Norges første opptrekksrobot for cytostatika er i arbeid ved avdeling tilvirkning på Sykehusapoteket i Oslo, Radiumhospitalet. Den italienske damen har fått navnet Monte Bella og omtales som både dyktig, vakker og litt streng.
Tekst: Kristin Rosmo; Foto hovedbilde: Bent Imer, Giclee Lab AS
På vei ut fra heisen i sjuende etasje lyser et oransje, spiralformet «menneske» opp den store, hvite veggen foran oss. Leder for avdeling tilvirkning ved Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet, Lise Raanes Rødøy, forteller gladelig om det splitter nye kunstverket av Farnoosh Shahamatdar.
– Ideen med figuren er å illustrere at her inne arbeider menneske, vitenskap og teknologi tett sammen, sier hun før hun åpner døren til de lyse og flotte lokalene avdelingen hennes flyttet inn i på nyåret.
Lønnsomhet og produksjon
Vi befinner oss i det nye OCCI-bygget ved Radiumhospitalet. OCCI, Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, er en forskningsbasert industriklynge innenfor biomedisinsk kreftdiagnostikk og behandling. Hovedoppgaven til avdeling tilvirkning er cytostatikaproduksjon og produksjon av antistoffer til kreftbehandling ved Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Pasientene må ofte følge svært spesialiserte kurregimer.
– Vi lager mange spesielle kurer med flere ulike tilsetninger og produserer rundt 26 000 kurer i året, sier Raanes Rødøy.
Avdelingen deltar også for tiden i rundt 60 aktive kliniske studier med tilberedning av preparater til utprøvende behandling, både cytostatika, antistoffer og vaksiner. Dette er arbeidsplass for tolv apotekteknikere, ti farmasøyter og to operatører.
I forbindelse med beslutningen om at avdeling tilvirkning skulle flyttes fra kjelleren i sykehusapoteket hit til de nye lokalene i OCCI-bygget, vedtok styret i Sykehusapotekene å gå til anskaffelse av en cytostatikarobot ved avdelingen. Etter en omfattende, internasjonal anbudsprosess rundt millionkjøpet falt valget på en robot av typen Apoteca Chemo fra firmaet Loccioni i Italia.
– Anskaffelsen omfatter også en opsjon på kjøp av ytterligere to roboter av samme type. Isolert sett er det ikke den teknologiske investeringen som er størst. Når vi skal se på lønnsomheten i prosjektet, må vi også ta hensyn til at personalressursene rundt en slik anbudsprosess og implementering utgjør omtrent det dobbelte av hva de tekniske kostnadene er. Det er et mål at alle våre investeringer går i pluss etter maksimum åtte år, sier prosjekteier og driftsdirektør i Sykehusapotekene, Bente Hayes.
Den italienske roboten ble raskt døpt Monte Bella
– Navnevalget var enkelt. Radiumhospitalet holder til på Montebello helt vest i Oslo. Høyt her oppe i sjuende etasje kan vi dessuten si at vi befinner oss høyt til fjells, som «monte» heter på italiensk. Siden roboten er italiensk og veldig vakker, falt det oss naturlig å kalle henne «Monte Bella». Når hun oppfører seg pent, går hun gjerne bare under navnet «Bella», sier avdelingsleder Raanes Rødøy.
Resultatet av handelen med italienerne materialiserte seg i fjor vår, da Monte Bella ankom lokalene på aller luftigste måte.
– Hun kunne definitivt ikke ta heisen opp til oss. Hun er en tungvekter på 1,4 tonn, og for å få henne på plass måtte det bygges et eget stillas her ute, og fasaden måtte fjernes der hun skulle inn. Det var spektakulært, men det hele gikk veldig greit, forteller rådgiver i Sykehusapotekene og ingeniør i «prosjekt Monte Bella», Kristoffer Olavesen.
Monte Bella er Norges første opptrekksrobot for cytostatika. Hun har imidlertid en robotkollega i København, hvor de har flere års erfaring med bruk av en tilsvarende robot til cytostatikaproduksjon. Den unge robot-damen er helt avhengig av å samarbeide med kolleger for å kunne gjøre det som forventes av henne. To av dem er apotekteknikerne og superbrukerne Irene Ovland og Torhild Sandboe Sauro.
Superbrukere med solid erfaring
– Det er utrolig spennende å få være med på noe som er helt nytt i Norge, det er rett og slett litt stas. Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle få en slik mulighet noen gang, og føler meg ærbødig over tilliten jeg er blitt vist ved å få være superbruker i dette prosjektet, sier Sandboe Sauro.
Etter 26 år på samme apotek på Strømmen så hun seg for snart fire år siden om etter litt forandring og nye utfordringer, noe hun altså har fått. Med seg på superbruker-laget har hun Ovland, som har 14 års erfaring fra produksjonsavdelingen på sykehusapoteket.
– Jeg har lang erfaring med cytostatikaproduksjon, men å produsere cytostatika ved hjelp av robot er helt nytt for meg også. Det er flott å se hva teknologien kan utrette, og jeg er veldig imponert over hva Monte Bella får til, sier hun.
Begge de to superbrukerne har nylig fylt 50 og mener det er flott at de har fått denne muligheten til å lære noe helt nytt, og at de er blitt satset på i voksen alder.
Vakker og klok kollega
Høsten i fjor ble brukt til å sikre at Monte Bella oppfylte alle kvalitetskrav før hun fra februar i år kom i gang med ordinær produksjon.
– Høsten ble brukt til installasjon av data, teknisk kontroll og validering av produksjonsprosessen. Valideringen har også omfattet testing av renhet i selve produksjonskammeret og at roboten holder GMP-standard (Good Manufacturing Practice). Det ble mange lange dager, men Monte Bella besto alle testene, sier prosjektingeniøren.
Olavesen har ledet arbeidet med valideringen sammen med en italiensk ingeniør. I perioden rundt nyttår har det blitt gjennomført opplæring i bruk av Monte Bella, og i den forbindelse har den italienske prosjektlederen vært på plass.
– Det har vært spennende og utfordrende å lære å bruke roboten. Den italienske prosjektlederen, som har stått for opplæringen, er svært pedagogisk og flink til å lære fra seg og lett å forstå. Det meste av opplæringen har foregått på engelsk, sier han.
De to superbrukerne skryter uhemmet av sin nye «kollega» og har blitt glad i henne, selv om det også kommer frem at Monte Bella av og til kan være litt streng.
– Monte Bella tillater ingen feil. Da piper hun og sier ifra, sier Ovland.
Men den nye kollegaen ved avdelingen gjenkjenner alle stoffer ved at hun måler høyde og vekt på hetteglassene, samt bruker bildegjenkjenning for å kvalitetssikre at det er riktig stoff. For at parameteren med vekt skal bli riktig, er også tetthet på alle stoffene lagt inn i databasen. Hun vet også når det første stikket i hetteglasset skjedde, hvor lenge glasset kan brukes etter at det er åpnet, og hvor mye som er igjen i det.
– Når hun er ferdig, viser hun oss resultatet og ber oss for eksempel om å se at alt tørrstoff er riktig oppløst. Alt dette gjør hun med de mest feminine og elegante bevegelser, sier Sandboe Sauro.
Bedre HMS og pasientsikkerhet
Det ligger an til å bli et travelt år for Monte Bella. Hver dag produserer avdelingen rundt 100 cytostatikaposer.
– Vi regner med at Monte Bella nå i starten kan produsere rundt 20 prosent av den totale produksjonen ved avdelingen, for så gradvis å øke på mot vårt mål om at 60 prosent av produksjonen skal inn i roboten. For å klare det er vi avhengig av det nye regionale bestillingssystemet som er en del av det digitale fornyingsprosjektet i Helse Sør-Øst. Vi regner med at dette er på plass i 2017. Da skal vi klare å nå dette målet, sier avdelingsleder Raanes Rødøy.
Hun mener den store investeringen vil svare seg økonomisk på sikt. I tillegg er investeringen viktig både for pasientsikkerhet, HMS og forebygging av belastningsskader hos operatører.
– Min erfaring så langt er at arbeidsstillingen blir mye bedre og belastningen mindre. Jeg har etter mange år med manuell produksjon i isolator fått slitasjeskader i nakke og skuldre. Nå sitter jeg imidlertid minimalt, har helt andre arbeidsstillinger og får avlastning for arbeid som for eksempel sprøyteopptrekk, sier Ovland.
Frykter ikke for arbeidsplassene
I vinter har dagspressen gjennom flere artikler formidlet at roboter i fremtiden vil kunne forbedre og forkludre både arbeidsliv og fritid. I en artikkel i Aftenposten stiller partner i Infuture, Camilla Tepfers, spørsmålet som brenner på manges tunger når vi ser at robotene kommer – «jo smartere robotene blir, jo større er vel faren for at de tar over jobbene våre»? Etter hennes mening gjør de ikke nødvendigvis det. Hun mener at roboter like så vel kan utfylle oss mennesker ved å ta jobber hvor menneskelige ressurser ikke strekker til, jobbe side om side med oss for å avlaste for eksempel med tunge løft eller ta jobber som er farlige eller krevende. Disse synspunktene støttes av superbrukerne ved avdeling tilvirkning på sykehusapoteket ved Radiumhospitalet.
– Monte Bella tar faktisk ikke jobbene fra oss. Det må alltid være apotekteknikere der til å betjene henne, sammen med en farmasøyt. Hun har vært en positiv tilvekst på arbeidsplassen og har gitt oss mulighet for å tenke fag på en helt ny måte. Vi er klare for å samarbeide med teknologien, sier Sandboe Sauro idet hun utførlig og sikkert gjennomfører avslutningsprosedyren for Monte Bella denne februardagen.
