I ett jafs nede på 322 meters dyp henter en glinsende grabb opp en bit av sjøbunnen i byfjorden i Bergen. SAM-Marin avdekker både forekomst av giftstoffer, og kartlegger artsmangfoldet.
Av Andreas R. Graven
SAM-Marin i Uni Research Miljø har overvåket og undersøkt miljøforhold i byfjorden siden første halvdel av 1970-tallet. Fortsatt utfører de oppdrag i miljøovervåkningsprogrammet Byfjordsundersøkelsen for Bergen kommune.
Det er tidlig høstmorgen. Båtfører Bjarte Espevik i det hurtiggående arbeidsfartøyet Scallop signaliserer avgang fra kaiområdet på Marineholmen.
Speedsjarken sklir sakte under Puddefjordbroen, så økes farten etter hvert.
Noen minutter senere er de framme ved en av dagens målestasjoner, like ved Askøybrua. På dette punktet på bergenssiden av brua, er det tatt prøver siden 1973.
Hensikten med overvåkningsprogrammet Byfjordsundersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene, og finne ut hvor stor påvirkningen er fra utslipp fra avløp og annen menneskelig aktivitet.
- Dette skal være et hjelpemiddel ved vurderingen av planlagte utslippssteder for avløpsvann, og i vurderingen av effekter av tiltak fra kommunens side, sier marinbiolog Stian Ervik Kvalø i SAM-Marin.
Om bord er Kvalø og marinbiolog Linda Bjelland Pedersen klare for tokt.
- Marine miljøundersøkelser er viktige fordi de dokumenterer miljøtilstanden i en resipient opp mot gitte parametere for å gi en forståelse av om området er påvirket, eller ikke, av menneskelig eller annen aktivitet, fortsetter Kvalø.
Med litt hjelp fra båtfører Bjarte festes grabben til en flere hundre meter lang gul line. Det hele holdes i riktig posisjon av en stødig løftearm forut i båten.
Sedimentprøvene
gir viktig informasjon
om miljøforholdene
Resultatene av slike miljøundersøkelser som SAM-Marin gjør, er viktige i forvaltningsspørsmål.
- En enkeltstående undersøkelse vil gi et innblikk i resipientens tilstand og undersøkelser på samme sted over en viss tidsperiode vil kunne fange opp endringer over tid, sier Stian Ervik Kvalø.
Forskerne i SAM-Marin foretar undersøkelser av sjøbunnen i fjorden hvert år. De kartlegger blant annet mangfoldet av bunndyr når det tas prøver med van Veen grabb.
Så slippes linen løs, grabben treffer vannflaten og det bærer ned i det mørke dypet - til 322 meter for å være nøyaktig.
Noen minutter senere er grabben oppe i dagen igjen med en prøve fra havbunnen, på en størrelse av 0,1 m².
- Piggene som stikker opp av sedimentene er børstemark, sier Kvalø.
Artssammensetningen i prøvene gir forskerne viktig informasjon om miljøforholdene per nå, og det siste året.
Forskerne samler også inn sedimentprøver for å undersøke forekomst av giftstoffer, som Tinnorganiske forbindelser, klorholdige stoff (Polyklorerte bifenyler - PCB7), giftige polyaromatiske hydrokarboner (PAH16), og tungmetaller.
Kvalø tapper ut overskytende vann, fisker deretter fram en liten spade. Den stikker han cirka 1 cm ned i sedimentet, og legger prøver i poser.
Disse tas med tilbake til laboratoriet og fryses ned før det senere tas analyse.
Undersøkelsesprogrammet SAM-marin utfører for Bergen kommune i Byfjordsundersøkelsen, omfatter en rekke forskjellige typer prøvetaking.
Prøver av vannsøylen er et annet eksempel, der det blant annet undersøkes for innhold av oksygen og næringssalter. I tillegg kommer det det du har lest om nå: prøveuttak av sjøbunnen, der forskerne undersøker både artsmangfold og hvilke giftstoffer som forekommer.
MARINBIOLOGISKE UNDERSØKELSER
SAM-Marin ved avdelingen Uni Research Miljø i forskningsselskapet Uni Research AS, har foretatt marine miljøundersøkelser siden 1970, og gjennomfører marine miljøundersøkelser og miljøovervåkning på oppdrag fra kommuner, oljeselskap, bedrifter og oppdrettere.
SAM-Marin er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking, taksonomiske analyser av bløtbunnsfauna, litoralundersøkelser og faglige vurderinger og fortolkninger under akkrediteringsnummer TEST157 Les mer hos SAM-Marin.
