Når 40-50 arbeidsplasser står i fare for å forsvinne og produksjon av kjente norske merkevarer kan havne i Sverige, så finner Janne Halvorsen fram et ekstra gir. Det kan NNNs hovedtillitsvalgte på Idun Rygge trenge i kampen mot industrigiganten Orkla.
TEKST/FOTO/VIDEO: LINE SCHEISTRØEN
FOTO: TRI N. DINH, JAN-ERIK ØSTLIE
- Kommer dere på neste onsdag? Det blir markering utenfor fabrikken på Rygge!
Janne Halvorsen er på tråden. Det er tidlig kveld, men Halvorsens arbeidsdag er langt fra over. Hun sitter i bilen på vei hjem og tar noen telefoner. Hun har ikke hatt tid før. Dagen er brukt sammen med medlemmer og tillitsvalgte på Gimsøy Kloster, Orklas fabrikk i Skien som skal legges ned. Produksjonen av blant annet Fun Light og Tomtegløgg skal flyttes til Sverige. Kampen om å beholde Gimsøy Kloster er tapt. Tiden er inne for å sikre de ansatte en verdig avslutning. Forhandlingene er i gang.
-Jeg mener vi må kreve mer. Vi snakker om å legge ned en overskuddsbedrift. Det skal ikke være gratis for eierne, sier Halvorsen. Hun sitter på sidelinja og gir råd til lokale tillitsvalgte under forhandlingene. For Halvorsen er det ekstra viktig at forhandlingsresultatet blir best mulig. Hun kan, vel og merke på et senere tidspunkt, risikere å få en blåkopi over bordet på sin egen arbeidsplass.
- Men vi er ikke der. Vi er langt, langt unna. Fortsatt har vi tid.
Halvorsen kjemper samme kamp på hjemmebane, mot de samme eierne. Da det 29. mars ble innkalt til allmøte på Orklas fabrikk i Rygge, så viste Halvorsen hva som kom. Hun hadde vist det lengre enn de fleste. Halvorsen satt i styre i Orkla helt fram til generalforsamlingen nå nylig. I styret var planene om endringer i fabrikkstrukturen kjent og diskutert. I lukkede styrerom.
- Det handler om roller og om å være bevisst hvilken hatt du har på deg til enhver tid. Jeg kunne ikke fortelle det på jobben før allmøte. Sånn er det bare. Du kan kanskje si at det er en slags bakside av medaljen av å sitte i sentrale verv, men samtidig gir det oss mulighet til å påvirke beslutninger. Jeg har lært mye av å sitte i Orklas styre, kanskje ikke minst av det som skjer i de uformelle samtalene mellom ledelsen og tillitsvalgte. Vi finner ofte løsningene på bakrommet og ikke i styrerommet.
De ble imidlertid ikke enige om framtidsplanene for Idun Rygge.
- Jeg hadde jo hatt tid til å fordøye det da vi kom til allmøte på jobbe. Jeg var på et vis ferdig med den første sorgreaksjonen.
Så mens kollegaer fortsatt var i ulike former for sjokktilstand, så var Halvorsen kampklar. Til glede for kollegaer, men muligens til Orkla-ledelsens sorg.
- Ledelsen vet at jeg ikke gir meg så lett. Det har jeg ikke tenkt å gjøre denne gangen heller, selv om det er naivt å tro at det er enkelt å snu Orkla når det først er gjort et intensjonsvedtak. Men vi kan ikke gi oss uten kamp.
Allerede samme dag var Halvorsen å se og lytte til i flere mediekanaler, lokalt men også nasjonalt. Hun snakker Orklasledelsen midt imot, men vokter seg vel for å bli sint.
- Det er viktig å være ryddig. Vi må opptre seriøst, like seriøst som ledelsen, ellers blir vi ikke tatt på alvor. Jeg driver ikke med skjitkasting.
Halvorsen blir etter hvert vant til å se seg selv i mediene. Hun ser betydningen av å være synlig, for hun vet at Orklaledelsen ikke liker negativ oppmerksomhet i mediene. Halvorsen skjønner også fort at de må få forbrukerne på banen. Facebookgruppa «STOPP – Utflaggingen av varemerket Idun» blir opprettet. I løpet av kort tid får siden flere tusen «likes» og engasjementet er stort. Halvorsen deler i dagene fremover flittig saker på facebook.
- Jeg var omtrent aldri på facebook før, så det har vært en bratt læringskurve, men for et engasjement og for en støtte vi får, - det er helt utrolig.
Ketsjupen er blitt et symbol i kampen om å beholde arbeidsplassene på Rygge. Ketsjupen som produseres kun for det norske markedet har 80 prosent av markedet og ketsjupflaska er nesten å se på hvert eneste kjøkkenbord i de norske hjem. Fabrikken på Rygge går med millioner i overskudd hvert år.
Forbrukere har, blant annet på facebookgruppa, skrevet at de vil slutte og kjøpe ketsjupen hvis den blir svensk. Andre snakker om boikott.
- Ville du ha gått ut og sagt at du ville boikotte ditt eget barn? Dette er produkter vi har vært med og fostret opp og utviklet opp igjennom årene. Det er nær sagt umulig å oppfordre til boikott. Jeg ser at det kunne hatt en virkning hvis vi hadde gjort det, for forbrukermakta er sterk og det er noe Orklaledelsen er redd, men vi ansatte er ikke der. Absolutt ikke.
Hun har jobbet på fabrikken i 16 år. Hun har vært på de fleste avdelingene og gjort nesten alt. Nærheten til opphavet – til «gølvet» - er viktig for henne.
- Det er jobben jeg lever av. Det er her jeg har opparbeidet meg den respekten jeg har blant medlemmene. Den dagen de mener at jeg har blitt for fjern for dem, så har jeg ingen ting som tillitsvalgt og gjøre.
I dag er hun kantinebestyrer og hovedtillitsvalgt for nær alle de ansatte på Rygge. NNN organiserer nær 100 prosent av de ansatte på fabrikken. Halvorsen bruker til tider kjøkkenet som kontor. Hun vil helst være sammen med kollegaene. Men etter at Orklas planer ble kjent, så har Halvorsen vært tillitsvalgt på heltid og mer til. Døgnet har egentlig ikke nok timer.
- Jeg kan være trøtt når jeg legger meg, men idet jeg når puta så begynner tankene og svirre i hodet: Hva skal være vårt neste skritt?
Halvorsens dager er fylt av mange møter; hun har drøftelser på fabrikken, hun er sammen med Orklas tillitsvalgte i ulike organer, hun er i NNN, og en dag går turen til Kristiansund. På Ello, fabrikken som lager den kjente Lano-såpa, møter hun tillitsvalgte Unni Garberg. De har mye felles. De kjemper begge for å bevare fabrikker som er truet av Orklas planer om utflagging.
- Fellesskapet er en styrke. Vi utveksler informasjon og erfaringer, og finner mye støtte i hverandre, sier Halvorsen. De to snakker også om hvordan det er å være tillitsvalgt i en så spesiell situasjon.
-Livet blir på en måte satt litt på vent, i hvert fall på privaten. Som tillitsvalgte føler jeg et stort ansvar og jeg vil at medlemmene skal vite at vi gjør alt hva vi kan for å berge arbeidsplassene. Jeg har i alle år visst at dette er baksiden av medaljen i rollen som tillitsvalgt, men sånn er det. Jeg skal vite at ved en endelig beslutning så har jeg prøvd absolutt alt jeg kan. Det er veldig viktig for meg, sier Halvorsen og legger til:
- Det kan være kjempespennende, lærerikt og morsomt å være tillitsvalgt. Den situasjonen vi er i nå er nok lærerik, men den er ikke spennende og absolutt ikke morsom.
- Se her! Utrolig bra!
Halvorsen klikker opp facebookgruppa og finner videoen med SV-leder Audun Lysbakken, der han uttrykker støtte til arbeidernes kamp for å beholde industriarbeidsplassene i Norge. Tillitsmannsapparatet jobber på for å få flere sentrale politikere på banen og i løpet av noen dager gir arbeidet resultater. Blant flere dukker Aps nestleder Trond Giske opp på Rygge sammen med LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Politikere fra Høyre og Frp viser interesse, og en dag kommer invitasjonen om å møte næringsminister Monica Mæland. Møtet resulterer i mer enn hva Halvorsen forventer. Mæland ender med å invitere – eller kanskje kan det kalles innkalle – Orklas ledelse til et møte der det er forventet at de forklarer hvorfor de vil flagge ut produksjonen av kjente norske merkevarer.
- Jeg fikk også invitert næringsministeren til markeringen på onsdag, men hun kunne ikke komme. Ironisk nok skal hun til Sverige, forteller Halvorsen etter ministermøte.
Saken skaper engasjement blant folk, uavhengig av politisk parti og tilhørighet.
- Jeg er litt sånn oransje av meg. Litt Høyre og litt Ap. Kanskje jeg skal starte mitt eget parti?
- Jeg vil bli nestleder!
For uinnvidde: Det er Jon Ertnes, eier av det lokale pølsemakeriet, som vil starte parti, og det er Janne Halvorsen som vil bli nestleder. Samtalen finner sted bare noen minutter etter at de har møtt hverandre for første gang. Tidligere har de bare kommunisert på facebook. Ertnes vil gjerne bidra med pølser på markeringen som skal holdes utenfor fabrikken. Tilbudet er møtt med stående applaus blant de ansatte.
- Jeg er jo egentlig ikke sånn «LO-tilhenger», men i denne saken handler det ikke om det, heller ikke om politisk tilhørighet. Å legge ned en overskuddsbedrift og flytte produksjonen ut av landet er rett og slett for dumt. Det må da være lov for eierne og bruke huet. Det er selvfølgelig også i min interesse at folk har jobb her i distriktet. Det er bra for næringslivet og bra for butikken, sier Ertnes.
Så er dagen for markeringen utenfor fabrikken i Rygge kommet. I sen formiddags- og tidlig ettermiddagstimer bygger ansatte og støttespillere en provisoriske scenen, organiserer serveringen av pølser og tilhørende Idun-produkter. Klare er også plakater med et tydelig budskap påskrevet: Stopp utflaggingen av Idun.
Mens det tikker mot markeringsstart klokka 18 går primusmotorer for markeringen; hovedtillitsvalgt Janne Halvorsen og Knut Berg, fylkeskoordinator for NNN i Østfold, litt nervøst omkring på plassen. Hvor blir det av folk? Berg gir Halvorsen en klem som om å forsikre henne om at dette kommer til å gå bra.
Så kommer de. Små og store. Gående. Syklende og i biler. De tar imot pølser i ei hånd og protestplakater i den andre.
Sammen med flere hundre fremmøtte slår Janne Halvorsen ring om fabrikken på Rygge. Sammen roper de taktfast: Nei til utflagging. Nei til utflagging. Nei til utflagging.
Halvorsen vet hun er hjemme. Det er her hun vil være. Sammen med gode kollegaer, tillitsvalgte og folk flest.
- Jeg kan love Orkla at det blir ikke stille fra oss, heller ikke i fortsettelsen. Jeg skal kjempe til siste slutt.
