God påske høres i det du går ut av Rema 1000. God påsk roper en bekjent etter deg på gata. Du hører deg selv gjengjelde ordene med et smil, mens kontrasten til de indre følelsene med ett blir enda tydeligere.
Påsken. Den lange høytiden.
Da verden stenges ned for det som for mange føles veldig lenge. Da «alle» skal hygge seg med aktiviteter av ymse slag, kokkelere de «obligatoriske» påskerettene, samle familie og venner og nyte de hellige dagene. Det dokumenteres rikelig på sosiale medier, hvor det også ser ekstra flott ut. Så om du ikke er av ovennevnte kategori kan det være like greit å holde seg på avstand fra idyllen som sprer seg på diverse Internett sider i disse dager.
For veldig mange er ikke påsken så glad. Noen er alvorlig syke, noen er pårørende, noen møter sin 1. 2. eller 3. påske uten sin aller kjæreste. For mange er der savn og sorg. En lengsel etter de tradisjoner de delte.Han som lagde det gode påskelammet som ikke er her lenger, og i skyggen av det spøker det for påskematen. Gleden er borte.
Påskeeggene som er å se overalt, blir en konstant påminner om barnet som ikke er her lenger. Det barnet som savnes så dypt, som elsket å lete etter påskeegget på påskeaften. Den koselige atmosfæren på hytta med hun som gjorde det så koselig med pynt og noe godt i glasset, som nå ligger i en sykeseng å venter på å dø. De slitne pårørende som tråkker i korridorer og lengter etter hverdagen, enda påsken bare så vidt har begynt. Hverdagen da det er stabilitet i rutinene på avdelingen, og legen kommer til sine faste tider.
De ensomme gamle, som ikke lenger har så mange rundt seg, og finner selskap i fuglene i treet og klokka som tikker på veggen. Lengselen etter at noen skal komme på besøk for å få en kopp kaffe og ferdig kjøpt kake. Kjøpt inn, bare i tilfelle...
Nei, påsken er så langt derifra bare god. For mange kommer den og ripper opp i sorg, savn og ensomhet. Bringer opp minner om hvordan det brukte å være. Om fellesskap, tradisjoner, gleder og forventninger.
Stillhet og ensomhet forsterkes når byen tømmes for folk. Telefonen blir stille, alle er opptatt med egen påskefeiring. Fastlåst i sorgens og utmattelsens grep, kan det føles umulig, å skape nye, gode tradisjoner. Det er for tidlig. Makter ikke.
Det er fort gjort å glemme nestekjærligheten midt oppi jakten på den gode påsken. Den som skal se flott ut på sosiale medier. Kanskje ville påsken blitt god for flere, om vi husket på de som nylig har mistet noen, de som feirer sin siste påske akkurat nå, eller den ensomme som bor rett borti gata.
I Norge dør 45 000 pr år. Det betyr at bare i denne påskeuken dør nærmere 1000 mennesker. La oss tenke på dem og deres pårørende. Vi har tid til det, midt oppi påskekosen, eggene, selfiene ,og de fine statusene på sosiale medier.
Det er så lite som skal til for å glede...
En telefon. Et lite besøk eller en invitasjon som inkluderer.
Påskehøytiden kan, for mange, være like vanskelig som julen. La oss huske på hverandre. Inkludere hverandre og gi hverandre en god påske...
