Læring gjennom lek

Av alle NSOs kurs er SIMKAT (Simulering av ledelse og innsats ved ulykker og katastrofer) et av de mest praktiske. Men hvordan kan man øve på en industri­katastrofe inne på et hotell? 

Med leker!

På forhånd har deltakerne fått tilsendt fiktive Sørnes næringsparks sikkerhetshåndbok. Slik vet de hvilke sikkerhetsregler som gjelder og hva som forventes av industri­vernet i næringsparken. Sørnes næringspark er basert på det gamle koksverket i Mo i Rana, og modellen er en kopi av anlegget der. 

Med rollespill og rekvisitter i miniatyr må kursdeltakerne nå leve seg inn i ulike scenarioer på Sørnes: Hva gjør du ved strømbrudd og oversvømmelser? Hvordan er det best å handle når en kollega er blitt påkjørt? Hva må industri­vernet gjøre om det brenner i et bygg? Hva skal industrivernet gjøre før og etter at nødetatene har kommet?

Spillets gang

For hvert spill blir kursdeltakerne delt i to lag: Redningsstab og skadested. Innsatsledelsen på skadestedet holder til ved modellbordet over Sørnes næringspark, mens staben sitter i et eget rom. De to lagene kommuniserer med hverandre, annet innsatspersonell og omverdenen via sambandsradioer og telefoner. Det er NSO-ansatte som spiller de andre rollene og leder spillet. 

– Det er bare kapittel-3 virksomheter, de med forsterkninger, som har krav om redningsstab, men alle virksomheter har nytte av en redningsstab og det vil alltid være noen som fungerer som stab, selv om de ikke har det på papiret, påpeker NSOs seniorrådgiver Per Martin Ødegård før det første spillet starter.

Stabens oppgave er å ta trykket utenfra og støtte skadestedsledelsen.

Med flere deltakere enn roller får noen jobben med å observere dem som spiller. 

– Det var lærerikt å være observatør også, å se hvordan de andre håndterte situasjonene, sier Yngve Staal Andersen i evalueringen etter et av spillene. 

– Evalueringen tar lenger tid enn selve gjennomføringen på de første spillene, men mot slutten av kurset er det spillet som tar lengst tid. Hvorfor har dere lagt det opp slik? 

– Dette har vi gjort helt bevisst. Det tar tid for deltakerne å etablere et godt forhold til spillet, måten å gjennomføre det på, måten vi snakker sammen på i evalueringen, og det å bli trygge på hverandre. Deltakerne må bli trygge for å slippe seg løs, og de må få en følelse av at her er vi i samme båt. De må bli kjent så de kan benytte hverandres kompetanse, forteller spilleder Bjørn Egil Jacob­sen, spesialrådgiver i NSO.

Han mener kurset er nyttig for alle. 

– Førsteinnsatsen er så viktig at selv garva industrivernere har godt av en oppfriskning på hva de skal gjøre når ulykken inntreffer. Dessuten er det nyttig å trene på kommunikasjon.

Innfridde forventninger

Kursleder Ole Bjørn Kaasa innleder alltid med å spørre om deltakernes forventninger. 

– Vi skal vel simulere ulykker, prøve oss på hvordan vi håndterer det, foreslår en. 

– Jeg håper jeg lærer å holde hodet kaldt, sier en annen og flere nikker samtykkende.

– Jeg vil bli tryggere i rollen min, så jeg ikke klapper sammen når noe skjer.

 – Vi vil vel sitte igjen med mer kunnskap om helheten og samspillet, tror en deltaker. 

– Vi skal vite hva man skal gjøre i ulike situasjoner, supplerer en annen. 

«SIMKAT-klaffen» 

Etter to dagers intens trening er dommen klar: Alle forventninger ble innfridd.

 – Deltakerne virker veldig fornøyde, men de kom også med forslag til forbedringer. Pleier dere å gjøre mange endringer fra kurs til kurs?

– SIMKAT er et levende, dynamisk kurs, men det er stort sett bare små endringer. Vi tar innover oss de kommentarene som kommer. Hvis deltakerne ber meg være mer direkte og tydelig, og ikke for «pusete», kan det gjøre at jeg klarer å være mer konkret neste gang, forklarer Jacobsen.

 – Hva tror du er den største nytteverdien av å delta på SIMKAT? 

– Å få en opplevelse av mestring, og ta det med seg hjem slik at man tør å gå inn i oppgaver der. En fabrikk­sjef fortalte at et år etter at han var på kurs­et opplevde virksomheten en ­alvorlig hendelse. Han sa «Da jeg gikk inn i rommet for redningsstaben var det som om «SIMKAT-klaffen» datt ned – jeg visste hva jeg skulle ­gjøre.» Dette er et opplevelseskurs, og hvis SIMKAT-klaffen kan dette ned hos deltakerne når de trenger den, er vi fornøyde, sier Jacobsen.

Når uhellet er ute gjeld­er det å tenke klart og formidle det du ser. At dét kan være vanskelig fikk kursdeltak­erne erfare.

Kursdeltakerne ble delt i to lag. Med halve laget i kurssalen foran en tom tegneblokk og den andre halvdelen i et annet rom med en tegning foran seg, skulle de siste via radiosamband formidle det de så så presist som mulig.

Feil størrelse

At tegningen de hadde fått var mind­re enn arket den skulle tegnes på, gjorde øvelsen ekstra vanskelig

– Vi ganget opp størrelsen på hovedfiguren, men glemte det på de andre tingene på tegningen, forteller Terje Holt i Mantena.

Med seg på laget hadde han blant annet kollegene Are Holen og Kath­rine Gonella. De tre syntes det var vanskelig å beskrive det de så.

– Du står og ser en tegning og skjønner ikke hvorfor de i den andre enden ikke skjønner.

I etterpåklokskapens lys så de at de kunne løst oppgaven bedre:

– Vi burde tegnet figurene opp i rett størrelse inne hos oss.

Kommunikasjon med en fremmed

I det andre rommet sto Kai Kvalsøre fra Avery Dennison NTP AS og tok imot Holts beskrivelser.

– Læringskurven var bratt siden jeg ikke kjente ham fra før og ikke vet hvordan han kommuniserer, og dermed stilte jeg spørsmål som ikke var relevante.

Da de begynte å bekrefte hver­andres meldinger gikk det bedre.

– Først var jeg redd han trodde jeg var dum da jeg begynte å gjenta alt han sa.

Men Holt var glad for dette.

– Å gjenta beskjedene gjorde kommunikasjonen lettere, og dessuten gir det en sikkerhet ved eventuelle radiobrudd. Du vet om meldingen er kommet fram eller ikke.

Riktige ord

Kollegene fra Mantena mente øvelsen var en vekker på hvor vanskelig kommunikasjon kan være.

– Man må være tydelig, kortfattet og ikke bruke vanskelige ord.

Holen mener at kommunikasjon kan være utfordrende selv med medarbeidere man kjenner godt.

– Du forventer at de andre i industri­vernet kan språket ditt, men det er ingen selvfølge.

Holde hodet kaldt

På det andre laget var det Jarle Elvekrok fra Avery Dennison NTP AS som fikk prøve seg som sambandsmann.

– De rundt meg pratet samtidig som jeg skulle snakke med de i det andre rommet på radioen. I en reell situasjon kan det bli voldsomt.

Med alle sanseinntrykkene på et skadested er han redd han vil bli stresset.

– Det kan være vanskelig å holde hodet kaldt, tror Elvekrok.

Nettopp det å få en smakebit på stresset i en reell hendelse er noe av hensikten med øvelser.

– I en reell situasjon må man tenke klart og kommunisere klart. Derfor sier vi tenk, trykk, tal. Tenk gjennom hva du skal si før du trykker på sambandsknappen. Si det du skal si og vent på tilbakemelding, forklarer kursleder Ole Bjørn Kaasa.

NSOs Per Martin Ødegård understreker hvor viktig det er å unngå misforståelser.

– Når man forklarer hvilken ventil som skal stenges må man være sikker på at de i den andre enden stenger akkurat den ventilen du mener, og ikke en av de tjue andre.

I over ti år har Stefan Moldvær fra Telemark politidistrikt og Morten Askevold fra ambulansetjenesten ved Sykehuset Telemark vært faste aktør­er på SIMKAT. De har klare mening­er om kurset og samarbeidet med industri­vernet ellers.

Proffe innsats­ledere

– Det er viktig at industri­vernet får innblikk i organiseringen av redningstjenesten, sier Askevold.

– Med et felles ståsted blir vi sammen mer effektive på å redde liv og begrense skade, supplerer Moldvær og oppfordrer industri­vernet til å ta kontakt med politiet lokalt og bygge relasjoner.

– Det kan være lettere sagt enn gjort, skyter Jørn Røed fra Asker og Bærum brannvesen inn.

Noen industri­vern rapporterer at de har hatt problemer med å få politiet til å spille på lag med dem. Politi­førstebetjent Moldvær håper at mer profesjonelt politi, med spesialtrente innsats­ledere, vil rette opp i dette.

– Flere steder tar politibetjenter kjentmannsprøver på virksomhetene slik at de er sikkerhetsklarert til å ferd­es der.

Han oppfordrer industri­vernet til å varsle politiet i god tid før øvelser ­eller dersom de ønsker bedriftsbesøk.

– Med noen ukers planlegging kan politiet sette av mannskap og komme forberedt til virksomheten.

Samvirkekurs

Moldvær og Askevold ivrer for samvirkekurs der de ulike delene av redningstjenesten øver på å virke godt sammen på et skadested. I distrikter med mye industri vil det være naturlig at øvelsesskadestedet med jevne mellomrom legges til lokale virksomheter.

– I Telemark har vi hatt samvirke­øvelser med industri­vernet som en av aktørene, forteller Askevold.

Han mener at det viktigste ved SIMKAT og lokale øvelser er at deltakerne får innsyn i hverandres oppgaver.

– Vi er alle små tannhjul som må virke sammen for at maskineriet skal funke, sier Askevold.

Når alarmen går

Ved reelle hendelser trenger redningstjenesten å bli møtt på en god måte av industri­vernet.

– Når alarmen går må vi få vite om det er forhold som gjør vi bør velge én bestemt vei eller port. Og vi vil bli møtt av en kjentmann som har oversikt over utstyr, mannskap og eventuelle gjester, forteller Moldvær.

Også for brannvesenet er oversikt over mennesker viktig.

– Vårt første anliggende er savn­ede personer. Og vi trenger industri­vernets kompetanse. Dere har spisskompetansen på deres farlige stoffer, påpeker Røed.

Askevold ber industri­vernet ringe alarmsentralen og rapportere hvis pasienters situasjon endrer seg.

– I ambulansen har vi en skjerm hvor vi fortløpende får oppdateringer slik at vi er best mulig forberedt når vi ankommer skadestedet.

Moldvær understreker at politiet ikke er ute ette å ta noen.

– Si fra om farer eller feil dere kjenner til, ikke gjem dem unna! Vi må få vite om dem raskt så vi kan sette i gang tiltak for å redde liv og helse