Historieløse bedrevitere

Da analogt håndtverk ble tatt for å være datarendringer.

Erik Hattrem
@Hattipop

MOLDE: Det startet med en kort telefonsamtale rett før jul. Christian Skram Fuglset fra Reiulf Ramstad Arkitekter ønsket bilder av det nesten ferdigstilte administrasjonsbygget ved Romsdalsmuseet.

At jeg ville gå løs på oppgaven med storformatskamera og 4x5-tommers film, var for meg en selvfølge. Noe annet enn muligheten for å fremme det beste perspektiv og rette opp linjer gjennom optikk, ville ikke være rettferdig overfor bygget.

Alt i romjulen ble Sinar P2/C2 med optikk og filmkassetter klargjort.

Til utendørsbildene som skulle gjøres med arkitekturkamera og 150mm-optikk ble filmvalget  Kodak Portra 160.

NATTFOTO: Her står Sinar-kameraet tildekket med den klassiske mørke duken man har over hodet mens man fokuserer. Det snødde tett og eksponeringen var på 3 minutter og 45 sekunder.

Fotograferingen ble gjort da værforholdene var som planlagt. Noe på dagtid, en del mer på natt. Jeg valgte også, mest for eksperimentets skyld å fotografere de samme natt og dag-scenene med svart-hvitt-film av typen Kodak Plus-X125, som for lengst er gått ut av produksjon. Resultatet kunne bli alt fra dritt til himmelen.

Da jeg hadde kommet et lite stykke inn i fotograferingen ble filmfremkallermaskina varmet opp og både C41 fargefilm og svart-hvitt-filmer ble fremkalt.

Svart-hvitt-filmen som gikk ut på dato i 1997 viste seg å være i fin form. Her er noen kopier på RC-papir laget i mørkerommet.

De beste eksponeringene på 4x5" svart-hvitt-film ble kopiert på Fomabrom IV123 barrythpapir med en Durst Laborator 1000 forstørrer. Disse ble siden repro-scannet til digital bruk. Kodak Portra-eksponeringene på C41 negativ fargefilm ble scannet på en ICG365I trommelscanner i ti-gangers forstørrelse i 300 DPI og importert inn i Adobe Photoshop for justering, balansering og retusjering.


Da arkitektfirmaet i slutten av februar distribuerte de ferdige bildene til presse verden ovar, var det svært anerkjente arkitekturmagasinet Dezeen.com svært kjapp på ballen og presenterte et oppslag. Da jeg et døgn etter publisering leste gjennom kommentarfeltet, fikk jeg meg en solid overraskelse.


Bedreviterne hadde i sin drømmeverden glemt at det fortsatt arbeides med tidkrevende analogt håndverk. MIR i Bergen fikk æren, mine bilder var enten Instagram-filtre (som var pyton av utseende) eller datarendringer. Fra presse rundt om i verden kom også forespørselen til både meg og arkitektene.



Is this computer generated or a collage between computer and digital photography?

Da svarene ble sendt ut om arbeidsflyt, kom epostene tilbake med bud om hvor gledelig enkelte mente det var, at arkitektur fortsatt ble fotografert på denne måten.

How did he do it?

Heldigvis er jeg ikke last man standing som bruker storformat kommersielt. Til bedreviterne i kommentarfeltene vil jeg henvise til Benny Chan og hva han til tider benytter seg av. (Gigantiske flyfotokamera fra den kalde krigen).

Fordi noe er fett og av høy kvalitet i 2016, er det ikke noen garanti for at det er gjort med moderne teknologi.