Jorunn`s siste ønske

Fargerik. Sprudlende. Energisk. Omsorg for alle. 

Det er ordene som går igjen, når den etterlatte ektemannen Per Oskar forteller om kona si, Jorunn..

Hvem var Jorunn? 

Jorunn var seg selv. Hun var først og fremst kone, og mamma til tre barn. Hun jobbet som lektor i den videregående skolen. Elevene var glad i henne. Elevene var også en viktig del av livet til Jorunn. Hun elsket jobben sin. 

I 1998 opplevde Jorunn den første store sorgen i sitt liv. Hun fikk sykdommen MS. Noe som etterhvert gjorde at hun mistet muligheten til å gjøre ting hun elsket: Gå på ski, sykle og gå tur. Sykdommen gjorde sitt til at Jorunn brukte en halvtime på å få på seg sokkene om morgenen. Men hun ga aldri opp. Jorunn var en fighter. 

Gjennom mange år med sykdommen MS, ble Jorunn rammet av nok en alvorlig sykdom. Familien hadde lagt merke til at Jorunn hadde blitt hes i stemmen. Hun kremtet ofte. Noe de i starten trodde skyldtes allergien hennes. Prøvene viste derimot at Jorunn hadde fått lungekreft.

Jorunn hadde alltid vært en aktiv kvinne. Hun har vært på masse konserter. Musikk var viktig for henne. Jorunn og ektemannen har vært på mange utenlandsturer. MS-sykdommen hadde gjort at Jorunn ikke lengre kunne gå. Hun brukte en elektrisk scooter - uansett hvor hun var. I tillegg hadde hun nå fått diagnosen lungekreft... 

I mars, i år, ble Jorunn innlagt på St.Olavs hospital i Trondheim. Der ble hun i fem uker, før hun ble overført til Lindrende enhet i Trondheim - på Øya Helsehus.

Da hun fikk plass på Lindrende enhet opplevde hun en liten nedtur. Det viste seg at avdelingen ikke hadde de samme gode sengene, som på St.Olavs hospital. Jorunn hadde opplevd gode senger. Motoriserte senger. Senger som kunne justeres etter kroppen hennes. Madrasser med elektriske pumper som fordelte trykket mot kroppen. Madrasser som sørget for at hun ikke fikk liggesår. Gleden var stor da det viste seg at avdelingen hadde EN sånn seng tilgjengelig. Ulempen var å vite at "den sykeste pasienten" fikk denne sengen. Det var Jorunn... 

Under oppholdet på avdelingen visste Jorunn, og familien, at livet hennes nærmet seg slutten. Jorunn skulle dø. Per Oskar visste at han skulle miste kona si. Alle de tre barna skulle ta farvel med en mamma som hadde vært med dem gjennom hele livet. 

Jorunn og familien kan ikke få fullrost nok, de ansatte ved St. Olavs hospital og Lindrende enhet på Øya helsehus. "Lindrende enhet er den beste endestasjonen i Trondheim", kan ektemannen Per Oskar fortelle. 

Under oppholdet på Lindrende enhet var Jorunn med på å planlegge sin egen bisettelse. Jorunn ønsket ingen grav. Hun ville ikke at ektemannen og barna skulle føle at  de "måtte stelle graven" hennes. Jorunn var med og planlegge sin egen dødsannonse. Som symbol i dødsannonsen ønsket hun boksehansker - fremfor et kors. Boksehanskene var et kjennemerke for Jorunn. Hun var en fighter. Hun ga aldri opp.. 

Jorunn var også med på å planlegge en minnekonsert. Artistene som opptrådte var kun musikere som Jorunn satte stor pris på. Som den fargerike personen som Jorunn var, så var dresskoden til konserten: FARGERIK ! 

Jorunn, ektemannen Per Oskar og barna bestemte sammen at de ønsket å gi noe tilbake til Lindrende enhet i Trondheim. De startet en innsamlingsaksjon for at avdelingen skulle gi ALLE ÅTTE pasientene den samme sengen som Jorunn fikk under oppholdet. Jorunn mente at alle døende skulle få tilbud om en sånn seng.

Dette ble Jorunn`s siste ønske - etter sin død: - At familien samlet inn penger slik at Lindrende enhet i Trondheim kunne tilby senger, - som den hun selv fikk.. 

Jorunn ønsket at folk skulle gi penger til innkjøp av de gode sengene - i stedet for blomster - til sin egen bisettelse. 

Jorunn sovnet stille og rolig inn på Lindrende enhet på Øya helsehus i Trondheim, 20.mai i år...

Etter Jorunn`s død, så startet ektemannen, Per Oskar, sin egen pengeinnsamling til Lindrende enhet. Nettopp for at det var det som Jorunn ønsket. Gjennom sin egen Facebookprofil, så oppfordret han sine venner om å støtte innsamlingen. Hittil har folk gitt 250.000 kroner.- Noe som er en meget god begynnelse, på vei til målet...  Både bedrifter og privatpersoner har engasjert seg i innsamlingen. Nettopp for å oppfylle Jorunn`s siste ønske... 

- Blir DU med... ?