TEKST: Line Scheistrøen
FOTO: Sissel M. Rasmussen
Barna i Maurtua barnehage kjenner godt «mainnan» på bildene på veggen. Vel, kjenner er kanskje litt overdrevet, for at det er Arbeiderpartiets Einar Gerhardsen som henger høyt og sånn sett trygt for barnehender på veggen, er ikke de små så opptatt av. Men jo da, mennene på veggen har fortsatt fast plass på veggen i storsalen.
I ferd med å dø
Det var da de var småbarnsmødre og på søken etter barnehageplasser i nærmiljøet, at Solveig Elverum Nygård og Inger Lise Klæbo Nordgård kom på ideen om å starte privat barnehage. Et av de første spørsmålene som dukket opp var hvor kunne de ha en barnehage.
I søken etter hus fant de Folkets Hus, de hadde lagt merke til at det stort sett sto tomt. Damene tok kontakt med eieren, Lånke Arbeiderlag, og spurte om de kunne få leie huset til barnehagedrift.
– Vi tok knapt noen betenkningstid. Vi sa ja til utleie ganske så fort, sier Jahn Petter Belsvik, sekretær i det lokale arbeiderlaget.
Sammen tok de huset i øyesyn.
– Da vi kom hit første gangen, var det kaldt og mørkt. To lysekroner var de eneste lysene vi hadde i storsalen i begynnelsen, minnes Elverum Nygård.
– I alle år har vi forsøkt å holde huset vedlike, men det har kostet tid og penger. Vi har slitt for hver en krone som er brukt på huset, og det er lagt ned utrolig mange dugnadstimer. Likevel var ikke huset «liv laga» til slutt. Vi vurderte å selge, men vi er mer fornøyd med utleie-løsningen, sier Belsvik.
Flere dugnadstimer ble det også da damene fikk leie huset. Familie, venner og kjente ble involvert i vask, malearbeid og snekring. Kjøkken og vaskerom ble totalrenovert og det ble installert ventilasjon- og brannalarmanlegg. Husets eier har stort sett stått for finansiering, blant annet med pengestøtte fra Folkets Hus-fondet.
Det var alltid folk…
Folkets Hus i Lånke ble bygd av arbeiderlaget og fagforeninger, og det sto ferdig i februar i 1919. Da industrien ble lagt ned, mistet fagforeningene medlemmer og arbeiderlaget ble alene om huset. Historisk var Folkets Hus bygdas «samfunnshus».
– Jeg var med og startet AUF-laget på 60-tallet. Vi brukte huset mye. Vi avholdt møter og inviterte til fester, juletrefester og 1. mai-arrangementer. Det skjedde noe i huset nesten bestandig, i hvert fall hver eneste helg. Den gangen møtte vi hverandre på ordentlig. I dag har jeg følelsen av at alle sitter hjemme hos seg selv og «møtes» på internett. De sosiale tilbudene ellers i bygda var heller ikke så mange som i dag, sier Belsvik.
– Nå er det virkelig et folkets hus. Vi fyller huset med liv hver dag, sier Solveig Elverum Nygård.
Lånke fikk etter hvert eget ungdomshus og grendehus. Interessen blant innbyggerne for politikk dalte. For eieren betydde det betydelig lavere leieinntekter, som igjen resulterte i at det ble vanskelig å vedlikeholde huset.
På hjul
Arbeiderlaget har rundt 60 betalende medlemmer. Styret inviterer fortsatt til møter og 1. mai-feiringer i Folkets Hus. De holder møter på kjøkkenet, på møterommet til barnehagepersonalet eller på et rom i 2. etasjen. Storsalen inntas når det er ventet mange møtedeltakere.
– Blant barnehagelekene?
– Nei da, da triller vi, forteller Elverum Nygård og Klæbo Nordgård.
Sammen med barna viser de hvordan skapene, utstyrt med hjul, kan kjøres rundt i rommet. På denne måte er det enkelt å rydde bort og sette barnehagens ting langs veggene når det skal skje andre ting i storsalen.
– Hovedmålet vårt har vært å bevare huset. Vi syns at kombinasjonsbruken er en suksess, sier Belsvik.
Vaktmesteren
– Ingen bor i huset i dag. Eller?
– Det var en gang en vaktmester som bodde i det de kalte leiligheten i huset. Han hadde to rom i 2. etasje. Han bor her fortsatt! Av og til hører vi han. Jeg tror også han av og til er nede i 1. etasjen. Kanskje han er kaffetørst? Men altså, det er bare hyggelig å ha en vaktmester som går igjen her, sier Elverum Nygård.
– Om vi har fortalt barna om vaktmesteren? Nei, er du gæren?
Se flere Folkets Hus på FriFagbevegelse
Barna har fylt Folkets Hus i Lånke før
TEKST: Line Scheistrøen
FOTO: Sissel M. Rasmussen
Barna har fylt Folkets Hus i Lånke før Barna i Maurtua barnehage er langt ifra de første barna som har «overtatt» Folkets Hus i Lånke.
Allerede på midten av 1970-tallet var det lekedag for barn i huset.
Historien til Folkets Hus i Lånke fram til i dag er enn så lenge ikke samlet mellom to permer, men arbeidet med å kartlegge historien er godt i gang. Det foreløpige materialet forteller blant annet at også tidligere har barn inntatt Folkets Hus, både på midten av 1970-tallet og i 1990.
Her noen utdrag fra den foreløpige historiske beretningen:
«Fra 1976-1978 ble det igangsatt lekedag for barn i privat regi på Folekts Hus. Huset var grei størrelse og et brukbart areal til fri-leik. Kommunen tok over drifta av lekedagen og drev aktiviteten som barnehage fram til den nye kommunale Lånke barnehage ble tatt i bruk i 1982».
«Etter et godt arbeid i 1990 ble huset utleid til barnepark i 1991. Barneparken var en kjærkommen leietaker, da huset fikk inntekter også på alle hverdagene. Det skapte litt økonomisk pusterom i perioden den var i drift, men pengene ble fort brukt opp i vedlikeholdsetterslep og så senere driftsutgifter, når huset igjen bare hadde helgeutleie. Men dessverre maktet ikke barneparken å drive mer enn drøyt et halvår. Men huset gikk for første gang på mange år med overskudd.»
Penge-problemer Husets nedturer har handlet om økonomi, ifølge historien har husets økonomi i flere perioder vært anstrengt. Igjen noen utdrag fra historien, blant annet sitater fra protokollen i 1987:
«All vask og renhold samt renholdsmidler har ikke kostet huset noe, da det er gjort av styrets medlemmer. Men problemet er penger, penger og atter penger. Problemet er at huset er alt for lite utleid».
I januar i 1999 var heller ikke situasjonen noe særlig, igjen utdrag fra en protokoll:
«Økonomien er for tiden meget dårlig, har ei regning på olje på 4098 kroner som vi ikke har penger til».
Dugnadsinnsats Men iherdig innsats har til syvende og sist berget økonomien. Finansieringskilder har vært alt fra lån, lotteri, kronerulling, fester/arrangementer, støtte fra lag og foreninger til penger fra kommune og fylkeskommune. Huset har også lånt penger i Folkets Hus Fond. Dugnadsinnsatsen har vært avgjørende for husets eksistens opp gjennom årene. Arbeiderkvinnelaget nevnes spesielt, laget var i mange år den viktigste «økonomigruppen» for Folkets Hus.
Artikkelen er basert på et foreløpig manus om Folkets Hus i Lånke, utlånt av Jahn Petter Belsvik.
