Ustø gange

«The Walk» er en ubalansert film som sliter med å holde balansen i første halvdel, men som finner fotfeste og klorer seg fast.

«The Walk» er filmatiseringen av den utrolige, men sanne, historien om Phillipe Petit, balansekunstneren som på 70-tallet gikk på line mellom de to World Trade Center-tårnene. Ved hjelp av sin balansekunstnermentor (Ben Kingsley), kjæreste (Charlotte Le Bon) og et team med frivillige hjelpere, bestemmer Phillipe Petit seg for å gjennomføre det umulige. Filmen er laget av den kjente regissøren Robert Zemeckis (Forrest Gump, Cast Away, Tilbake til fremtiden-trilogien). Zemeckis har til tider skapt en eventyrlig fortelling om en mann og hans drøm. 

Filmens største problem starter med en gang vi møter Philipe Petit (Joseph Gordon Levitt) som svaier på toppen av frihetsgudinnen idet han bryter den fjerde veggen for å fortelle oss sin historie. Fortellerstemmen guider oss gjennom hele filmen, og blir på mange måter som den irriterende vennen du aldri tar med på film.

Den franske aksenten til Gordon Levitt er noe uvant. Det samme gjelder de andre originalt engelske skuespillerne, men det går seg til, for som de sier i filmen «Vi skal til Amerika, der må vi lære oss engelsk». Dette er en gjenganger i filmen som er med på å forsikre oss om at det bare handler om, "The Walk".


Alt før det store, filmatiske klimakset er ting vi har sett tidligere, og er en utforsking i hvor mye en kan fortelle seeren mens man viser det samme. Her skal det fortelles og fortelles. Petit er en fantastisk balansekunstner, det får vi vite med en gang. Men hvorfor han var så fantastisk, blir ikke forklart. Men når filmens 30 minutter lange klimaks endelig kommer, så har man glemt alt dette.


Filmen kaster seg over ny teknologi for å skape denne opplevelsen, og det gjøres på en god og realistisk måte. For selv om man ikke får noen forklaring på hvorfor Petit er så god som han er, eller hvorfor han virkelig gjorde dette, så blir en sittende og måpe mens kaldsvetten iler ut i håndflaten i det Petit setter sine føtter ut på vaieren i mellom tårnene.

Reisen over vaieren er vulgært livaktig, og på magisk vis blir man tatt med 415 meter over New York i det Petit beveger seg over vaieren. Resten av filmen når dessverre ikke den høyden de siste 45 minuttene tar oss opp til. 

4/6