Depresjon og psykisk helse er ikke en sykdom. Det er en frisk reaksjon på et sykt samfunn.

Psykisk helse blant unge er økende, og presset om å leve opp til dagens samfunn og sosiale medier er eksisterende overalt rundt oss. 

Vi omringer oss med sosiale medier til enhver tid. Snapchat, Instagram, Facebook og så videre. Og hva ser vi her? Kjæresteparene som lever det perfekte livet sammen, jentene på gymmet som har den best trente rumpen og guttene som har abs, sminkegrupper som består av jenter med perfekt sminke. Dette er bare litt av det vi ser daglig.
Presset for å leve opp til alt det vi ser rundt oss hver dag har fort for å ta overhånd. Er dette grunnen til at ungdom i dag sliter med psykisk helse, og er samfunnet og medier med på å skape dette presset?

Via Korus-sor.no sin Ung i Agder 2016 rapport står det at «forekomsten av psykiske plager er generelt lav før puberteten, mens omfanget øker i ungdomstiden, spesielt blant jenter. Mange barn og unge som sliter psykisk i ungdomstiden «vokser av seg» plagene, men omfattende og vedvarende plager i barne- og ungdomsårene øker risikoen for kroniske forløp.»

FOTO: Skjermbilde fra Korus-sor.no 

En smart mann fortalte meg dette:
«Mennesket har behov for mening i egen tilværelse. Noe de er varig tilknyttet til. Og de trenger frihet til å utfolde seg åndelig. Av og til dukker det opp systemer som ser på denne frihet som en trussel. Et slikt eksempel er den katolske kirke i middelalderen.

For paven var det viktig at folk trodde på ham. All annen tro be utryddet. Mennesket ble fanget i en meningsløs tilværelse der alt handlet om å tilbe Gud med gjentatte bønner i det uendelige. Under dette systemet så man en epidemi av det katolikkene kalte "acedia". Acedia var en sykdom der mennesker ble nedstemte og likegyldige til alt, ikke orket noe og ble liggende i sengen. Fikk smerter i kroppen, ble lyssky, trøbbel med tarmen. Vi fant beskrivelsene av Acedia i et gammet verk som heter "summa teologica" av Thomas Aquinas. Da gikk det opp et lys for oss, for beskrivelsen til Aquinas av acedia var identisk med vår tids depresjon, ME, whiplash og Fibromyalgi.»


Depresjon er altså ikke noe nytt, men har utviklet seg så voldsomt. Og kanskje er blant et av de største samfunnsproblemene vi har i dag. Det er vanskelig og kostbart. Og ikke minst ensomt. 

Illustrasjonsbilde.
FOTO: Marita Dæhlin Nygård

«Ungteam» i Kristiansand Kommune er et lavterskel tilbud for ungdom mellom 16 og 25 år. Ungdommene som kommer her har utfordringer i forhold til psykisk vansker, sosiale vansker og rus, med veldig svak tilknytning til arbeidslivet og skole.
  - Vi har de siste årene registrert en økende andel i forhold til psykisk uhelse, særlig i forhold til depressive lidelser, angst, ensomhet, opplevd mobbing og dårlige oppvekst vilkår, sier Aida Krpo, avdelingsleder for Ungteam.

For Aida er det viktig å prate om at ungdom i dag har det stort sett veldig bra og gjør det bra på skole og jobb, de møter forventningene som står til de og har en fin tilknytning til hjemmearenaen, i følge ungdata undersøkelsen.
  - Jeg tror at det er samfunnet som har krav og forventinger til unge. Overgangen fra ungdomsskolen til videregående, hvor du skal ta stilling til linjevalg, og hva du skal bli når du blir stor - allerede på ungdomsskolen. Også møter du kanskje helt nytt miljø, nye mennesker og fjes, alt blir så nytt. Den tiden er så sårbar og det er så mye som skal skje fysisk og psykisk. Det er mange endringer på en gang.

Aida Krpo, avdelingsleder for Ungteam i Kristiansand Kommune. 
FOTO: Privat/Kristiansand Kommune

Mange unge sier at de føler seg ensomme. De kan kjenne mange, men har veldig få som står de nærme og mye av kommunikasjon skjer via sosiale medier nå. Det er kanskje også en stor del av problemet. Sosiale medier. Vi ser alle disse «perfekte» bildene på Instagram, Snapchat, og da sammenligner man seg fort med det. Da tenker man vel at dette er det vi skal leve opp til og må prestere deretter. Så man er på en måte med på å skape dette presset selv, uten å tenke på det, når vi poster alle disse bildene. Det er et økende problem

Marianne Bendiksen, helsesøster ved «Helsestasjon for Ungdom», tror at samfunnet i dag på en måte er speilbildet av lykke. Ungdom er nok mer opptatt av sosiale medier og hva som skjer der, enn hva man ønsker å tro. Det kan være at en har lagt ut et bilde hvor de skriver «koser oss med de beste» så kan det faktisk ødelegge hele dagen til den ene som ikke er med på bildet. Det er veldig mange følelser som blir for mye og for overveldende for unge.

Hva tror du grunnen er til at jenter sliter mer enn gutter, etter statistikken å se?
 
- Jeg tror det er den følelsen av å ikke føle seg god nok. Jentene er flinkere på å dyrke den følelsen av å ikke føle seg god nok. Det er hele tiden masse press fra ulike kanter. Det har litt med hvem man omgås med og tenker fort «hvordan skal jeg leve opp til han/henne». Det er et enormt press fra samfunnet, og det er tungt å stå i. Jeg tror guttene gir et puff på skuldrene og får det litt ut sånn, mens jenter tar det mer inn og tar det mer personlig enn guttene, virker det som, forteller Marianne.

Marianne Bendiksen ved Helsestasjon for Ungdom i Kristiansand.
FOTO: Marita Dæhlin Nygård

For Marianne, som møter mange ungdommer i løpet av en uke, er det svært tøft å høre om ungdommer som sliter med psyken sin. Ungdommer som ikke orker mer eller ikke lengre ønsker å leve, er et utrolig tøft tema å høre.
  - At unge har sånne tunge tanker, er veldig tøft å sitte og høre på.

For å hjelpe ungdommer i dag med sine psykiske plager er det viktig å være på de arenaene og plattformene de befinner seg på. Synlig ute i gatene, en Instagram-bruker eller en helsesøster på Snapchat.
- Jeg er jo også på snapchat på skolen der jeg jobber, og der legger jeg ut ting til ungdom. Der er det jo også flere som kontakter meg. Det er viktig at vi treffer de der de er, sier Marianne Bendiksen.

Illustrasjonsbilde.
FOTO: Marita Dæhlin Nygård

Målet med lavterskeltilbudet er å gi et raskere og mer adekvat hjelp til ungdom som henvender seg tjenesten. Det jobbes forebyggende med fokus på tidlig intervensjon inn mot ungdom som står i fare for å utvikle eller har utviklet rusmiddelproblemer og/eller psykisk helse. Hensikten er å forhindre at ting kommer så langt at de faktisk trener hjelp over tid.
 - Hvis vi er tidlig nok ute, så tror jeg det vil være med på å, ikke bare hjelpe, men forhindre at problemene blir vanskeligere og tyngre enn de kanskje behøver å være, sier Aida Krpo.

Illustrasjonsbilde.
FOTO: Marita Dæhlin Nygård

Angst, depresjon og psykisk helse er ikke en sykdom, men en «riktig» reaksjon fordi mennesket er fanget i en verden der livet ikke har noen annen mening enn å konsumere. En konstant kamp mot alle andre for å komme nærmest den "lykke" som man tror rikdom vil gi.

Mennesket er nå fanget. Fanget i et mareritt. Der man ikke kan vise svakhet eller fortelle noen hva man tenker. Man forsøker desperat å holde seg "in the groove" - å kopiere den adferden man ser rundt seg.