Fra talerstolen i storsalen oppfordrer Rolf Bersås til arbeiderkamp. Folkets Hus i Stavanger bør romme mer enn postkasser og kontorer, ifølge den tidligere lederen i LO Stavanger og Omegn.
Tekst og foto: Line Scheistrøen
- Me har en vanvittig krevande situasjon for tida, og vi har hatt denne situasjonen ganske lenge. Dessverre har vi en regjering som ikke ønsker arbeidsfolk noe godt!
Rolf Bersås ser utover forsamlingen. Det er ikke fullt, men det sitter delegater på stort sett alle bordrekkene. Klokka har passert 09 en hverdag i april. Bersås har allerede rukket å ønske velkommen til årsmøte i EL og IT Forbundet, Distrikt Rogaland. Han er i gang med åpningstalen. For siste gang. I hvert fall i denne omgangen. Under årsmøte går han av som leder.
Men, det er fortsatt tid for Bersås å benytte talerstolen i Folkets Hus Stavanger til det han mener talerstoler i Folkets Husene skal brukes til: Arbeiderkamp og politiske debatter.
Savner mer kamp
Bilde på en av veggen i storsalen forteller arbeiderbevegelsens historie: om arbeidernes kamp, om demonstrasjoner og røde faner.
- Ja, arbeiderkamp i dag er litt mer tafatt enn i gamle dager. Jeg mener vi har gravd stridsøksa litt langt ned. Vi går for mye etter konsensus og forhandlinger. Noen ganger må fagbevegelsen vise større makt og nedkjempe fienden, sier Bersås, som fram til nylig også var leder i LO Stavanger og Omegn.
EL og IT Forbundet er en av 17 eiere av Folkets Hus Stavanger. Sammen utgjør de 17 medlemsforeningene Samvirkende Fagforeninger. Selv om El og IT holder hus i et annet hus i Stavanger, er forbundet aktive brukere av Folkets Hus. Her holder de møter, konferanser, kurs og debattmøter.
Stå sammen
Det siste kunne det gjerne vært mer av, hvis Bersås hadde fått det som han ville.
- Det er politiske debatter her, men ja, vi kunne hatt mye mer politisk debatt. Noen debatter trekker mye folk, andre trekker mindre. Vi har hatt debatter i denne festsalen der folk har stått opp etter veggene og ut i gangene, så ja det foregår fortsatt politiske debatter i Folkets Hus, sier Bersås. Likevel innser han at huset er ikke det samlingsstedet for arbeidsbevegelsen som det en gang var.
- Det er dessverre sånn at alle sitter litt for mye på sin egen tue for å slåss kampene. Vi forener ikke kreftene nok, syns jeg. For et forbunds kamp er alles kamp, så hvis alle kjemper disse kampene sammen har vi mye større sjanse til å seire, sier Bersås.
Fortsatt er dette fagforeningenes hus, og det har det, skal vi tro eierne, også en tanke om å være langt inn i framtida. Folkets Hus Stavanger eies og drives av Samvirkende Fagforeninger som er en politisk uavhengig organisasjon, dannet av fagbevegelsen i Stavanger. Organisasjonens oppgave har hele tiden vært å skaffe medlemsforeningene kontorer og lokaler til møter og aktiviteter. I dag holder mange av medlemsforeningene hus i kontorbygningen. De store forbundene, som Industri Energi, nevnte EL og IT og Fagforbundet har imidlertid også egne hus.
De senere år har huset også vært utleid til andre som trenger kurs- og konferanselokaler. I 2015 etablerte eierne Stavanger Kurs og Konferansesenter for å tiltrekke seg næringslivet fra hele regionen. Så langt synes strategien å ha lyktes, selv om utleiemarkedet svinger.
- Men det svinger voldsomt. Noen dager er det smekkfullt. Andre dager har vi nesten ingen. Vi merker at oljebransjen sliter. Det får ringvirkninger også for oss som leier ut til kurs, møter og konferanser, sier Lisbeth Jacobsen, kurs- og konferansevert. Hun er en av seks ansatte, fordelt på fem årsverk, på huset.
Denne dagen er møterom og saler fylt av fagforeningenes egne, i tillegg til El og IT, har LO Stat og FO aktiviteter på huset.
Flere bygg
Det er ingen liten bygningsmasse Samvirkende Fagforeninger råder over, totalt snakker vi om godt over 6000 kvadratmeter.
Bygningsmassen består av Folketeateret – Folken - fra 1925, som i sin helhet er utleid til Studentersamfunnet Stavanger, og kontorbyggene fra 1962 og 1981.
De siste årene er det brukt store pengebeløp på rehabilitering og vedlikehold. Vel, de siste årene er kanskje å underdrive, for historien forteller at vedlikehold og økonomi har vært et gjentatt problem også i Stavanger, som på mange Folkets Hus i Norge.
Som medlem i Folkets Hus Landsforbund har eierne lånt penger i Folkets Hus Fond.
Historien om Folkets Hus i Stavanger begynte allerede før 1920, men litt enkelt henger vi oss på når Folketeateret – populært kalt Folken – innvies i 1926. Folken er den gang synonymt med Folkets Hus. I de første tiårene måtte Samvirkende Fagforeninger føre en hard kamp for å få endene til å møtes i Folkets Hus. Det var en stadig kamp for å skaffe penger til renter og avdrag.
Folkets Hus ble et sentrum for stor faglig, politisk og kulturell aktivitet. Det var huset for ideologisk bevisstgjøring av arbeiderklassen, men det var også huset for revyer, sang, musikk, loddsalg og bevertning. Rikskjente og lokale artister fylte huset med folk.
Det fortelles at husdikter Laurits Torssen skrev flere revyer på bestilling fra Samvirkende Fagforeninger. Mens kjent er han kanskje for Stavanger-visa «Eg e fydde på Straen eg».
Medlemstallet, og med det møtevirksomheten, vokste raskt. Stadig flere foreninger ønsket kontor i Folkets Hus, og allerede etter vel ti år begynte huset å bli for lite. Noen tenkte tanker om utvidelse og kanskje nybygg. 2. verdenskrig satt en midlertidig stopper for planene. Da ble huset okkupert av tyskere og blant annet brukt som Soldatenheim.
Etter krigen var huset nedslitt og ribbet. Først siste halvdel av 1950-tallet gjenopptok eierne ideen om å bygge ut. Det gamle Folketeateret – Folken – blir stående, mens på nabotomtene reises nye Folkets Hus.
Det røde reiret
Det opprinnelige; Folketeateret – Folken – blir bygd om til kino. Da kinoen flytter ønsker fortsatt Samvirkende Fagforeninger å leie ut bygget. Spørsmålet er bare til hvem og til hvilken pris. Særdeles kort fortalt: Etter tre års tøffe forhandlinger, inkludert noe som lignet okkupasjon av huset, blir Folken i 1988 studentenes hus. Politisk strid mellom høyre- og venstresiden var også medvirkende til at det tok så lang tid. På åttitallet fryktet deler av høyresiden at en plassering av Studentersamfunnet vegg i vegg med Folkets Hus kunne gi uheldig politisk påvirkning. Høyreside fryktet utvikling av det de kalte «det røde reiret».
Folken er Samvirkende fagforeningers største leietaker. Da studentene flyttet inn i 1988 så var det en stor pedagogisk utfordring for husets eiere, innrømmer Jan Løland i et intervju i «Ekte kjærlighet», boka som ble utgitt i forbindelse med at studentenes storstua fylte 20 år i 2008.
- Vi er stolt av at Folken har blitt en anerkjent konsertscene på landsplan. Vi snakker med folk fra hele landet i denne bevegelsen, og de kjenner Folken. Ungdommen kjenner Folken, sa Løland.
Det svinger…
Jan Løland, av enkelte også karakterisert som Mr. Folkets Hus, måtte nå legge til rette for både fest og kamp. I motsetning til på Folken så drev han på Folkets Hus med papirer, paragrafer og konferanser. Han planla møter, opprop og flere møter.
Løland var daglig leder i Folkets Hus i flere år. Han kjente huset ut og inn, også bygningene.
- Folketeateret ble bygget i 1925 som forsamlingshus og bygning er av unik konstruksjon. Det må vi ta vare på, både på innsiden og utsiden. I den tiden var kravet til gulv helt annerledes enn i dag; gulvet skulle være dobbelt. Så når gulvet svinger i Folken, så skal det det. Det er viktig at det gjør det. Den dagen det ikke svinger, knekker gulvet, fortalte han.
Quizmester Jon Salthe, aktiv på Folken og engasjert HK-er, er klar for å utfordre studentene på Kafé Akvariet denne kvelden. Quizen samler stort sett alltid mye folk. Debatten om studentpolitikk samme ettermiddag fylte ikke storsalen, men var også godt besøkt. For mange, tidligere og nåværende studenter, så er imidlertid Folken synonymt med konserter. Da er det ofte mer enn fullt, i salen og på galleriet.
- Vi har egentlig lyst til å kjøpe huset. Det har vi hatt lenge, men eierne vil ikke selge, sier Mariann Bjørnelv, pr tiden daglig leder for Folken - Studentersamfunnet i Stavanger. Avhengig av hvem du snakker med, så er det uenighet om salg/ikke salg, for er det Samvirkende Foreninger som ikke vil selge eller om det er studentene som egentlig ikke har penger?
Hus og sjel
Uansett virker det som om at både leietaker og utleier er relativt fornøyd med dagens situasjon. Studentene er bevisste på at Folken er et hus med viktig historie og tradisjoner.
-Vi mener det er viktig å ta vare på sjela i huset, både med hvordan det ser ut, men også med tanke på hva vi driver med. Vi fyller huset med nonprofitt kultur og debatt. I god arbeidertradisjon, sier Bjørnelv.
