Har du opplevd å være pårørende på en lindrende avdeling er det stor sannsynlighet for at du vil nikke bekreftende, og kjenne deg igjen, i det du nå skal lese. Opplevelsen av å lande trygt etter en strevsom reise gjennom sykdom, sykehus, usikkerhet og et tonn bekymring.
Det første som "slår deg ut" er de utrolig varme, tilstedeværende folka som jobber der. Som ser ut til at de er der kun for akkurat den du er glad i og for deg, og mener det. Og det neste, roen. Den etterlengtede roen. Her finnes Tid, selv når tiden renner ut. Du kjenner at selv om kroppen er i alarmberedskap fordi du har stått i krise over tid og håndtert ting, detter skuldrene likevel et hakk ned. Du tør, kanskje for første gang på lenge, å tillate deg å slappe litt av. Du stoler på at de som er på jobb gjør jobben sin. Avdelingen er liten nok til at de har oversikt, rolig nok til at de har tid og erfaring og kompetanse til å utføre jobben i egen klasse. Stedet å dø på. Dø trygt og verdig.
En lindrende enhet kan ved første øyekast virke litt trist. "Gamlehjemaktig" er ikke akkurat det du ønsket for din kjære i sin beste, unge alder. Men på et øyeblikk er det glemt, fordi atmosfæren overskygger det du ser, og det du ser er ikke det som blir viktig.
Samtaler med lege og ansatte om utvikling av sykdom og at døden nærmer seg, føles plutselig ikke like vanskelig lenger, de gjør det naturlig og nært. Det er sårt og gjør vondt. Det vet de, og er uredde for. Det er lov å være trist. Opplevelsen av å bli forstått og sett uten knapt å si noen ord. Så godt midt i det vonde. En tilstedeværende lege som følger tett opp, som ikke overbehandler men symptombehandler. Legger en trygg plan for lindring mot eventuelle plager som måtte komme, som gir visshet om hva som skjer. En stabil kjerne ansatte, som gjør at det er kjente folk som kommer på vakt når andre går hjem. Trygghet! Følelsen av å være inkludert, ingen snakker over hodet på deg. At de er eksperter på døden, på plager, på lindring og omsorg vises gjennom hver lille handling. Tilliten vokser. Takknemligheten vokser. Her er det trygt å være.
Så kommer øyeblikket du ikke lenger skal være der. Din kjære er død. Du drar hjem alene. Fattigere, men med overflod av takknemlighet over de menneskene du har møtt. Den omsorgen du og dere har fått. Og et ønske om at alle må få det like godt ved utgangen av livet som du har erfart. Et ønske om at alle får oppleve omsorg av ypperste klasse, i trygghet på Lindrende Enhet. Det har vi erfart og det ser vi at det er mange av dere som også føler! Lindrende Enhet,- er så utrolig bra!
Om du nikker på hodet og kjenner deg igjen, så skriv gjerne noen ord i kommentarfeltet om hva som gjorde Lindrende Enhet, eller den gode sykehjemsavdelingen, til en god opplevelse for deg....
