TEKST: LINE SCHEISTRØEN
FOTO/VIDEO: YLVA SEIFF BERGE
Forbundssekretær Morten Berntsen i Folkets Hus Landsforbund er hjemme igjen. Til daglig har han kontor på Folkets Hus i Oslo, og reiser landet rundt og besøker Folkets Hus, men for han er det likevel spesielt å komme til Folkets Hus på Stortorget på Hamar.
– Jeg vokste opp her, sier han og viser rundt i huset sammen med daglig leder Tore Mikkelsen og styreleder Olav Lund.
Stinn brakke
Berntsen har deltatt på det meste i Folkets Hus på Hamar, som for eksempel bingo med bestemoren, kino med venner, han har vært her på russefester og på arrangementer i regi av fagbevegelsen, AUF og Arbeiderpartiet. Han har mange minner og historier fra tiden da Folkets Hus virkelig var storstua på Hamar.
– Et par timer før bingoen startet sto bestemor og jeg i kø for å sikre oss plasser. Det samme gjentok seg noen år senere da vi som ungdommer skulle inn på restauranten «Paletten».
«Paletten» var Hamars store dansested på 70-tallet. Det var livemusikk med orkester tre ganger i uke og "stinn brakke". Folk sto gjerne lenge i kø, om så det var 20 minusgrader ute, før de slapp inn. Det kom folk fra hele regionen. Mange populære danseband, som Ole Ivars, spilte her. Ja, det var noen skikkelige "sjøslag", minnes Berntsen med smil.
Det var livemusikk med orkester tre ganger i uke og "stinn brakke".
I 1950 ble ideen sådd om å reise et Folket Hus på Hamar som skulle dekke arbeiderbevegelsens behov. Bevegelsen hadde vokst seg ut av hva de hadde av lokaler fra før i byen. I 1958 ervervet A/L Folkets Hus Jønsrudgården, men det skulle gå så å si på dagen 10 år til Hamar Folkets Hus kunne tas i bruk. Da bygningen sto ferdig i 1968 var de totale byggeomkostningene kommet opp i 8 000 000 kroner.
Under den offisielle innvielsesfesten 23. februar 1968 sa Hamars varaordfører Egil O. Larsen blant annet: "Det tiltak de fagorganiserte her har gjort, viser at fagbevegelsen er noe uendelig mer enn en organisasjon som forhandler om lønns- og arbeidsvilkår". Det fire etasjer høye huset, på en av byens beste tomter, hadde 4700 kvadratmeter gulvflate. Her var kontorlokaler, møte- og konferanselokaler, forretningslokaler i 1. etasjen, den tidligere nevnte restauranten "Paletten", vaktmesterleilighet og kino. Kinoen sikret økonomien i byggeprosjektet og hadde vært en forutsetning å få på plass før spaden ble satt i jorda. Allerede ved innvielsen i 1968 inntok fagforeninger og arbeiderpartilag huset. I kontorlokalene i 4. etasje var LOs og AOFs distriktskontorer, Hedmark Arbeiderparti og Bygningsarbeidernes Oppmålingskontor.
Alle rom og saler i Folkets Hus Hamar har navn etter pionerer innen den lokale arbeiderbevegelse. Det henger skilt med navnene ved inngangsdørene. Her er et par eksempler:
"Nic Helland salong" er oppkalt etter den første styreformannen i Hamar Arbeiderparti. Helland fikk vervet på stiftelsesmøte i 1907.
"Kristian Gundersens sal" er oppkalt etter den første styreformannen i Hamar Folkets Hus Forening. Gundersen var foreningens formann i perioden 1948 – 1972. Han ivret for at Folkets Hus måtte bli så stort som overhode mulig, fordi det kunne gi forsvarlig økonomisk drift av huset.
"Jønsrudsalen" på 300 kvadratmeter og plass til 300 personer er oppkalt etter Jønsrudgården som sto på eiendommen A/L Folkets Hus kjøpte. Brennevinshandler Simen Jønsrud kjøpte eiendommen i 1852, utvidet gården og bygde Jønsrudsalen. Salen har vært skjenkestue, danselokale, gymnastikklokale, utstillingslokale, auksjonslokale og kjøttkontroll. Jønsrudsalen ble stedet for møter og debatter utover annen halvdel av 1800- årene. Det mest kjente møtet var knyttet til kampen om parlamentarismen og fant sted 28.mai 1872.
Aktivitetene i Folkets Hus skulle videreføre arven. I "Jønsrudsalen" er diskutert mang en viktig politisk sak opp gjennom årene, men også vært sted for sosiale begivenheter som Allsangkveld dagen før 1. mai og 1. mai-arrangementer.
- Allsangkveldene ble et begrep. "Alle" skulle på den.
Den 30. april 1986 ble det for første gang avholdt allsangkveld i Jønsrudsalen som et forarrangement til 1. maifeiringen. Arrangementet var populært fra første stund og ble en tradisjon.
– Jeg var elev på Ringsaker Folkehøgskole den gangen og var med i AUF. Vi var så usikre på om det kom noen på allsangkvelden at vi ringte rundt til folk for å minne dem om arrangementet. Det ble en stor suksess. Hadde det vært plass kunne vi solgt dobbelt så mange billetter enn hva vi gjorde, minnes Mikkelsen.
- Allsangkveldene ble et begrep. "Alle" skulle på den. Oddvar Nordli og Sigbjørn Johnsen er blant dem som har ledet an sangen. Sigbjørn kom i 2014 også. Arrangementet er flyttet til et mindre lokale fordi det ikke kommer så mange lengre, forteller styreleder Lund.
Fra tusenvis til et par hundre
For alt er ikke som det en gang var, heller ikke når det kommer til oppslutningen rundt arrangementer i regi av partilagene eller fagbevegelsen. Historisk har Arbeiderpartiet stått særdeles sterkt i Hamar, oppslutningen i valgene har vært på over 70 prosent. Ved valget i 2013 fikk Arbeiderpartiet "bare" 44, 7 prosent.
– De store 1. mai-arrangementene er borte. På 70-80-tallet var det ikke uvanlig at 1. mai samlet 3-4000 tusen mennesker på torget. Folkets Hus var et naturlig samlingssted for 1. mai-frokost og arrangementet etter toget. Det er fortsatt slik, men nå er det i mye mindre skala. Nå inviterer vi for øvrig heller til 1. mai-lunsj istedenfor frokost. Det har vært en suksess, i år deltok 200 personer, så det er noe vi skal fortsette med, sier Mikkelsen.
Fullt hus
Mikkelsen har nok mer bokstavelig enn Berntsen slitt sine barnesko i huset. Faren var ansatt som vaktmester og Mikkelsen var ofte med han på jobb. Allerede på midten av 1970-tallet fikk Mikkelsen sin første lønn fra Folkets Hus, han ble fast ansatt i 1995 og har siden 2010/11 vært daglig leder. Mikkelsen mener han har overtatt ledelsen av et veldrevet hus. Han skryter av sine forgjengere, blant dem Anne Kari Nerem og Evald Engelstad.
– Engelstad var "Mr. Folkets Hus" på Hamar.
- Han var arbeidende styreformann. Jeg er sikker på at han bodde mer her enn hjemme, sier Mikkelsen. Huset går godt økonomisk.
– I dag har vi et økonomisk handlingsrom som vi bare kunne drømme om tidligere, sier Mikkelsen.
Salg av nabotomta, som Folkets Hus var eier av, har vært avgjørende.
– Da vi solgte nabotomta kunne vi gjøre store og viktige vedlikeholdsarbeider. Vi lånte også penger fra Folkets Hus-fondet. Vi planlegger blant annet å oppgradere fasaden, forteller Mikkelsen. Folkets Hus er fullt. Når leietakere spør om mer plass vrir Mikkelsen på seg og lurer på hvor i all verden han skal finne mer rom.
– Vi kunne hatt en etasje til, sier han, vel vitende om at det faktisk ble bygd en etasje til på Folkets Hus i 1990, fra fire til fem etasjer. Voksenopplæringen leier store deler av huset.
– Vi har stabile leietakere. Det er viktig for den langsiktige driften av huset, sier Mikkelsen.
Fellesforbundet fra dag 1
Folkets Hus ble bygd for å gi arbeiderbevegelsen et eget sted. Fortsatt ivaretar huset forpliktelsen. Her finner vi lokale arbeiderlag, forbund og distriktskontorer. Opp gjennom årene har noen flyttet ut og andre flyttet inn. Allerede ved innvielsen i 1968 var Fellesforbundet på plass, og de har bodd her siden den gangen. Fellesforbundet er den største andelseieren i Folkets Hus.
– Folkets Hus har en viktig rolle i å samle fagbevegelsen.
De holder til i fjerde etasjen i lokaler som var nyoppusset i november 2013. I dag har ni personer, fordelt på fem årsverk, plass i kontorfellesskapet. I tillegg er det møterom, ekstra kontorplasser og kjøkken, samt at det leies ut kontor til FO. Ifølge Pål S Finstad er Fellesforbundet godt fornøyd med lokalene, spesielt etter at det ble pusset opp. Det har aldri vært aktuelt å flytte til andre lokaler i Hamar.
– Folkets Hus har en viktig rolle i å samle fagbevegelsen. Vi mener det er viktig at fagbevegelsen har en storstue på Hamar. Det er også en verdi i seg selv å sitte samlet i et hus, og at vi har et kontorfellesskap der det faktisk går an å gå over gangen og snakke med en kollega. Vi har et godt og tett samarbeid med ledelsen av Folkets Hus, sier Finstad.
LO + Folkets Hus = Sant
Mens Fellesforbundet deler fjerdeetasjen med Voksenopplæringen, er flere av LO-forbundene og arbeiderlagene samlet i 2. etasjen: FO Hedmark, Handel og Kontor Indre Østland, Hedmark Transportarbeiderforening, LOs distriktskontor i Hedmark, LO Stat og AOF. Her holder også Hamar Arbeiderparti, Hedmark Arbeiderparti og AUF til.
– Det er et fint fellesskap, også sosialt, sier Magne Mathiassen i Hedmark Transportarbeiderforening.
Lokalene i 2. etasje trenger sårt en oppgradering, mener LOs distriktssekretær Odd Erik Kokken. Distriktskontoret har vært her i 10 år. Kokken sitter på et kontor som tidligere var banklokaler.
– Lokalene er gamle, men beliggenheten er ypperlig. Mer midt i sentrum kommer du ikke i Hamar, sier Kokken.
– Det er ingen tvil om at LO vil være i Folkets Hus. Huset er del av grunnsjela i bevegelsen, sier Kokken og mener at Folkets Hus bør være et naturlig samlingssted for hele "familien". Han er glad for at Arbeiderpartiets partilag har kontorer i huset. Sammen inviterer LO og Arbeiderpartiet til populære frokostmøter.
– Samspillet mellom forbundene, LO og partiet er viktig. Vi vil fort blitt "fattigere" hvis vi flyttet fra Folkets Hus. Avstanden ville føltes som stor, selv om vi nødvendigvis ikke hadde flytter langt fra Folkets Hus, sier Kokken.
Kilde: Hamar Folkets Hus-forening 1938-1988
Folkets Hus på Hamar ble besøkt i 2014.
