I Norge dør de fleste av oss på sykehjem. Bare 14% av oss dør hjemme. Enda færre av oss dør på hospice. Det er på tide å snakke åpent, ærlig, og folkelig, om døden. Samt hvor, og hvordan, vi dør...
På den internasjonale dagen for omsorg for døende, så stiller vi spørsmålet: Hva med Norge? Utenlands har hospice blitt den gyldne regel. Et respektert og egnet sted der de døende får den gode omsorg, pleie og oppmerksomhet når vi skal dø. Her hjemme har vi kun fire hospice. Hospice Lovisenberg, Hospice Sangen, Hospice Stabekk og Hospice Austjord. Disse stedene høster lovord fra pasienter og pårørende. Disse stedene er et godt sted å leve, før man dør.
Når det er sagt, så er det svært få pasienter som får mulighet til å dø på et hospice i Norge. Ja, vi trenger flere hospice, men statsbudsjettet for neste år nevner ikke hospice med et eneste ord. Det betyr i klartekst at etablering av flere hospice, er en sak som ikke har tilslutning - per i dag. Dette til tross for interessegrupper som hevder at politikerne nå støtter "hospicesaken". Hvorfor skjer det da ingenting? Hvor mange år på rad skal det hevdes at "Nå skjer det" - når det ikke skjer...?
Kall en spade for en spade. Gi oss en omsorg for døende, som setter pasientens og pårørendes behov i fokus. Uansett hvor vi dør.
Når politikerne velger å ikke bevilge penger til flere hospice, så må sykehjemmene få økt kunnskap og personale, til at døende kan ende livet i en trygg havn. Uansett om du er kreftsyk, dement, psykisk utviklingshemmet, eller er rammet av ALS, kols, hjertesykdommer - eller høy alder. Det må lovfestes at enhver kommune må drifte en lindrende. De døende kan ikke vente i årevis, på flere hospice.
Folk dør hver eneste dag - også i Norge. Derfor må lindrende enheter bli en lovpålagt tjeneste for alle kommuner. Det vil være første skritt på veien for en forbedret omsorg for døende. Dette fordi det i fremtiden uansett ikke vil komme hospice i alle kommuner. Det hjelper ikke innbyggerne i Tromsø at det kommer hospice i Bergen, Moss, eller Alta. Derfor er lindrende enheter i kommunene veien å gå. Alle mennesker må være sikret en god omsorg. Uansett hvor de bor.
Det finnes mye god omsorg ved livets slutt i Norge, men det finnes også steder som ikke er hva det burde være. I stedet for å gå og vente i årevis på flere hospice, så må vi gjøre noe NÅ, for å styrke omsorgen for døende.
La oss lære av de fire flotte hospicene vi har. Fransiskushjelpen i Oslo, de ambulerende palliative teamene i helseregionene, de lindrende enhetene i kommunene, - og de gode sykehjemsavdelingene. Alle disse sitter på kunnskapog erfaringer, som skal til for å løfte omsorgen for døende.
Vi mennesker har sammensatte behov. Fysiske, psykiske, sosiale og åndelige. Det er ikke bare hvor vi skal dø som er viktig, men også innholdet i omsorgen må få et større fokus. Den siste tiden må ikke bare handle om hvor du skal dø..
Omsorg for døende handler om å bli sett, hørt og respektert. Enten man dør på hospice, sykehjem, sykehus - eller hjemme.
I dag markeres den internasjonale dagen for omsorg for døende. En dag som antagelig ikke får noe oppmerksomhet - verken i media eller hos politikerne.
Vi må se realiteten i øynene. Norge er ikke klar for å sette av finansielle ressurser til flere hospice. Det bevitner forslaget om neste års statsbudsjett. På lik linje som de foregående år.
Styrk sykehjemmene. Opprett lindrende enheter - i alle kommuner.
Vi har ikke tid til å vente. Folk dør hver eneste dag. - Selv om det er den internasjonale dagen for hospice - og omsorg for døende..
