TEKST: HANNE KULLERUD NIELSEN (hanne@lomedia.no)
FOTO/VIDEO: HÅVARD SÆBØ (has@lomedia.no)
Det går en bølge over verden nå. En frykt for den store biedøden som vil ramme pollineringen og bestøvingen av alle vekstene vi trenger for å leve. For bier og andre pollinatorer er viktige for at naturen skal gå sin gang for plantene. Og nå vil «alle» hjelpe biene.
Parkens grøde
I Torshovparken i Oslo er Petter Vellesen en av ti medlemmer i Torshov Birøkterlag. De har to kuber, eller bifolk som de kaller det, Petra og Kristina. De har beholdt navnene etter de første dronningene sine. Vellesen, som til daglig er leder av Oslo Bygningsarbeiderforening, ble bitt av basillen da han helt tilfeldig begynte på et nybegynnerkurs i fjor. Og de fikk støtte fra bydelens grønne midler til å starte. – Men jeg gjør det ikke for å redde verden, ler han.
– Det er en fin hobby som du ikke bruker så veldig mye tid på, forteller han og sier at noen blir birøktere fordi de liker å få honningen, mens andre gjør det fordi det er hyggelig å drive med røktingen. – Og det er facsinerende å se på det som foregår inni kuben, sier Vellesen, – som for eksempel at en ny dronning med nye gener kan forandre hele bisamfunnet i kuben.
Venter på ny dronning
Mens Magasinet er med på røktingen på Torshov, venter de på en ny dronning til Kristina-svermen, og de er spente på hva som skal skje. De har flyttet yngel over fra Petra-kuben for at arbeidsbiene skal ha noe å holde på med mens de venter på at en ny dronning skal flytte inn og begynne å legge egg. Det går an å kjøpe en dronning fra andre bifolk, eller så lager kolonien seg en ny, ved at biene tar et av eggene og flytter det til en større celle og fores annerledes enn de andre. Da vokser hun og overtar etterhvert makten og eggleggingen i kuben. Og egg legger hun. Opptil 2.000 om dagen. Den gamle dronninga dør, eller blir jaget ut av kuben. Når røkteren har funnet den nye dronningen, blir hun påmalt en liten prikk på hodet med årets dronningfarge. I år er prikken hvit, i fjor var den blå. Over hele verden. Slik kan røkterne følge med på alderen til dronningen i hver kube. For det er bare én dronning i hver kube, og så er det noen droner, og resten av de rundt 60.000 biene i kuben er arbeidsbier, som har mange forskjellige oppgaver. Noen vokter kuben mot inntrengere, mens andre flyr rundt og speider etter nye matfat. Mange jobber med å fôre og stelle egg og yngel.
Birøkterne eldes
Det er mange teorier om hvorfor biene begynte å dø og forsvinne. Det skjer over hele verden og kan få store konsekvenser for matvareproduksjonen, ettersom biene er bøndenes hjelpere i bestøvingsprosessen. Noen legger skylda på sprøytemidler, mens andre peker på at bienes yndlingsplanter blir færre. Men Tora Fougner-Økland, som jobber for ByBi birøkterlag med røkting over hele Oslo er klokkeklar: – Det er ikke biene som dør ut. Det er birøkterne! 18 år gammel gjør hun sitt for at aldersgjennomsnittet blant birøkterne trekkes kraftig ned. For dette har vært lidenskapen hennes helt siden hun kom i kontakt med disse små insektene som høres skumlere ut enn de er. Så lidenskapelig opptatt er hun av det at hun har funnet et universitet i Tyskland der hun kan studere pollinerende insekter. På en el-drevet varesykkel reiser hun rundt mellom bikubene som er satt opp rundt i hovedstaden. ByBi har bikuber plassert over hele byen. Tora tar oss med til Stensparken Bigård som ligger i en fredelig parklunge mellom Bislet og Santhanshaugen. Her holder de til i en nedlagt barnepark og har flere bikuber i tillegg til parseller med grønnsaksdyrking for naboer i strøket. Hundeeiere får også slippe hundene til lufting i den inngjerdede hagen. Besøkende skoleklasser får sett røkting i praksis mens de lærer om biologi og det indre liv i bisamfunnene.
Byens tak På toppen av Barcode-bygget til revisorfirmaet PwC i Oslo, er revisor Marie Skjelbred opptatt av sine 100.000 bier fordelt på tre kuber. Hun sier at de flyr til Grønland, Slottsparken og Ekebergåsen og nærliggende grønne tak for å suge til seg nektar som de så bringer med seg hjem til dronningen og samfunnet sitt i 12.etasje av bygget. Der har de satt opp et skjermet byggeverk i form av en hexagon, sekskant, som også er formen på cellene biene bygger av voks, og som bielarvene plasseres i sammen med honning, som er maten til biene. Taket på bygget har fått et dekke av sedum-gress som har blomster som biene liker. Det har ikke vært noe problem med å få tillatelse til å gjøre inneføre en bigård på taket. Det har heller vært entusiasme fordi bedriften da er med på det grønne skiftet, forteller Skjelbred og viser til at signalbygg som Hotel Waldorf Astoria i New York og Det hvite hus i Washington også har bigårder på taket. De blir en del av «Roof Top Bee Hive». Enkelte var litt skeptisk fordi ansatte spiser lunsj på taket i sommerhalvåret, men biene plager ikke dem i det hele tatt. Det er veps som er nærgående når det kommer saft og andre søte ting på bordet. De tamme biene interesserer seg ikke for det. – I fjor produserte vi nesten 60 kilo honning på taket vårt, og det blir solgt til de ansatte, sier Skjelbred.
Sverming Det skaper en smule oppmerksomhet når store bisvermer gir seg ut på vandring. Det opplevde Marie Skjelbred i fjor. Da forsvant en sverm fra taket og satte seg i et tre i nærheten av bygget. Sverming foregår når en dronning bryter ut eller jages ut av et samfunn og drar på leting etter et nytt sted å etablere seg. Birøkterne jobber for at biene ikke skal sverme, ved å passe på at biene har nok plass i kuben og at dronningen ikke blir for gammel. Men været og trekkforholdene kan de ikke gjøre noe med, og det kan også føre til sverming. Slike svermer blir da hentet av birøktere og satt i karantene i en kube. Man kan ikke være helt sikker på hvor svermer er kommet fra og at den ikke har med seg smitte eller sykdom. Derfor må de isoleres. – En sverm betyr tapte bier og tapt honning, sier Skjelbred.
Ved Akerselva
En annen som opplevde sverming i sommer er birøkter Alexander du Rietz. På taket av Mathallen på området Vulkan ved Akerselvas bredd har han utplassert sju bikuber. Fra uterestauranten mellom Mathallen og Dansens Hus, kan man se de karakteristiske kubene som er utformet av arkitektkontoret Snøhetta.
En av dronningene tok i mai med seg hele folket sitt og invaderte uterestauranten på gateplan. De lot seg etterhvert lokke inn i en kube og havnet i karantene i hos ByBi i Stensparken. I tillegg til bybiene Du Rietz har på Vulkan, så har han og kona en bigård på konas gård på Hadeland med hele 21 kuber. Der vil de gjerne utvide virksomheten og satse større på produksjon av honning. Og de prøver å eksperimentere med nye produkter de kan bruke honningen i. Nå er det et håndverksbryggeri som får honning til mjødproduksjonen, og de lager shakes med pollen, som er en god proteinkilde og smakstilsetting. Han synes det er moro å følge biene og spesielt i byen. Bybiene og landbiene lager forskjellig honning og ulik mengde. De høster nektar og pollen fra ulike planter. – Det er et varmere klima i Oslo enn på Hadeland med tidligere blomstring, slik at produksjonen starter tidligere, forteller han. Vekten viser mellom 40 og 60 kilo honning per kube i byen, der hans bier beiter blant annet i parsellhager hvor det er et vell av blomsternektar å samle gjennom hele sesongen. På landet er det mer monokultur med for eksempel hele rapsåkere. Det gir ikke samme spenningen rundt hva den ferdige honningen smaker.
Kubens årstider
Gjennom vinteren er det også liv inne i bikubene. Da henger hele flokken sammen i en klump rundt dronningen for å holde henne varm. Mange arbeidsbier dør selv om røkterne sjekker forholdene og gir dem sukkerlake å drikke. Men kjøttmeiser rydder opp og spiser døde bier utenfor bikubene. Det er godt og varmt i kuben, med 30 grader. I april våkner de til liv og i mai er blomstringen i full gang. Så går det i et jevnt kjør helt til utpå høsten. Røktingen går ut på å passe på at biene har nok plass til både yngel og honningproduksjon. Biene flyr fra blomst til blomst og samler nektar som den fyller honningblæren sin med. I bikuben overlater bien nektaren til en husbie før hun flyr ut igjen. Bien må besøke mellom 50 og 1000 blomster for å fylle honningblæren. I løpet av en dag kan hun rekke 10-15 turer.
– Det må være god balanse i kubene, sier Petter Vellesen, og flytter tavlene opp og ned i kubene. Den øverste kassen er skattekassen. Der er honningen. Den nederste er yngelkassen der dronningen legger eggene. Om høsten skrelles rammene eller tavlene for honning og så blir de slynget. Deretter blir honningen silt i grovsil og finsil og helt flytende på spann. Honningen modnes og krystalliseres og blir til en tykk masse som tappes på glass.
Fakta om birøkt
Dronningen: Det er bare én dronning i hvert bisamfunn Dronningen er mor til alle de andre i bisamfunnet og kan bli 4-5 år gamle.
Droner: Fins i bikubene bare om sommeren De er hannene i bisamfunnet Deres livsoppgave er å befrukte bidronningen.
Arbeidsbier: Utgjør størsteparten av bisamfunnet og har mange ulike jobber i kuben. De lever 6-8 uker om sommeren og 6-8 måneder om vinteren.
Viktige pollinatorer: Honningbier som lever i samfunn, der dronningen kan legge opptil 2.000 egg i døgnet. Solitære bier som lever alene og legger få egg i løpet av livet. Fluer som blomsterfluer og humlefluer. Humler som bor sammen i bol. Biller som blomsterbukker og gullbasser. Sommerfugler og svermere.
Slik kommer du i gang: Nødvendige egenskaper er tålmodighet til å sette seg grundig inn i faget, og evnen til å jobbe rolig og behersket selv om du blir stukket av og til. Ta et grunnkurs hos et lokalt birøkterlag. En nybegynnerpakke koster cirka 5.000 kroner. Det inkluderer 1 utstyrt bikube, vernedrakt og redskaper. Utstyret kjøpes på Honningcentralen, som anbefaler nybegynnere å ha fra 2 til 6 bikuber. Et årsverk røkter 250 bikuber. Har du ikke egen hage, eller hytte, så kan du ta kontakt med gårdbruker eller fruktdyrker som trenger hjelp til pollineringen. Tidsbruken er beregnet til 10-15 timer per kube i året.
Kilde: Norges Birøkterlag
