Avskjedsbrev fra Holly (27)


Det er rart å skulle innse og akseptere sin egen dødelighet i en alder av 27 år, skriver Holly. -Det er en av de tingene du ignorerer. Dagene flyr av gårde og du forventer at de vil fortsette å komme, helt til det uforventede skjer. Det er det som er med livet; Det er så skjørt, verdifullt og uforutsigbart. Hver dag er en gave ikke en rett. Jeg er nå 27 år, og jeg vil ikke dø.

"Holly minner oss om å ikke bekymre oss over de små ting; - "Jeg kan garantere deg, at de fleste tingene du bekymrer deg over nå, kommer du ikke til å klage over når du ligger for døden.

"Kanskje har du stått fast i trafikken i dag, eller hatt en dårlig natts søvn fordi de skjønne barna dine holdt deg våken. Eller kanskje frisøren din klippet håret ditt for kort. De kunstige neglene dine har fått en rift, puppene dine er for små eller du har cellulitter på rompa og magen disser. "Gi f …. I det! Jeg lover deg, du kommer ikke til å tenke på disse tingene når du skal dø. Jeg ligger her å ser på at kroppen min forsvinne rett foran øynene på meg og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Alt jeg ønsker meg nå er at jeg kunne hatt bare EN bursdag til, eller EN til julefeiring med familien min. Eller bare EN dag til med kjæresten min og hundene min. Bare EN til!"

"Bli mer bevisst med penger. Bruk penger på ting som gjør andre mennesker glad i stedet for å kjøpe enda flere ting til seg selv. Det er en veldig rar ting å ha penger å bruke på slutten, når du skal dø. Det er ikke da du går ut å kjøper materielle ting som du normalt ville gjort. Som en ny kjole. Det gjør at jeg tenker på hvor tåpelig det er at vi tror det er verdt det, å bruke mange penger på klær og "ting" i livene våre. Kjøp heller noe hyggelig til en venn i stedet for en ny kjole, skjønnhetsprodukter eller smykker til det neste bryllupet du skal i…. Ta de med ut på en bedre middag, eller bedre,- lag middag hjemme. Kjøp en kaffe, eller gi de en plante, massasje eller et lys, og fortell dem at du er glad i dem når du gir de gaven.”

Det å komme for sent er noe som irriterer mange og Holly har tenkt på hvorfor, og sier så klokt: "Det er fordi du ved å komme for sent ikke viser respekt til det andre menneske, eller deres tid, og tid er begrenset. "Sett pris på andre menneskers tid, ikke hold de ventende fordi du ikke gidder å komme tidsnok. Er du av de menneskene som bruker å komme for sent, så gjør deg klar tidligere og sett pris på at du har venner som gidder å dele sin egen tid med deg, la de slippe sitte der å vente. Da vil du også få respekt"

Holly tenkte også over trenden med å dokumentere livet på sosiale medier, og hvordan det "vanner ut" kraften i det øyeblikket du faktisk lever det;- "Prøv å bare sett pris på og vær tilstede i øyeblikket, istedenfor å fange øyeblikket gjennom skjermen på telefonen din. Livet er ikke ment for å leves gjennom en skjerm, ei heller er det ment for å fange det perfekte bilde….lev i det fordømte øyeblikket, folkens! Slutt å fange det for alle andre!"

Til sist skriver Holly om betydningen av å gi og få blod. Donasjoner av blod gav henne et år ekstra å leve, og hun oppfordrer folk til å være blodgivere: "Donasjoner av blod ( Flere poser enn jeg har klart å telle) har holdt meg i livet et ekstra år - et år jeg er evig takknemlig for, og som jeg fikk tilbringe her på jorda sammen med familien min, venner og hunden min. Et år jeg hadde noen av de fineste opplevelsene i livet mitt.

Holly

Oversatt fra: http://www.news.com.au/lifestyle/re...