En dag skal vi dø. Men alle andre dager skal vi leve. Livet består ikke bare av sykdommer og skader du blir frisk av. Livet handler også om å leve med en sykdom. Inntil du dør...
Tenk deg at du får en dødelig diagnose. Verden klapper sammen. Alt håp er ute. Der og da. Du får beskjed om at det er ikke noe mer å gjøre. Du går fra å bli aktivt behandlet for sykdommen, til å vite at nå er det lindrende omsorg som gjelder. Du kommer til å dø av sykdommen.
Når skal du dø? Det er det kanskje ingen som kan svare deg på. Dager, uker, måneder eller år. Du begynner å forberede deg på at livet går mot sin slutt. Uansett hvor lang tid det tar.
Hvordan forberede seg på sånt? Kanskje var du allerede forberedt. Innerst inne. Du følte det. Du visste. Du har gått gjennom mange behandlinger. Du er lei av medisiner. Du er lei av kvalmen. Utmattelsen. Av alle bivirkningene av behandlingen.
Den viktige samtalen...
Mange ansatte i helsetjenesten synes denne samtalen er vanskelig. På lik linje med deg som er alvorlig syk. Når skal den tas? Hvordan skal den taes? Allikevel er det riktig - og viktig - å ta den. Dessverre så viser erfaringene at denne samtalen kommer i seneste laget. Den kommer kanskje ikke før den MÅ taes...
Hvordan vil du leve i din siste tid? Hvordan vil du, og dine pårørende, bruke tiden dere har igjen? Du skal gå igjennom mange valg. Hvor vil du leve mens du fremdeles lever? Og hvor foretrekker du å dø?
For noen vil det være på sykehus. For andre vil det være på sykehjem eller hjemme. Uansett hvor du ønsker å dø, så ønsker du å være trygg på at du får en god smertelindring. En omsorg som ivaretar deg som den personen du er. Du ønsker å ta dine egne valg. Ofte dør vi slik vi har levd.
Der kommer utfordringen. Vi er ikke flinke nok i Norge til å lytte til dine valg. Den lindrende omsorgen er ikke tilrettelagt for alle. I dag er det i hovedsak kreftpasientene som først mottar tilbud om lindrende omsorg.
Hva med de som skal dø av ALS? Demens. Kols..
Det er flere årsaker til at mange pasientgrupper mangler tilbudet som kreftpasientene mottar. Det handler kanskje om manglende kapasitet eller kompetanse. Det handler om manglende samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Til tross for samhandlingsreformen..
Vi trenger et fokus på mennesket bak diagnosen. Uansett sykdom. Uansett alder. Uansett sosial tilhørighet. Det vi trenger er en forsterket lindrende omsorg som ivaretar den døende - og deres pårørende. - Uansett hva.
Vi trenger Lindrende enheter i alle kommuner. Steder der de ansatte er spesialisert på omsorg for de som har kort forventet levetid. Steder der du er den viktige. Ikke hvilken sykdom du har. Vi trenger mer helsepersonell som er dedikerte for denne jobben. Vi trenger flere frivillige. Vi trenger de nå.
