Bartendere er kjent for å håndtere en del forskjellige type folk. Håndtere og snakke med kundene er en stor del av jobben, men hvor langt går grensen for «smalltalk»?
Genc Lata jobber på en av Kristiansands mest populære plasser, nemlig Harvey´s Sportsbar i Tollbodgata. Etter syv år i bransjen har han opplevd både det ene og det andre hos kundene sine.
- Det er ofte en viss type menneske som kommer inn og prater med bartenderne om «private» ting. Det er alt fra folk som har mistet alt og bare drikker det bort, rikinger som klager på at de har for lite penger. Det kommer folk som nesten har flyttet inn, folk som har skilt seg, folk som har vært utro og folk som har tapt masse penger.
Genc føler at det med bartendere fungerer litt som psykologer er blitt veldig stereotype. Det er typisk det vi ser på film. En kunde kommer inn, setter seg ved baren og drikker, mens vedkommende åpner seg for bartenderen om sine indre problemer og det private livet. Det var kanskje mer av dette før i tiden, men det er ikke lengre tilfellet.
- De syv årene i bransjen har det kanskje skjedd 15-20 ganger totalt at kunden kommer og åpner seg veldig. Jeg tror man har sett det for mye på film at dette er sånn det foregår, men jeg føler ikke det selv, forteller Genc.
Han forteller at det ikke er noe spesielt som går igjen av samtaleemne, men at det rett og slett er at kundene bare trenger noen å prate med. Det spiller ofte ingen rolle hva samtaleemnet er, så lenge kunden får prate litt om seg selv og sitt, og det hjelper fort etter de har drukket litt.
Det ligger kanskje litt i menneskers natur. Det er ikke alltid like lett å åpne seg til nære rundt seg, men heller en fremmed som ikke vet noe om en. Det blir fort lettere å snakke om problemene sine.
- Jeg vil jo helst ikke vite for mye om problemene til kundene. Jobben er jo bartender, ikke psykolog. Men man lærer seg å «jatte» med og høre på dem, sier Genc Lata.
For Genc, som er sosionomstudent, så er det ikke så vanskelig å forholde seg til og prate med disse kundene.
- Det er jo det jeg skal jobbe med, å «jatte» med folk. Så jeg har aldri hatt problemer med det.
Selv om det er lett å høre på og snakke med kundene, sier Genc Lata at han prøver så godt han kan å styre unna det å gi råd og tips om livet til kunden. Det kan være litt skummelt å gjøre.
For han handler det med om å bare høre etter på det kunden forteller, vise at de blir hørt og sett, og kanskje være en skulder å grine på.
Hvorfor visse mennesker åpner seg så lett for andre, er han derimot litt usikker på. Om det er ren tilfeldighet, eller at kunden faktisk ser an bartenderen litt kan være en av grunnene.
- Jeg tror ikke kunden åpner seg for hvem som helst. Kunden finner kanskje en liten relasjon som gjør det enklere å snakke. Det har nok litt med vedkommende bak disken også. Men så er det jo sikkert noen som trenger noen å prate med, så de bare velger seg noen uansett. Men de fleste velger ut ifra hvis de føler det passer, tror jeg.
For Genc er det helt naturlig å ikke dele videre noe av det kundene hans forteller. Selv om det ikke er noe taushetserklæring på det kunden sier, så er det en helt logisk tankegang på at man ikke skal dele. Han forteller at hvis det har skjedd noe morsomt eller han hørte noe morsomt, så kan det bli delt, men aldri med navn eller beskrivelser på hvem kunden var.
- Det er hvert fall min personlige erfaring da, jeg gidder ikke å dele noen navn eller det jeg har hørt. Vi er jo mennesker, det er veldig privat hvis noen tør å åpne seg. Det er jo tilfeller hvor jeg har pratet med noen i flere timer på en søndag, og da er det mellom meg og den personen tenker jeg.
- Det er jo standard det at noen kommer og åpner seg, men det skjer ikke så ofte som man skulle tro, avslutter Genc Lata.
