Han hadde blitt en kynisk drittsekk etter mange år med narkotikarus og svindelturneer. Nå har Rolf-Harald Baltzersen økonomiansvaret hos Fretex Øst i Oslo.
Tekst: Hanne Kullerud Nielsen hanne@lomedia.no
Foto: Håvard Sæbø has@lomedia.no
Ti år av livet har 57-åringen tilbragt bak fengselsmurer. I 25 år han han vært ruset på narkotika. Han har dommer for svindel, bruk og omsetning av narkotika, og vold. Han har sittet på Ullersmo, Oslo fengsel og på åpen soning på Elevator. Siste gang han ble satt inn var han 43 år. Det har vært en lang og kronglete vei. Nå har han vært helt rusfri i 11 år og har til og med fått fast jobb i Fretex.
– Jeg har prøvd å legge hele denne idiotbakgrunnen min bak meg, men jeg skjønner at det må fram, for jeg håper å kunne vise arbeidsgivere at folk som meg faktisk kan være en ressurs, sier Rolf-Harald Baltzersen. Her er hans historie:
RUSEN STYRTE LIVET
Det startet allerede i 13-årsalderen med drikking i helgene hjemme i Askim. Etter hvert utvidet han radiusen og dro inn til Oslo, som mange søkende unge gjør.
– Det tok så lang tid å bli full og du blir så fyllesjuk, at det ble lettere å røyke ei pipe. Han vanket i Slottsparken på midten av 70-tallet. Det var et hippiemiljø preget av at folk stolte på hverandre og hjalp hverandre.
– Du kunne ligge der og sove med lommeboka stikkende ut av lomma, og våkne likedan, forteller han. Så ble det mer og mer rus og han ble sprøytenarkoman som 18-åring.
Hør Rolf-Harald fortelle om livet på kjøret i video nederst i saken
Han begynte å reise til Stockholm for å hente amfetamin. Han holdt seg til det og hasj. For da ble han ikke helt surrete slik som heroinjunkiene blir. Med morens hjelp greide han å gjennomføre handelsskole med regnskap og bedriftsøkonomi. At han greide det skjønner han ikke, men mora sto opp for ham og sørget for at han fikk tatt eksamener, til tross for rus og fengselsopphold.
– Den gangen syntes jeg det var tullete å jobbe. Syntes folk tjente dårlig og brukte mye tid på det. Men knarken styrte jo hele livet mitt, jeg var liksom hele tida på jobb, så jeg har egentlig mye mer frihet nå når jeg er rusfri og i jobb! Rolf-Harald Baltzersen forteller på inn- og utpust og kommer med latter-kuler når han tenker tilbake på det ironiske i livsførselen og valgene han tok som ung gutt og mann. Det var vanskelig å se sammenhengene da han var rusa.
Kynisk narkolanger og svindler
Og han rister på hodet over holdningen han hadde til folk rundt seg. Som 20-åring dro han i militæret, der han mente han hadde funnet en fin salgskanal for hasj og amfetamin. Men det hadde han jo ikke. Han ble tatt og satt inn. Fikk 2,5 år på Ullersmo.
– Hver gang jeg kom ut fra fengsler, så fikk jeg ei ny sprøyte i armen omtrent før jeg var ute av porten. Da var det bare å vente på å bli tauet inn igjen. Rolf-Harald Baltzersen reiste på svindeltokt Norge rundt. – Jeg forfalsket postsparebankbøker. Det var veldig enkelt. Jeg tegnet nye stempler. Og det var veldig god «timebetaling». På en halvtime kunne jeg gjøre flere titalls tusen kroner, forteller han.
– Jeg trodde jeg fortsatt var den fredselskende hippien fra Slottsparken. Men den tida var omme da jeg skjønte jeg var blitt en kynisk narkolanger på 2000-tallet. Du flytter grensene hele tida, uten å merke det, legger han til. Siste gang han ble satt inn, da han var 43 år, var han så lei. Politiet hadde kjent til ham lenge, men de ante nok ikke at han drev på så stort som han gjorde, forteller han. Han fikk en dom på nesten 6 år. Datteren hans var da 14 år. Det var det han skjemtes mest over. At hun skulle oppleve det.
– Jeg satt i Oslo Kretsfengsel da hun ble født. Men ikke engang det lille nurket greide å endre innstillingen min.
Jeg hadde vært sprøytenarkoman siden jeg var 18, og regnet med å være narkoman og kriminell resten av livet. Jeg skulle ikke slutte, bare bli smartere. Og det ble jeg jo. Ble ikke tatt før den siste gangen. Da datteren var seks år forsvant mora hennes på kjøret og pappa skulle overta omsorgen. Han vant to saker mot barnevernet.
– Jeg var eneforsørger for henne til hun var 10 år. Men da gikk det ikke lenger. Da måtte jeg være den voksne og ta ansvaret med å fortelle henne at hun ikke kunne bo sammen med meg lenger. Og at det bare var pappas feil! Det var den eneste reale, tøffe avgjørelsen jeg gjorde på 25 år! Han forteller om besøkshjemmet hun hadde i ett år, da han hadde henne annenhver helg og i feriene.
– Vi hadde et godt og nært forhold og det så alle rundt oss, slik at vi hadde en god avtale, sier han. Men han var jo ikke nykter på fire-fem år, før han ble tatt med flere kilo og ble satt inn med en dom på nesten seks år. Etter 2,5 år søkte han og kom på åpen soning på Elevator, der en del av soninga besto av å jobbe i tøy-sorteringa på Fretex.
– Jeg søkte og fikk plass. Var egentlig ute etter å få en bra uføretrygd, men manglet ett år med attføring. To fluer i ett smekk, tenkte jeg. På åpen soning kunne jeg få satt i gang distribusjon av narkotika igjen. Som en kamerat av ham gjorde og la seg opp fire millioner. Men sånn gikk det ikke.
Løgnen og vendepunktet
En kamerat hadde fortalt at han kunne få tilbud om å dra på Retretten og få akupunktur mot abstinensene. Retretten er en stiftelse skapt av Rita Nilsen, som selv har bakgrunn fra tungt rusmisbruk. Rolf-Harald tenkte at det var jo bedre å sitte der nede med akupunktur og slippe unna tøysorteringa noen timer.
– En lettvint løsning, som jeg jo alltid har tatt, sier han.
– Rita ville ha meg med i ei samtalegruppe. Og sosialkontoret sa jaggu meg ja til å støtte det økonomisk. Å sitte med de andre og snakke om livet var ille. Såpass ille at han ikke kunne gå halvveis inn på det.
Jeg trodde jeg var den kule fyren. Men der fikk jeg skrellet av meg lag på lag.
Du ser deg sjøl virkelig i speilet. Glad jeg satt inne da, ellers tror jeg jeg hadde gått rett derfra og ruset meg. Tror det var derfor det holdt såpass godt også. For den der jobben vil jeg ikke gjøre en gang til! Den kyniske drittsekken vil han absolutt ikke være.
– Rita har «lurt» meg til denne endringen. Hun har betydd veldig mye for meg. Alt som skal vare, må komme fra deg sjøl. Hun har hjulpet meg å få ting på plass.
Åpent for «alle»
På Retretten kan alle komme som sliter med rusproblemer, eller avhengighet av andre ting, men som ikke er «syke», og få tilbud om akupuktur og samtalegrupper. I 2015 var det 15.153 besøkende ved Retrettens avdeling i Oslo sentrum. Blant dem var det 165 personer, 96 menn og 67 kvinner, som besvarte noen spørsmål om bakgrunnen sin. De var i alderen 21-62 år da de oppsøkte Retretten, og av rusmidler de oppga å ha brukt var de vanligste alkohol, cannabis, amfetamin, medikamenter, kokain og heroin. I tillegg oppga noen problemer med gambling, trening, jobb, mat, sex og kriminalitet. 60 prosent oppga at de hadde pårørende med rusproblemer.
– Du aner ikke hvem som kommer hit. Det er folk i alle yrker og posisjoner, sier Rita Nilsen.
Rolf-Harald Baltzersen kan ikke få fullrost tilbudet på Retretten nok. Men han legger ikke skjul på at han var veldig skeptisk til å begynne med. Og Rita Nilsen forteller:
– Det var en luring som kom til oss. Han stolte ikke på noen. Prøvde å ta meg i løgn. Et helt år prøvde han å avsløre meg. Men til slutt ga han seg, forteller hun. Han fikk akupuktur for å redusere stresset i kroppen. Og fortsatt går han ned til Retretten og får akupunktur på søndagene. Han synes det hjelper. Der sitter de i hver sin dype lenestol i en ring rundt rommet, med akupunkturnåler i ørene og med lyset slukket en halvtimes tid. I naborommet er det samme behandling, men der er det alltid lys inn fra gaten. Ingen skal måtte sitte i mørket om de er traumatiserte for eksempel, sier Rita Nilsen.
Jobb, tillit og tilgivelse
– Uten jobb hadde jeg ikke hatt en sjanse
– Jeg fikk dårlig selvtillit fordi det var jo knarken som gjorde at folk hørte på meg. Jeg hadde ikke vært der jeg er nå om jeg ikke hadde jobbet så mye med meg sjøl. Han forteller at datteren fortsatt var glad i ham, til tross for alt han hadde utsatt henne for opp gjennom årene.
– Jeg tenkte at når hun kunne tilgi meg, så måtte jeg kunne tilgi meg sjøl. Det var alfa og omega, sier han. Og han mener det var genialt å få dette tilbudet før han slapp ut.
– Tenk på alle pengene samfunnet sparer på at jeg er nykter! Også faren min levde noen år til på grunn av meg. Han sa at min forandring hadde gitt ham livsgnisten tilbake, sier han. Jeg hadde jo ikke greid dette uten en jobb, påpeker han.
Han begynte på tekstilsorteringen på Fretex og etter en stund fikk han høre om en ledig jobb på regnskapsavdelingen. Han jobbet seg opp og fikk mer og mer ansvar. Tok ekstra utdanning for å bli ajour med bedriftsøkonomi-faget, med beste karakterer. Og nå sitter han med ansvaret for regnskapsføringen av store verdier i Fretex Øst og Fretex International.
– Når en arbeidsgiver viser meg den tilliten, så svikter jeg ikke!
Og sjefen hans, Eivind Madsen, daglig leder i Fretex Øst, mener at det handler om tillit.
– Vi ble kjent med Rolf-Harald og ga ham tillit. Du må gi folk tillit litt etter litt. Da får de anledning til å vokse og får vist seg tilliten verdig. Det er Madsens råd til andre arbeidsgivere. Og han ansatte altså den svindeldømte som regnskapskonsulent.
– Fretex står for det de sier, kommer det fra Rolf-Harald Baltzersen.
Med lønn på konto har han to ganger tatt med datteren på safari i Afrika, og han har tatt fallskjermkurs sammen med henne. Det endte med gipset bein i andre hoppet for pappa, og fallskjermlappen for datteren.
– Det gnistret i øynene på ham da han fortalte at han hadde kjøpt fallskjerm til datteren for ærlig tjente penger, sier Rita Nilsen.
– Ja, disse pengene hadde jeg tjent på ærlig vis! Det var jeg veldig stolt av. Nå har han også kjøpt seg leilighet i gangavstand til jobben, og han har giftet bort datteren.
Sosialt i fagbevegelsen
Han kjenner på ensomhetsfølelsen etter alle årene på dopkjøret. Men sier han egentlig ikke er noen sosial person. Han har ikke kontakt med folk fra rusmiljøet. Det ville ikke vært bra. Rolf-Harald gjør alt han kan for å ikke rive ned det nye livet han har greid å bygge opp. Han har noen kamerater han går på kino med og på konserter. Mange konserter. Han er også faglig engasjert gjennom klubben på Fretex og som styremedlem i avdeling 1 i Fellesforbundet. I mars var han på studietur til Palestina sammen med avdelingen. Han er stolt av å ha vært tørrlagt og dopfri i 11 år nå. Har til og med sluttet å røyke, smiler han.
– Du har kanskje begynt å jogge også?
– Nei, der går grensen, ler Rolf-Harald Baltzersen.
