydelig nasjonalt og internasjonalt i den senere tid som følge av oljeprisfallet. De omfattende grepene næringen nå tar for å øke produktiviteten og effektivisere driften bidrar til å sikre framtidig konkurransekraft og arbeidsplasser. Jeg er opptatt av at oljeselskapene aktivt legger til rette for at konkurransedyktig lokalt/regionalt næringsliv kan delta i ulike anbudskonkurranser. Også i nedgangstider som nå er det viktig at oljeselskapene opptrer klokt og tenker langsiktig.»

– Uhensiktsmessig med brønnplugging som motkonjunkturtiltak

Tord Lien forteller også:

«Oljeindustrien er en syklisk bransje. Hovedansvaret for å håndtere markedsmessige svingninger og lønnsomhetsutfordringer ligger hos næringen selv. Mitt hovedanliggende er å legge til rette for en positiv langsiktig utvikling. Det vil legge til rette for gode arbeidsplasser over hele landet. Det er derfor avgjørende å videreføre en stabil og forutsigbar politikk som gjør norsk sokkel til et attraktivt sted for petroleumsvirksomhet. 

Tilgang på nytt, attraktivt areal er en bærebjelke i regjeringens politikk, og avgjørende for den langsiktige aktiviteten på norsk sokkel. Regjeringen har gitt næringen rekordstore tildelinger, og nylig tildelte vi nytt areal i TFO 2015. Oljeselskapene viste stor interesse, og med tildeling i 56 utvinningstillatelser ble denne TFO-tildelingen den nest største noensinne på norsk sokkel. Vi har også utlyst og fått søknader på nytt leteareal i 23. konsesjonsrunde. 26 selskaper har levert søknader, og det er skarp konkurranse om mange av de utlyste blokkene.»

Han fortsetter:

«Regjeringen satser på utdanning, teknologiutvikling og forskning slik at petroleumsnæringen har mulighet til å holde på kompetansen og bli mer konkurransedyktig i nedgangstider. I statsbudsjettet for 2016 øremerker vi 155,5 millioner kroner til dette formålet gjennom DEMO 2000-programmet. Dette er en styrking på 100 millioner kroner. Også på andre måter støtter vi opp om industrien, blant annet gjennom Intsoks arbeid for internasjonalisering av industrien. 

Når det kommer til spørsmålet om brønnplugging stilles det klare krav i regelverket til hvordan og når brønner skal sikres, overvåkes og plugges. Innenfor disse rammene har selskapene et ansvar for at virksomheten utøves på en forsvarlig og sikker måte, også når det gjelder plugging av brønner. Det er lite hensiktsmessig å endre regelverket for å bruke plugging av brønner som konjunkturtiltak. Det er viktig å huske på at en brønn er en stor investering, og brønner som ikke er plugget representerer et potensial for økt utvinning av olje og gass. 

Når det er sagt er det samtidig slik at det pågår det kontinuerlig plugging av brønner på norsk sokkel, og de fleste upluggede brønner er i bruk. Ifølge Oljedirektoratet skal det plugges om lag 40 til 50 brønner per år de nærmeste årene. Rettighetshaverne vil i de nærmeste årene således bruke betydelige midler på plugging.»