En skikkelig grisejobb

– Du kan ikke være redd for blod 
hvis du skal gjøre denne jobben, 
sier Ole Kristian Bakstevold. 

Hver eneste dag er Mattilsynets ansatte på plass på Norturas slakteri ved Tønsberg. Ole Kristian Bakstevold er kjøttkontrolltekniker og førsteinspektør ved slakteriet.

Tekst og foto: Vetle Daler

– Det er ganske spesielt, det vi driver med. Du kan ikke være redd for blod hvis du skal gjøre denne jobben, sier Ole Kristian Bakstevold (52). Totalt sju teknikere og veterinærer fra Mattilsynet har sin faste arbeidsplass ved slakteriet. Deres jobb er å sørge for at lover, forskrifter og annet regelverk overholdes.

– Det viktigste Mattilsynet gjør, er å kontrollere at avlivingen foregår humant, at dyra ikke føler smerte, forteller Bakstevold, som også har ansvaret for å påse at de ansatte følger hygieneregler og arbeidsrutiner.

Blod og svineskrott

I den store slaktehallen er den en markant, men overraskende svak lukt av blod og svineskrott. Før grisene kommer på rad og rekke inn i slaktehallen, har de blitt avlivet og skåldet. Før og under selve avlivingen er det veterinær som utfører kontrollen. Det skal alltid være veterinær til stede på anlegget ved slakting.

– På mange måter er det vi som lærer opp veterinærene i det praktiske, mange av dem kommer rett fra skolen og har ikke erfaring fra slakteri, forteller han.

Når dyra er avlivet tar Bakstevold og de andre kjøttkontrollteknikerne over. I slaktehallen fjernes innvoller og innmat, grisene deles i to og går videre til skjæring i skjærehallen. Det er i slaktehallen at kjøttkontrollteknikerne fra Mattilsynet bruker mest tid.

– Vår oppgave her er å godkjenne dyra til menneskemat, med mindre noe avviker fra det normale. Da må vi tilkalle veterinær, som avgjør om dyret er uegnet for menneskemat, forteller han.

Ragnar Andersen, Anne Gro Larsen-Engelund og Ole Kristian Bakstevold kontrollerer hundrevis av gris hver dag.

Kontrollerer hvert dyr

Midt på slaktelinja står Ragnar Andersen og Anne Gro Larsen-Engelund, to av Mattilsynets ansatte ved slakteriet.

– Det er ikke mange som vet at vi kontrollerer hvert eneste dyr som slaktes, sier Anne Gro Larsen-Engelund.

– Hvis vi finner graverende tilfeller, for eksempel der dyra har større skader, sender vi inn bekymringsmelding til vårt kontor. Våre kollegaer reiser da ut samme dag eller dagen etter får å utføre tilsyn med den aktuelle svineprodusenten, forteller Bakstevold. Mens Parat-bladet er på besøk, må en gris kasseres på grunn av sykdom som avdekkes på slaktelinja.

 – Vi finner stadig små avvik, men det er ikke så ofte at et helt dyr må kasseres, sier Bakstevold.

Røff humor

De tre inspektørene skryter av miljøet ved slakteriet.

– Vi har et godt arbeidsmiljø, med lavt sykefravær og en spøkefull tone med litt røff humor, sier Bakstevold.

– Hvis ikke hadde vi ikke overlevd, skyter Anne Gro Larsen-Engelund inn.

For det kan være tøft å jobbe lange økter blant blod, innvoller og griseskrotter i en endeløs rekke. At dyra har vært levende bare minutter før de kommer inn i hallen, tenker man ikke så mye over, i følge Ragnar Andersen.

– På mange måter er det lettere å forholde seg til døde dyr enn levende, mener han.

– Respekt for liv er viktig, men vi står ikke med tårer i øyekroken her i slaktehallen. Å se døde dyr, blod og innvoller er en del av jobben.

Mellom 850 og 1200 dyr slaktes hver dag ved Norturas slakteri ved Tønsberg.

Slakter 180 dyr i timen

Til Nortura-anlegget i Tønsberg kommer gris fra hele Østlandet, og hver dag slaktes mellom 850 og 1200 dyr. Vegg i vegg med slakteriet ligger Norges største pølsefabrikk, og her produseres også store mengder leverpostei.

– I slakteriet jobbes det i tre økter hver dag, og på det meste slaktes 180 griser i timen, forteller Ole Kristian Bakstevold.

Tidligere ble det også slaktet storfe og sau i hallen. Den produksjonen er flyttet til andre slakterier, som følge av rasjonaliseringen og effektiviseringen som har skjedd de siste årene.

– Jeg savner storfe og sau, det førte til mer variasjon i arbeidet, sier Bakstevold.

Utdøende rase

Både antall ansatte i Mattilsynet og antall kjøttkontrollteknikere har falt de siste årene.

– Vi er en utdøende rase, det blir færre og færre av oss, forteller Bakstevold.

Årsakene er blant annet at antall slakterier går ned, og at kontrolloppgavene blir mer og mer overlatt til bedriftene selv. Mattilsynet baserer seg i større og større grad på stikkprøvekontroll. Dette er blant annet innført der det slaktes fjærkre og produseres hvitt kjøtt.

– Å basere seg på stikkprøver er noe ganske annet enn det vi gjør her. Jeg er ikke tilhenger av den utviklingen, sier Bakstevold, og legger til:

– Alle de ansatte ved slakteriet jobber på akkord. Tempoet er større enn før, og desto større er behovet for tilsyn og kontroll. På den annen side er Nortura veldig opptatt av å ha god kontroll, og lager egne regler som ofte er strengere enn myndighetenes.

Dirigent

Utviklingen har også ført til at arbeidsoppgavene til inspektørene fra Mattilsynet har endret seg. Mens kjøttkontrollteknikerne tidligere gjorde mer manuelt arbeid med kniven, er det i dag observasjon som er hovedoppgaven.

– Det er litt synd at vi bruker kniven mindre enn før. Nå fungerer jeg mer som dirigent og kontrollør, til frustrasjon for enkelte. Jeg ser at folk strammer seg opp når jeg kommer inn, sier Bakstevold, og fortsetter:

– Jeg er ikke her for å få venner, men for å sørge for at lover og forskrifter følges.

Han skynder seg å legge til at han møter mange hyggelige mennesker i jobben.

– Jeg prøver å kommunisere med dem på en ordentlig måte. Vi er ikke ute etter å «ta» personer, men først og fremst å avdekke systemfeil, sier han.

Store endringer

I følge Bakstevold er det stor forskjell på avliving av dyr før og nå.

– Det er blitt så bra, det er en helt annen hverdag på slakteriet nå enn tidligere. Det er strengt, og vi har derfor få store avvik, sier han.

Ole Kristian Bakstevold er utdannet slakter med svennebrev, og har vært i bransjen siden 1982.

– Etter 13 år som slakter tok jeg videreutdanning til kjøttkontrolltekniker, og nå har jeg vært kjøttkontrollen siden 1990, forteller han. Da han begynte i kjøttkontrollen var tilsynet kommunalt, deretter interkommunalt, før staten tok over ved etableringen av Mattilsynet 2004.

– Jeg trives godt her, og ser ingen grunn til å bytte jobb, sier Bakstevold. Han avslører imidlertid at han også har en bijobb.

– Jeg driver med honning, og har 200 bikuber hjemme i Holmestrand. Så inspektørjobben er egentlig bare hobbyen min, humrer Ole Kristian Bakstevold.

Fakta:

Mattilsynet er et statlig, landsdekkende forvaltinngsorgan som er med på å sikre forbrukerne trygg mat og trygt drikkevann.

Mattilsynet skal fremme folke-, plante-, fiske- og dyrehelse, miljøvennlig produksjon og etisk forsvarlig hold av fisk og dyr.

Mattilsynet har også oppgaver når det gjelder kosmetikk og legemidler, og fører tilsyn med dyrehelsepersonell.

Mattilsynets roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettlede om regelverk, føre et risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap.

Mattilsynet skal gi faglige råd til Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Mattilsynet har 1345 ansatte, hvorav 84 er Parat-medlemmer.

(Kilder: mattilsynet.no, Forvaltningsdatabasen)

Fakta:

En kjøttkontrolltekniker utfører kontroll av kjøtt ved et slakteri. Han/hun ser etter skader og patologi i skrottene, og utøver tilsyn etter hygienereglementet for slakterier.

Kjøttkontrollteknikeren er assistent til tilsynsveterinæren og er ansatt i Mattilsynet.