Julen kan være en prøvelse for de som har mistet en av sine nærmeste, og sorgen blir ofte enda større ved høytidene. Ekstra vanskelig kan det oppleves, dersom dette er den første julen uten en nær venn eller et nært familiemedlem. Sorgen kan ofte forsterkes ved å bli fortalt at dette kommer du deg over. At livet går videre. At du ikke skal dvele ved fortiden.
Respekter dine egne følelser. Om du føler at livet ditt er satt på pause, så kjenn på sorgen. Den tar sin tid....
Det finnes ingen fasit på hva som er "rett eller galt" av tanker. Kanskje kjenner du på at du er lettet over at den du var så glad i er død. En lettelse over at sykdommen endelig slapp taket. Allikevel så sitter du tilbake og kjenner på et forferdelig savn. En tung sorg. En forvirrende blanding av lettelse, savn og sorg.
Hvorfor skulle dette akkurat skje dere - og deg? Kunne du - eller dere - gjort noe annerledes? Hva hvis dere gikk til legen tidligere? Ville de da fått bukt med sykdommen? Hva, hvis og OM - alt... Du skjuler kanskje din irritasjon over alle de som sier at "Livet går videre". For deg så føles det kanskje ikke sånn. Akkurat nå. Du tenker kanskje at alle andre forsøker å trøste deg så godt de kan, men for deg så føles det som tomme ord. Pene ord. Høflighet.
Din første julaften, etter din kjæres død, er over - og du har overlevd. Ja, det var tungt, MEN det gikk. Tross dine bekymringer. Selvsagt ble ikke dagen, og kvelden, som før. Allikevel føler du kanskje på følelsen at du er glad for at dagen er over, og at det gikk bedre enn du hadde trodd. Du trenger å oppleve det selv. Å se det selv. - Og dette vet du ingenting om før du faktisk har levd deg gjennom det. Livet er så brutalt at du lærer av erfaringer. Harde erfaringer. Neste jul blir mindre belastende. Da vet du at du takler det, og kommer deg gjennom hele dagen. Selv om det fremdeles føles tungt. Sorg er kjærlighetens pris. Du opplever ekte savn. Ekte sorg. Du savner noen. Selvsagt er du i din rett til å ha dine egne tanker - uavhengig av hva alle andre måtte mene.
Tenk deg at alt var helt annerledes...
Tenk deg at det var du som døde. Det siste du skulle ønske var at livet til dine kjære skulle stoppe opp. I takknemlighetens navn, så unner du de alt godt. Du ønsker at de husker deg som den du var. Du ønsker at de fortsatt skal være istand til å leve livet. Du unner de alt godt. Alt gøy. Du unner de en god latter. Du ønsker ikke at de skal leve i et kaos av sorg. Du vil at de skaper sin nye hverdag. Du vet allerede at minnene om deg vil leve - i hodene og hjertene deres. Selv om det betyr at de erfarer helt nye, eller annerledes, tradisjoner. Du vil at julaften, og romjulen, skal bli hyggelige stunder - selv etter din død. Husk det.
- Også når du sørger over dine.....
♥️ God Jul! ♥️
