Det skjer hver eneste uke. Noen ganger flere dager i uka. Pasienter og pårørende står frem i media og klager over den verdige omsorgen som uteblir.Det føles trist å si det, - men begynner vi å bli vant til det ?
Noen får ikke sykehjemsplass, selv om de er over 90 år, og med to skikkelige blåveiser rundt øynene - etter at de har falt hjemme.
I andre tilfeller så må pårørende SLÅSS med byråkratiet, for å få plass, - til sine kjære - som skal dø. Hvor er vi på vei som samfunn ?
Det heter seg at pasienten skal være i sentrum. "Offisielt" så arbeider vi alle for “Pasientenes helsevesen.” - men gjør vi egentlig det... ?
Svaret er dessverre..... NEI !
Helsevesenet, slik det fungerer i dag, er mer opptatt av å beskytte systemet i seg selv, enn å hjelpe og være tilstede for pasienten og deres pårørende. Det er vår påstand.
Det hjelper svært lite at interessegrupper står på krava. Det hjelper fint lite at det popper opp av sider og grupper på sosiale medier, som snakker om de negative opplevelsene i helsevesenet. Det er INGEN som lytter av de ansvarlige. Disse sidene og gruppene er bare til “bry”. Vi setter fingeren på saker som oppleves ubehagelige - av de som bevilger pengene. For det er det det handler om - penger!
Det er ingen, og vi gjentar, INGEN prestisje i at mennesker dør. Det er egentlig bare det motsatte av prestisje - Et tap. Det er ingen penger, eller prestisje, å hente - på døden.
Norske sykehjem er underbemannet. Det er faktisk på norske sykehjem, at flesteparten av oss kommer til å dø. De få av oss som dør på hospice eller lindrende enhet er “heldige”. Der er sjansen for en verdig omsorg - og død- mye større, enn på en gjennomsnittlig sykehjemsavdeling. Hvorfor?
Norske kommuner er ingen Florence Nightingale...
Døende mennesker blir sendt til den første ledige seng i kommunen. Enten det er en korttidsavdeling, langtidsavdeling, akuttplass - eller en REHABILITERINGAVDELING. Det handler om å utnytte DEN tomme sengeplassen. Årsak: Sikre driftsinntektene. - Ikke pasientens beste! Dette skjer hver eneste dag. I alle landets kommuner. Money talks!
Vi kjenner til tilfeller der mentalt klare mennesker blir sendt til dementavdelinger - for å dø. KUN for at det er DER den ledige sengen er. Skal vi godta det?
Helsevesenet svikter.
På papiret skal de være til for deg og meg, men det er langt unna den virkelige hverdagen. Det norske helsevesenet har et mål: Å dra inn penger for “utførte tjenester”. Enten du har brukket armen, er dement, eller døende. Det handler mye om å sikre sin egen eksistens. En pasient generer inntekter til driften, uansett hvilken diagnose man har. Denne inntekten er viktigere for driften, enn om hvilket tilbud pasienten faktisk får. Derfor blir ofte døende mennesker sendt rundt, og rundt, i systemet. Frem og tilbake. Inntil de kanskje lander på en avdeling de siste dagene av livet. Også en dementavdeling, selv om pasienten ikke er dement. Det handler ofte om å “fylle opp de ledige sengene”. Tomme senger gir ingen inntekt, og spesialiserte sengeplasser for døende koster mer å drifte, enn ordinære sengeplasser. Derfor er det veldig få spesialiserte plasser for døende. Det koster for mye, og innbringer lite inntekter.
Kommer det “nye forslag” om endringer innenfor omsorgen for unge, eldre og alvorlige syke, så setter helsevesenet seg på bakbeina. Ene og alene pga frykten for egen eksistens. - “Hva hvis det kommer NYE tilbud? Vil vi selv overleve ?” Det er faktisk slik i dette landet, at om det skal etableres “nye tilbud” innen omsorgssektoren, vil de etablerte virksomhetene automatisk føle på “konkurransen” - og av den grunn kanskje være “imot” nye tilbud, som gavner pasienten best...
Hadde vi hatt “Pasientenes helsevesen”, også innenfor omsorgen for døende, så hadde enhver kommune i Norge hatt tilbud som hospice eller en lindrende enhet. Det har vi ikke, og det er langt unna. Veldig langt.
Myndighetene MÅ pålegge norske kommuner å opprette egne avdelinger for døende. Der omsorg ved livets slutt er eneste fokus. Omsorg ved livets slutt er et fag, som krever spesiell kompetanse. Vi trenger så mye mer enn bare medisiner, når vi skal dø. Derfor mener vi at det må lovfestes at alle kommuner må et eget tilbud for døende. Slik de akutte plassene i kommunehelsetjenestene ble lovfestet for et par år siden.
Norge har valgt bort hospice som tjenestetilbud for døende. Det er derfor vi bare har 4 hospice i Norge. Internasjonalt er antallet helt latterlig. Vi er blant de dårligste i klassen. I mange andre land så er hospice svaret på hvordan ta seg av de døende. - Bare ikke i Norge. I tillegg er vi blant de dårligste i Europa på hjemmedød. Bare 14% av oss dør hjemme, mens internasjonale undersøkelser viser at over 60% av befolkningen vil dø hjemme. Nordmenn er neppe noe unntak. Hjemmesykepleien i Norge oppleves, for mange, altfor dårlig.
"Stoppeklokkeomsorg” er det nye moteordet. Hvorfor?
Neppe fordi det er til det beste for pasienten. Det handler om effektivitet, samt å spare penger. Byråkratiet har bestemt at helsepersonell skal bruke 3 minutter på å skifte ei bleie - eller 5 minutter på å følge et døende menneske på do. SÅ avanserte har vi blitt. Tid og penger går hånd i hånd. Det er ikke noe annet enn SKAM. Hvordan skal vi få mulighet til å dø hjemme, om det vi blir tilbudt er 4 x hjemmesykepleie i døgnet a 20 minutter? Hva med de resterende nesten 23 timene? Skal pårørende sitte igjen med all belastningen? - Og hva med de uten pårørende?
Helsepersonell er like mye mot innføringen av stoppeklokka, som pasienter og pårørende, men hva hjelper det ? Ingenting! De blir ikke hørt. Sier de ansatte mot sin egen arbeidsgiver så er det ofte kroken på døra.
Vi mennesker krever en verdig omsorg. Vi snakker om God mat, God pleie, Gode samtaler, Gode øyeblikk. Det er det som er viktig for oss. Hvorfor er da hverdagen en helt annen ?
Det er ikke helsepersonellet “sin skyld” at gamle fru Hansen har måttet vente lenge på hjelp. Det er noe riv ruskende feil med systemet. Pleierne er ikke mange nok. De har det for travelt. De kan ikke bare tenke på gamle fru Hansen. De har også ansvar for å gi omsorg til Pettersen, Nilsen, Hagen og Jensen.
Omsorg har blitt et kappløp mot tiden. Det er der det svikter, - og når det svikter så kan det få veldig uverdige følger...
Det hjelper heller ikke at middagen blir servert kl 16 istedet for 13, om middagen fremdeles består av de grå udelikate kjøttkakene som likner mer på fiskeboller. Det hjelper ikke at at stoppeklokka tillater 5 minutter på et bleieskift, i stedet for 3 - når behovet kanskje er en samtale som tar 20, 30 eller 50 minutter...
Det hjelper ikke å snakke om den verdige omsorgen vi vil ha, når de som bestemmer ikke er på samme planet. Vi snakker ikke samme språk. Hva skal egentlig til for å få til store nødvendige endringer i helsevesenet ? Endringer som vi, folket, vil ha?
Vi krever ingen luksus. Vi snakker ikke om champagne til frokost. Ei heller andebryst til middag. Vi ønsker oss TID nok, slik at våre behov blir dekket. Når det kommer til matutvalget på sykehjemmene, så hva tror du er grunnen til at det “flyter over” av First Price - og “light”-produkter, i kjøleskapene på avdelingene?
Ernæring er viktig sier myndighetene. Det hjelper lite at myndighetene snakker høyt om hvor flinke de skal være til å servere god og ernæringsrik mat, når kommunene ser seg blinde på prisen - og ender opp med First Price og light-produkter. Syke og eldre mennesker trenger mer fett i kosten enn oss friske. Men på avdelingene taper meierismøret mot light-produktene. Fløten taper mot melka. På grunn av pris. Ingenting annet.
Helsevesenet kan ikke være en fabrikk, der pasientene er til for å produsere et effektivt og lønnsomt system. Det er ikke systemet som må må være ferdigproduktet. Systemet skal bare være tannhjulene som produserer den omsorgen som menneskene vil ha!
Når halvparten av sykehjemspasientene dør i smerter, så er ikke omsorgen god nok. Systemet har sviktet. Vi må gjøre noe med systemet, fordi vi mennesker kommer faktisk fortsatt til å dø. Vi kan ikke lukke øynene og late som at omsorgen er perfekt, når den i mange tilfeller grenser til det uverdige!
Et menneske er et menneske. - Ikke en smørpakke på en margarinfabrikk....
_______________________________________________________________
"OMSORG FOR DØENDE" - FØLG OSS PÅ FACEBOOK !
