Det finnes ca. 1282 prester i Den norske krike idag. For å bli prest i Den norske kirke må du gjennomføre et seks år langt profesjonsstudiet i teologi. Norske prester jobber stort sett innenfor en av de ca. 1280 menighetene innenfor den Norske Kirke, eller på institusjoner som sykehus, fengsel eller forsvaret. Man kan også jobbe som Sjømannsprest i Sjømannskirken. I følge Statistisk sentralbyrå jobber de fleste teologer som sokneprester.
Jeg har tatt en prat med prester som jobber i ulike organisasjoner for å få et innblikk i deres hverdag.
- Jeg tror det viktigste med å være prest er å kunne lytte til andre mennesker uavhengig av livssyn og tro.
Hilde M Nordhagen.
Hilde M Nordhagen er sykehusprest og har jobbet på Kristiansand sykehus i 12 år. Tidligere har hun jobbet som fengselsprest og studentprest. Hun jobber sammen med Eivind Bertelsen og Leif Kristian Drangsholt, sammen utgjør de sykehusprestene i Eg Kirke ved Sørlandet Sykehus avdeling Kristiansand.
- Når man skal forklare hva sykehusprestene er for noe tror jeg er det viktig å få frem at vi er her både for pasientene, de pårørende, men også personalet. Vi skal være tilgjengelige samtalepartnere for alle som har et ønske eller behov for det.
Leif Kristian Drangsholt, sykehusprest ved Sørlandet Sykehus Kristiansand forteller at prestetjenesten er tilgjengelig hele uken, hele døgnet.
- Det å være lett tilgjengelig tror jeg er viktig for folk. Pasienter ligger ikke like lenge på sykehus som de gjorde før i tiden, da er det viktig at sykehusprestene har tid, og mulighet til å komme til de som ønsker det når de selv ønsker det. Hvis noen ringer oss på en torsdag, kan vi ikke be de vente til mandag.
Snakke med hvem som helst om hva som helst
Mange har nok den oppfatningen at man må være veldig kristen for å kunne prate med en prest, stemmer det?
- Nei, det stemmer ikke:
Vi vil være tilgjengelig for å snakke med hvem som helst om hva som helst.
- Det er ikke slik at vi skal prakke vår tro over på noen som ikke ønsker det. En stor del av vår jobb går ut på å snakke med folk som ikke har noen tro, eller tror på noe helt annet enn en kristen gud. Vi kan snakke om alt fra ekteskapsproblemer, fødsels-depresjon, glede, sorg, smerte og alt mellom himmel og jord, forteller Drangsholt.
Jeg husker spesielt godt en episode hvor det kom inn en fortviler mann til meg og sa: jeg er ateist, men nå står hele livet mitt helt på hode, jeg kan vel få snakke med deg selv om du er prest? Og da tenkte jeg: han har skjønt det! Selvfølgelig kunne han det. Vi er tilgjengelige for alle, uansett livssyn eller tro. Legger Nordhagen til.
Hva er den største forskjellen mellom å være en sykehusprest og en vanlig prest i en menighet?
- I en kirke har man faste søndagsgudstjenester, dåp, konfirmanter og preken, det har vi ikke her. I jobben som sykehusprest samtale hovedfokus. Vi er samtalepartnere og sjelesørgere. Vi har også kurs, veiledning for sykehuspersonalet og undervisningsgrupper, forteller Drangsholt.
Hva er sjelesorg?
- Sjelesorg har ingenting med sorg å gjøre, det handler om å ta vare på sjelen. Det er en samtale under fire øyne, en samtale om livet, om det som er vanskelig. Det kan være religiøst, men de behøver ikke være det. Mange ønsker en sjelesorgsamtale når et familiemedlem har gått bort, forklarer Nordhagen.
Pasienter som tar kontakt med sykehusprestene ønsker forskjellige ting. Mange ønsker en samtale, gjerne etter at et familiemedlem har gått bort. Noen ønsker å bli velsignet, andre ønsker å prate om vanskelige ting som har skjedd tidligere i livet. Sørlandet Sykehus tilbyr tre private kapell/stillerom for pasienter og pårørende som ønsker et sted å samle tankene, hvile og tenne lys. Rommene er tilgjengelig for alle pasienter og pårørende uavhengig av livssyn og tro.
Hva er det vanskeligste og fineste med jobben som sykehusprest?
- Det vanskeligste må være å føle all den smerten som pasientene og pårørende av og til føler. Noen pasienter er veldig syke og vet at de skal dø, da kan det være vanskelig å ta en siste prat med de, men det er også noe veldig fint og rørende ved det. Vi lyser vår velsignelse over pasienten før de går bort. Det er aldri noe hyggelig når noen dør, men det som er så fint oppi det hele er å se hvor mye det ofte betyr for den velsignede og familien rundt at presten tar seg tid til å komme å ta et siste farvel.
Et viktig tilbud
Benedicte Stang Bakken (27) sykepleier ved Vestre Viken, Kongsberg sykehus forteller at det ikke finnes noe fasitsvar på hvem som ønsker å snakke med sykehuspresten.
- Det kan være alt fra eldre, mødre som akkurat har født barn, veldig syke pasienter, unge, gamle, spreke, svake. Å snakke med sykehuspresten er et lavterskeltilbud for alle våre pasienter.
Når pasienter legges inn ved Kongsberg sykehus får de en informasjonsbrosjyre, der står det om sykehusprest tilbudet. Sykehuspresten på Kongsberg Sykehus er også utdannet sykepleier.
Hvor viktig er sykehuspresten?
- Jeg tror det er veldig viktig med et slikt tilbud. Mange av våre pasienter kommer inn med mye på hjerte. Av og til har vi dessverre ikke like mye tid til å lytte til hver enkelt pasient som vi skulle ønske, da er det veldig fint å kunne tilkalle sykehuspresten.
Noen pasienter er veldig ensomme og har hverken familie eller venner som lever lengre. Da er det godt for de å ha sykehuspresten som et medmenneske som kan snakke, lytte og være tilstede, forteller Stang Bakken.
Meningsfull jobb
Sokneprest i Kristiansand Domkirke, Aud Sunde Smemo sier at det viktigste med hennes jobb som prest er å få gi så mye til så mange mennesker.
- Jeg har aldri angret på valget om å bli prest. Jeg ville bli prest fordi det er så meningsfullt. Jeg er glad i mennesker og liker å skrive og formidle. Det er fint å kunne nå ut til mange mennesker.
Flere melder seg ut av statskirken og ifølge statistisk sentralbyrå oppgir over 15% av den norske befolkningen å ikke ha noe livssyn eller tro. Er det behov for presten i dagens samfunn?
- Det tror jeg absolutt. Flere kommer til meg som prest, og kriken med ønske om å prate om vanskelige temaer som sorg, savn, sykdom, samliv, rus, psykiatri, overgrep, volds erfaringer, åndelige spørsmål og ønske om skriftemål. Selv om mange melder seg ut av den norske kirke, opplever jeg at kirken er et veldig viktig møtepunkt for mange.
Hvordan ser din arbeidshverdag ut?
- Min arbeidshverdag er veldig variert, mye går ut på planlegging og gjennomføring av gudstjenester. Særlig det å skrive preken tar lang tid.
Jeg har over femti begravelser i året, så mye av min tid går med til å planlegge begravelser, samtaler med de pårørende og arbeid i forbindelse med selve begravelsen. Jeg driver også mye med sjelesorg. Andre dager er jeg på hjemmebesøk, planlegger dåp, vielser og konfirmasjoner.
Ikke nok timer i døgnet
Det vanskeligste med jobben min er å føle at jeg av og til ikke strekker til. Det er så mye som burde vært gjort. Mennesker jeg skulle snakket med og steder jeg skulle vært, gruppearbeid vi skulle ha jobbet med, flere forebyggende samtaler jeg ønsker å få satt i gang, men jeg har rett og slett ikke tid, og det er vanskelig for meg.
Julen er vanskelig for mange
Prester i hele landet melder om ekstra stor pågang rundt høytider. Mange er ensomme og føler at særlig julen er vanskelig i forhold til familierelasjoner, ensomhet og sorg.
- Julen skal jo være en av de fineste høytidene våre. Man tilbringer tid med familie, venner, det er god mat, gaver osv. Men for mange er ikke julen slik. Mange er ensomme i julen og syns det er ekstra sårt fordi jul er en høytid som er veldig synlig. Da blir det ekstra vondt å skulle være helt alene, uten å ha noen å feire julen med. Da kan det være fint at kriken står åpen for de som trenger det.
Aud Sunde Smemo.
Benedicte Stang Bakken på Kongsberg sykehus opplever også stor etterspørsel etter sykehuspresten i høytidene.
- Julen er særlig vanskelig for mange. Det kan føles ensomt å skulle feire julen på sykehuset, mens venner og familie feiere sammen. Mange er også uten familie og føler seg veldig alene. Da kan det være godt å vite at sykehuspresten alltid er tilgjengelig.
