Under overflaten

Tekst og foto: Vetle Daler

– Vi bidrar til at havet forblir sunt, slik at vi kan fortsette å hente ut ressurser som fisk og skalldyr, forteller Emma Källgren (30). Hun er marinbiolog, Parat-medlem og avdelingsingeniør ved Institutt for Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø. 

Havets økosystem 

Når klimaet endrer seg, endrer også livet i havet seg. Nye arter, som taskekrabbe, vandrer nordover. Det samme gjelder torsken. Andre arter, som kongekrabbe, kommer til kysten vår fra nord og vandrer sydover og vestover.
– Havet har et eget økosystem, forstyrres det, er det trolig ikke gunstig for fisket. Vi jobber med å dokumentere det som skjer i havet og på bunnen, sier Emma Källgren.

Oljetanker på grunn

Høyere havtemperatur fører til mindre is, som igjen fører også til mer skipstrafikk i nord.
– Vi ser på hva som skjer med hele økosystemet når temperaturen stiger og skipsfarten øker. Hva skjer for eksempel med bunnfaunaen? Hva skjer den dagen en oljetanker går på grunn? Selv om det ikke skjer en ulykke, fører økt skipsfart uansett til økt utslipp av diesel og miljøgifter, påpeker Emma Källgren. 

Dissekerer kongekrabbe

Blant det Emma Källgren og hennes kolleger forsker på, er kongekrabbenes utbredelse. Da Parat-bladet besøker marinbiologen på laboratoriet i Tromsø, er hun i full gang med å dissekere en kongekrabbe. Skallet måles, åpnes, og magesekken hentes ut. Den blir så sendt til videre analyse.

– Dette prosjektet handler om å finne en måte å aldersbestemme krabbene på, forteller hun.

– Vi har også forskning på Svalbard, hvor vi nylig har funnet blåskjell. Dette er også et tegn på at temperaturen i havet endrer seg.

Forskning og politikk

Resultatene av forskningen som foregår ved instituttet får både direkte og indirekte konsekvenser for norsk havbruks- og fiskeripolitikk. Forskningen brukes både som grunnlag for de store linjene i Norges utnyttelse av havressursene i nord, og som bakgrunn for helt konkrete politiske beslutninger. For eksempel når det gjelder rekefiske.

– Basert på det vi finner ut på våre forskningstokt kommer universitetet med en anbefaling til fiskerimyndighetene for hvordan man bør drive reketåling, og for hvor store kvotene bør være, sier Emma Källgren. 

Ulke og tiskjegg

Hun er en del av en forskningsgruppe som jobber med arktisk marinsystemøkologi, og samarbeider med en rekke norske og internasjonale forskningsmiljøer. Ved instituttet arbeider nesten like mange utenlandske forskere som skandinaviske.

– Det går like mye på engelsk som på norsk. Eller svorsk for min del, forteller Emma Källgren, som opprinnelig er fra Sverige, med utdannelse fra både Australia og Tromsø. Masteroppgaven hennes i biologi handlet om fiskeartene ulke og tiskjegg. Interessen for havet og livet i havet har hun hatt siden hun vokste opp i byen Köping, nær den svenske østkysten. Siden bar det til kystbyen Lysekil og deretter til James Cook-universitetet i Australia. Der fikk hun blant annet oppleve å dykke ved korallrevet Great Barrier Reef.

– Koraller var ikke min interesse. Dyrelivet i havet i arktiske farvann virket mer spennende, sier hun.

Ut i felten

Dermed bar det til Tromsø, hvor har bodd siden 2010.
– Jobben min er veldig variert, og jeg er veldig fornøyd med at jeg havnet her, sier hun.
I tillegg til laboratoriearbeid og mange timer ved pc-en på kontoret, har Emma Källgren et visst undervisningsansvar på instituttet. Men det gjeveste er å reise ut i felten. 
– Jeg er mye ute i felt, minst to til tre måneder i året. Det kan være alt fra dagsturer til to ukers tokt med et av universitetets forskningsfartøyer.

En eventyrer

Nylig gjennomførte hun et forskningstokt til Porsangerfjorden, og i mai står to uker til Svalbard og Barentshavet på programmet.
– Her skal vi se på hvordan dyrelivet under isen i nord arter seg. I juni blir det undervisningstokt til Kirkenes, hvor vi ser på fisk, bunndyr, tar vannprøver og går i land og ser på forskjellige dyr og planter. Her ser vi på alt fra mikroskopiske organismer til store pattedyr, forteller Emma Källgren, og legger til.
– Jeg er nok litt av en eventyrer. 

Fakta:

Universitetet i Tromsø (UIT – Norges arktiske universitet)
Vekst i nord er basert på økende bruk av naturressurser. UiT skal utvikle kunnskap om:

· Økonomisk, kulturelt og folkerettslig samspill mellom tradisjonelle og nye næringer

· Bærekraftig bruk av marine ressurser, herunder fiskeri, havbruk og marin bioteknologi

· Betingelser for bærekraftig bruk av natur til næringsutvikling

Institutt for Arktisk og Marin Biologi
· Institutt for arktisk og marin biologi (AMB) er et faglig bredt biologisk institutt med åtte forskningsgrupper.

· Instituttet ble etablert i 2009 ved en fusjon av tre biologiske enheter ved UiT Norges arktiske universitet.

· Biologi i nordlige økosystemer og Arktis har et tyngdepunkt ved instituttet, som ivaretar forskning og utdanning fra gen/celle til organismer og økosystemer.

· Instituttet driver grunnforskning, næringsrettet og forvaltningsrettet forskning med et sterkt fokus på Nordområdene. 

· Instituttet har samarbeid med regionale institusjoner som Framsenteret, Havforskningsinstituttet og Bioforsk og et omfattende internasjonalt forskningssamarbeid.

· Dette bidrar til å gjøre AMB til en kunnskapsleverandør for forvaltning av biologiske ressurser i nordområdene. 

Kilde: uit.no

Les mer: