Maren Tangen er en helt vanlig norsk ungdom. Hun er 21 år, og har vokst opp på Manglerud i Oslo. Men denne påsken reiste hun for sjette gang til en liten klosterlandsby i Frankrike, sammen med 3000 andre ungdom. Vi treffer henne noen uker før reisen i kjelleren til Manglerud Kirke. Der det hele startet.
Det er grått i kjelleren i den moderne mur-kirken. Vi skyver unna litt bord, slik at vi får satt opp kamera og begynner å prate. Maren forteller at hun ikke har vokst opp med noe religion i familien, men oppdaget kristendommen igjennom en seks år eldre venninne.
For Maren startet Taizé reisene for syv år siden. Denne reisen, som hun sier er en form for en pilegrimsreise, er måte å slippe fri fra hverdagen.
Det er ikke mange steder hvor du kan gå opp til en fremmed person og gi dem en klem. Det kan du der.
Tangen stråler når hun forteller om den lille franske landsbyen. Men hva er egentlig Taize?
Hvordan ble en jente fra Manglerud i Oslo, som ikke har vokst opp med religion. Som hadde svært få kristne venner, blitt aktiv og reist til en pilegrimsdestinasjon så mange ganger?
Det hele startet på skolen
På barneskolen opplevde Maren mye mobbing. Dette forteller hun med rolig stemme. Det er tydelig at mobbingen er noe hun har lagt bak seg nå. Igjennom den tiden fikk hun mye støtte av en seks år eldre veninne, hun tok med seg Maren i Manglerud Kirke, og introduserte henne for det religiøse ungdomsmiljøet.
Dette miljøet ble starten på Marens Taizé-eventyr. Første gang hun reiste ned ble hun forklart hvordan det var å være i Taizé.
«Nei det er daglig, lange matkøer, også er det vasking av doer»
«Da tenkte jeg: Herre, det her var jo veldig rart, men så kommer man dit også er det så mye mer anderledes.»
Det er tydelig at Tangen er glad i stedet, men sliter med å forklare hvorfor dette stedet er så unikt. Men det er kanskje nettop det som er unikt med Taize. Det gjør noe ånderlig med deg.
Den turen får meg til å bare nyte livet i en uke. Sånn ordentlig nyte!
- Maren om turen til Taizé
Igjennom vår timeslange samtale i kjelleren i Manglerud, uker før hun reiser på sin sjette tur til Taizé drar Tangen frem miljøet om og om igjen. Det kan virke som den 21 år unge kvinnen som sitter overfor meg har fått en kontrast til hverdagen. En motsetting til fordommene og mobbingen på barneskolen.
Jeg spør henne. Hva føler du når du er der?
LES OGSÅ: Vil at flere ungdom skal dra på vandring.
Svaret får Maren til å lyse opp som en solstråle. Det er respekten for hverandre som skaper denne gleden. En respekt du ikke får noe andre steder. Dette har gått inn på henne, og perspektivene fra den lille franske landsbyen har satt spor.
Tangen forteller «Jeg har skjønt at å tro er ikke bare å be mange ganger om dagen, man trenger ikke å leve konstant etter bibelen. Jeg har skjønt at man ikke trenger å være kirkegjnger for å være religiøs». Videre forteller hun at hun tenker på en annen måte enn før hun dro til Taizé.
Hun setter andre foran seg selv. Fellesskapet i landsbyen har fjernet egoismen i livet hennes.
Selv om Tangen, igjennom sine turer til Taizé, har fått et nytt bilde på hva tro er, så er hun fortsatt usikker på hva hun tror selv. Og om hun tror mer i klosterlandsbyen enn hjemme.
Men på tross av usikkerheten rundt troen er en ting helt sikkert. Denne påska er ikke siste turen til 21-åringen.
Jeg blir aldri lei Taizé. Det kommer jeg aldri til å bli!
Se Maren fortelle hvordan en vanlig dag er i Taize:
Tekst og foto: Oskar Gårdsrud Paulsrud
