Tekst, foto og Video: Erik Hattrem 15.02.2018
SKÅLA: Jeg var der som fotballkommentator da Knut Anders Fostervold ble svimmel mot Robert Carlos & Co. Jeg var der som Dagbladet-journalist da Håvard Tvedten giftet seg med Knut Anders søster, Guro, i Veøy-kirke og jaggu meg, så fikk jeg være der da Norges største håndballstjerne gjennom tidene skulle på sitt livs første skikkelige fjelltur. Tursjef var Knut Anders, i hans egen bakhage skulle vi bestige Skåla 1128 moh og Håvard Tvedtens minner om turer med svogeren Knut Anders - var langt fra gode.
Knut Anders Fostervold har en vanvittig dynamisk karriere som idrettsutøver og skuespiller. Han var kaptein for Molde i Tippeligaen, syklet VM i tempo for Nesset CK og kjempet seg gjennom Norseman som triatlonutøver. Han vant NM-gull med Molde i 1994 og på sykkelsetet rasket han med seg ni NM-medaljer og tre norgesrekorder. Han har også fightet mot Real Madrid i Champions League og spilt knokkeloppgjør for Grimsby i Championship. Han er svoger til håndball-legenden med 208 landskamper, Håvard Tvedten, som var proff i Aalborg i Danmark og Valladolid i Danmark.
Det er på parketten Håvard har blitt en internasjonalt kjent idrettsutøver og i følge svogeren:
«Den råest trente håndballspilleren verden har sett»- I forhold til fysikken kunne Håvard ha spilt 5 år til, sier Knut Anders om svogeren som la opp for noen år siden.
Men fjellturer har aldri vært en prioritet for Tvedten, og da han i 2011 ble med Knut Anders å løpe opp Tusten, ble han nesten drept av melkesyre.
Så da Knut Anders skulle ta med meg opp til Moldes høyeste fjell, Skåla, mente han det også var rett og rimelig at svoger Håvard fikk oppleve sitt livs første ekte fjelltur.
Vår tur starter midt mellom Molde sentrum og Åndalsnes. Kjør til Hovdenakken langs fylkesvei 64 frem til dette bygningskomplekset, også kjent som Bussbygg.
Fra Bussbygg tar du av ved Røvik kirke og følger veien mot Kortgården. Kjør helt til du kan ta av mot lysløypa, 100 meter før den gamle butikken og følg veien oppover mot gården Nakken på toppen - hvor et tau brått sperrer for videre kjøring. Der må du legge ekte mynter til kroner 30 i valør før du kjører videre, da uten fare for å bli skutt av grunneierne. Kjør helt til veien stopper, der er det en liten snuplass og parkering langs veien. Der begynner turen ved at du følger stien inn over ei myr.
Knut Anders har gått denne turen ufattelig mange ganger, og sa tidlig i fra om at første kilometer innover myrene ble en våt opplevelse. Jepp, stemmer. Klissblaut etter 20 meter, men det er helt greit for min egen del, så lenge jeg er i bevegelse.
«Akkurat her er det ikke så veldig tilrettelagt, det er noen plankebiter her og der i myra og ei lita bru over elva, men det er alt», sier Knut Anders og påpeker at turen i seg selv heller ikke er spesielt godt merket.
«Her må vi gå etter logikk. Se hvor stien går og følge naturlige formasjoner i terrenget», er konklusjonen som leveres i det myr går over til skog og brattere terreng oppover fjellsiden.
Akkurat i disse første motbakkene, fikk i alle fall jeg minner for livet. Såpass bratt terreng, at der jeg gikk en-og en halv meter bak Knut Anders, var jeg også en-og en halv meter lavere i terrenget og fikk med det noen nærstudier av noen legger som fremviste en anatomi det er vanskelig å beskrive.
«Sjå her da! Den blå lagune. Bare Brooke Shields mangler»
Det er tursjefen som utbryter dette da vi krysser en elv og finner et smått majestetisk fossefall og en krystallklar kulp.
Håvard finner frem mobilen og dokumenterer. Brooke Shields gidder ikke han å diskutere, så gift som han er med Guro Tvedten, tidligere Fostervold.
En kjapp stans ved fossefallet hvor Knut Anders forklarer oss med svært korte muskelfibre hva som venter oss videre oppover skråninga:
«Nå skal vi bare rett opp her til Trollvatnet, derfra går vi bare opp litt ur og en fjellrygg før vi er oppe på toppen»
Og Trollvatnet innfrir på det visuelle plan. Som i en slags kombinasjon av ur og dal ligger det speilblankt, isklart med både gule, grønne og blå toner i vannet. Mektig grå ur og fjell omkranser. Ved vannkanten er det lett å se hvor man skal gå videre, opp til høyre ligger fjellryggen opp mot toppen, en naturlig vei å gå.
Det som ikke var synlig fra Trollvatnet, var størrelsen på steinene i ura.
«Steike kor det svir i hofteleddsbøyer og fremside lår», er noe av det jeg mumler på vei opp fjellura. Fremfor meg går Knut Anders, og han prater i mobiltelefonen, totalt uanfektet. Han har fått inn en samtale hvor noen trenger hans tjenester gjennom Bifrost Adventures, som han driver ved siden av jobben som trener-og lærer på Høgtun Folkehøgskole.
Men selv i mengder av løsstein og fjellur, går det greit for både meg, Håvard og Knut Anders, som alle har vanlige joggesko på beina. For min del var det greit å konstatere at Nike Free 5.0 funker knall i fjellet, søkkvåte som tørre.
Siste biten opp mot toppen gikk i bedagelig tempo, ikke fordi vi var blitt utslitt eller skadeskutt av tjuvjegere med dårlig dømmekraft – men fordi utsikten og det vi så var infernalsk rått å beskue.
Utsikt rundt om hele Romsdal. Fjord, fjellrekker landskap og den smekre plasseringen av Molde som lå og solte seg i paradis.
«Dette er og blir den vakreste plass på jorden», tenkte Håvard Tvedten stille for seg selv.
Tror jeg.
Jeg og Knut Anders bekreftet det høylytt overfor hverandre.
«Polarbrød og sjokolade til den som vil ha»
Det er Knut Anders som byr der vi sitter i solsteiken ved en av de mange vardene som ligger strødd utover topplatået.
«Jeg hiver Kvikk Lunsj i potten», kommer det fra Tvedten, som bruker tiden på å mate sine mange tusen følgere på Instagram. De får en 360 graders selfie av den nypensjonerte håndballspilleren, som roterer rundt sin egen akse og kikker i linsa.
«Vi bør ikke ta samme vei ned igjen. Vi går Skålaksla og får mer tur og mer utsikt», foreslår Knut Anders og legger i vei.
Tvedten og meg dilter etter. Som om vi hadde noe valg.
Før turen startet var Knut Anders nøye med å bruke sportstape rundt begge sine ankler. Det skjønte jeg godt da vi begynte nedstigning gjennom løsstein og krevende ur. Heller ikke her var noe merket og logikken ble utfordret flere ganger. Der alt ser klin likt ut i en bred stein-ur, er det ikke alltid man velger korteste og beste vei.
«Neste gang du går her, Knut Anders, ta med deg en sprayboks med rødlakk», sier jeg på vei nedover et parti med løse steiner og stiløst terreng.
«Ja, jeg bør det, for det er behov for merking her om flere skal strømme til og gå denne turen her», er det raske svaret.
Det er ikke så mange som går denne rundturen. Ikke er den spesielt godt markedsført, ikke godt tilrettelagt med parkering, sherpa-lagde trapper, stålplatestier og arkitekt-tegnede utsiktspunkt. Men den er en fantastisk opplevelse. Nivået ligger litt under det turen over Romsdalseggen holder. Romsdalseggen-lett, er en grei beskrivelse. Men den bør merkes.Og apropos merking.På veien ned mot Trollvatnet, på motsatt side av vannet enn der vi gikk opp, oppdaget vi en liten steinvarde med rødmaling. Det er en begynnelse i det minste.Nede ved Trollvatnet igjen får Tvedten nok et Instagram-øyeblikk. Svoger Knut Anders legger på svøm ut i vannet som maksimalt kan holde sju grader. Et øyeblikk og en erfaring han kan bruke som pågangsmot-metafor i sin nye jobb som næringslivs-coach hos Storform.
erik.hattrem@gmail.com
Les også:
Hun skal bli vår neste løpedronning
Familien Syltes knalltøffe kamp for å overleve
