Palestinske fagforeningsfolk oppfordrer LO til å boikotte Israel

Og Israels sikkerhetsminister sier press fra boikottbevegelsen virker.

AV: YNGVIL MORTENSEN yngvil@lomedia.no

Boikott virker, innrømmet den israelske sikkerhetsministeren, Gilad Erdan, på en konferanse i New York i helgen. Han sammenlignet samtidig boikottaktivister med terrorister.

Erdan sier sikkerhets-, alarm og vekterselskapet G4S trakk seg ut av Israel etter press fra boikottbevegelsen BDS. 

– BDS var en faktor i G4S´ avgjørelse om å selge sine operasjoner i Israel, sa Erdan. G4S selv avviser det, skriver den israelske avisen Jerusalem Post.

Selskapet drev en svært innbringende virksomhet i israelske fengsler, bosettinger og militære kontrollposter.

Aisha Hammouda, den yngste av de 25 medlemmene av det palestinske LO-sekretariatet. FOTO: Yngvil Mortensen.

– Vi oppfordrer alle, også norsk LO, til å boikotte Israel, sier Aisha Hammouda og Souheil Qader, med i toppledelsen i palestinsk LO.

FriFagbevegelse møtte dem i Nablus på Vestbredden under organisasjonens femte kongress i april.

Den palestinske landsorganisasjonen PGFTU er en av over 170 palestinske organisasjoner som gjennom sitt medlemskap i den nasjonale palestinske BDS-komiteen oppfordrer til å boikotte Israel, trekke investeringer ut av landet og innføre sanksjoner mot Israel. PGFTU var med da den nasjonale komiteen ble stiftet i 2005.

De to sier det er svært vanskelig for palestinerne selv å boikotte Israel, fordi den palestinske økonomien er nær totalavhengig av Israel. Ett eksempel på det: Israel kontrollerer all leveranse av strøm til det palestinske området.


PGFTU har flere ganger understreket at de ønsker boikott. «Det er på tide at alle verdens organisasjoner bestemmer å boikotte alle israelske institusjoner som er delaktige i okkupasjonen og dens ulovlige aktiviteter (…)», skrev den palestinske LO-lederen Shaher Saad for eksempel i en uttalelse i 2011.

DIALOG: – Jeg mener det er viktig å fortsatt ha dialog med alle parter for å kunne påvirke. Hvis ting forverres og ingenting lykkes, vil boikottspørsmålet kunne bli mer aktuelt framover. Her forholder vi oss også som sagt til PGFTU, sier LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen. Her ved Nablus på Vestbredden. FOTO: Yngvil Mortensen.

LO sier nei til boikott – enn så lenge

Boikott av alle israelske institusjoner involvert i okkupasjonen, er ikke aktuelt for norsk LO. Ikke foreløpig. Nestleder i LO, Hans-Christian Gabrielsen, viser til den forrige LO-kongressen i 2013 som vedtok å arbeide for boikott av varer produsert i israelske bosettinger i de okkuperte områder.

– LO landet på det blant annet etter å ha diskutert boikottspørsmålet med PGFTU. Dette er mitt mandat og den linjen LO følger, sier Gabrielsen.

– Medlemmer i ledelsen i PGFTU oppfordrer den internasjonale fagbevegelsen til å støtte opp om den internasjonale boikottkampanjen (BDS) mot Israel. Hva tenker du om det?

– LO forholder seg til PGFTU og ikke enkeltpersoner. Jeg mener det er viktig å fortsatt ha dialog med alle parter for å kunne påvirke.

– Hvor lenge skal dialogen vare?

– Hvis ting forverres og ingenting lykkes, vil spørsmålet kunne bli mer aktuelt framover. Her forholder vi oss også som sagt til PGFTU, svarer Gabrielsen.

Uttalelsen er i tråd med det LO-kongressen vedtok i 2009 som sa at «Hvis FN-sporet ikke fører fram, må den norske regjeringen gå i bresjen for en internasjonal kampanje mot okkupasjonen. En oppfordring til internasjonal boikott må vurderes.»

– Samtidig ser vi at boikotten av bosettingsprodukter ikke er effektiv. Det er fordi varer som kommer ut av bosettingene blir merket feil, at de produseres i Israel og ikke på okkupert område. Hvis varene merkes riktig, kan forbrukerne gjøre et eget og opplyst valg, sier Gabrielsen.

Den israelske landsorganisasjonen Histadrut mener de som oppfordrer til boikott forsøker å umenneskeliggjøre Israel, og sier fred bare kan oppnås gjennom dialog. LES OGSÅ: Ikke skrem israelerne med boikott

TOMATER TROSSER BLOKADEN: På markedet i Hebron dukket disse tomatene fra Gaza opp.  De slapp gjennom nåløyet.  Før Israel strammet ytterligere til og innførte blokaden mot Gaza i 2007 slapp gjennomsnittlig 240  lastebiler i uka ut av Gaza. Ukentlig gjennomsnitt i 2016 er 45, ifølge FN-organisasjonen OCHA. FOTO: Yngvil Mortensen.

Akademikere for full boikott

Norsk Tjenestemannslag på Høgskolen i Oslo og Akershus mener det er på tide å avslutte dialogen med Israel. De vedtok i slutten av mars en uttalelse om oppfordring til full boikott av Israel, også akademisk. I uttalelsen heter det blant annet:

«På Vestbredden bygges det ut en systematisk apartheid-struktur med privilegerte bosettinger med egne veier ut og inn av Israel og basert på palestinske vannressurser. Videre bedriver Israel apartheidpolitikk overfor palestinske arbeidere ved at de blant annet:

· Arbeider for halvparten av israelsk minstelønn i bosetterkoloniene

· Jobber under arbeidsforhold som er strengt forbudt i Israel på grunn av forurensing og helseskadelig arbeidsmiljø, noe som gjør at israelske bedrifter flytter ut i bosettingene

· Israelsk LO – Histadrut – løfter ikke en finger for å bistå palestinske arbeidere

Derfor oppfordrer vi norsk fagbevegelse til å bryte med Histadrut. Videre krever vi at muren på Vestbredden rives og bosettingspolitikken stanses», heter det i uttalelsen.

Tidligere har LOs største forbund, Fagforbundet med 350.000 medlemmer, vedtatt en oppfordring til handelsboikott av Israel.

I KØ FRA MIDNATT: Militær sjekkpunktterminal mellom Vestbredden og Israel ved Tulkarem nordvest på Vestbredden. Her blir arbeiderne kontrollert og ofte undersøkt før de slipper inn i Israel. De som skal først på jobb, stiller seg ofte opp i kø allerede rundt midnatt, men de fleste kommer mellom klokka tre og fem på morgenen. Når klokka nærmer seg seks blir det færre og færre. FOTO: Roy Ervin Solstad.
VALGET ER DITT: Melk fra kuer i israelske bosettinger (øverst) eller fra palestinske Juneidi i Hebron?  Bildet er fra en palestinsk matbutikk i Hebron mens det palestinske selvstyret  ennå  drev en boikottkampanje mot seks israelske matvareprodusenter, inkludert Tnuva som har lagd melken i den brune esken. FOTO: Yngvil Mortensen.

Det palestinske selvstyret har gjort noen spede framstøt for boikott.

I 2010 utstedte den palestinske presidenten et dekret som forbød kjøp og salg av varer og tjenester fra de israelske bosettingene. Det ble også forbudt for palestinere å jobbe i bosettingene. Det førte til svært lite. Fortsatt jobber titusener av palestinere i israelske fabrikker i bosettingene, som bygningsarbeidere og renholdere.

9. februar i fjor innførte det palestinske selvstyret boikott av varer fra seks israelske matvareprodusenter. De sa det var som reaksjon mot at Israel holdt tilbake over 200 millioner dollar i skatter og avgifter, som Israel krever inn på vegne av selvstyret. Men likevel var butikkene fulle av de «forbudte» israelske varene.

9. mars i år stanset Israel fem palestinske matvareprodusenter fra å innføre varer til israelskokkuperte Øst-Jerusalem. Det er brudd på Paris protokollen til Oslo-avtalen.

Israelske myndigheter ga ingen offisiell forklaring til de palestinske selskapene som har Øst-Jerusalem som et viktig marked for sine produkter. 

Alle palestinske varer må gjennom israelske sjekkpunktterminaler eller kontrollposter – der israelerne kan stoppe dem.

To uker senere reagerte palestinske myndigheter. De forbød palestinske butikker å ta inn produktene til fem israelske matvareprodusenter, som produserer i folkerettsstridige bosettinger på Vestbredden.

Et av de palestinske selskapene som ble rammet av den israelske boikotten tok saken til retten. I slutten av april fikk selskapet medhold og de fem palestinske selskapene får igjen selge varene sine i Øst-Jerusalem.

SELGER LOKALE VARER: Mohammed selger grønnsaker og frukt i den palestinske byen Hebron på Vestbredden. Denne dagen hadde han masse varer fra lokale, palestinske bønder: Agurker, squash, paprika, mais, løk, reddik, vårløk, blomkål og hvitløk, og tomatene hadde kommet hele veien fra Gaza. Poteter, gulrøtter, sitroner, appelsiner, pomelo og vannmelon fra Israel, og epler fra den israelskokkuperte Golan-høyden. FOTO: Yngvil Mortensen.
TID ER PENGER: Fra sjekkpunktterminalen ved den palestinske byen Tulkarem nord på Vestbredden. Her blir alt gods lastet om fra palestinske til israelske lastebiler - og motsatt. Lastebilene fra hver side kjøres inn mellom murene, og losses. Så kjører lastebilene tilbake slik at lastebilene fra den andre siden kan komme inn å laste opp.  FOTO: Roy Ervin Solstad.

Norge har investeringer verdt 25 milliarder kroner i israelske selskaper.

Blant annet investerer oljefondet fortsatt pensjonspengene våre i israelske selskaper som profitterer direkte på Israels kolonisering av Vestbredden. Oljefondet har aksjer i 82 israelske selskaper, og rentepapirer i to – blant annet over 10 milliarder kroner er investert i israelsk statsgjeld. Aksjene er verdt over 13 milliarder kroner.

Dette er noen av oljefondets investeringer i bosettingsprofitører:

Bank Hapoalim: Aksjer for rundt 500 millioner kroner. En av Israels største banker. Finansierer bygging i bosettingene og gir lån til boligkjøpere. Finansierte byggingen av bybanen som knytter bosettingene i Jerusalem til sentrum av byen. Har bankkontorer i flere bosettinger.

Danmarks største bank, Danske Bank, trakk sine investeringer i Bank Hapoalim i 2014 grunnet bankens involvering i bosettingene.

Bank Leumi: Aksjer for over 450 millioner kroner. Finansierer bygging i bosettingene og gir lån til boligkjøpere. Har bankkontorer i flere bosettinger. En av Israels største banker.

Ashtrom Properties: Aksjer for rundt 12 millioner kroner. Selskapet er et av datterselskapene til israelske Ashtrom Group som er en av Israels største entreprenører. Har blant annet bygd boliger i bosettingene Ramot, Beitar Illit, Yamit og Ofira (i Sinai), Gilo, ramat Eshkol, Nof Zion, Oranit, Alfei Menashe, Maale Adumim, og Pisgat Zeev. Har også bygd fengselet Ofer der palestinske politiske fanger holdes internert, og vært med på å bygge militære kontrollposter langs muren gjennom Vestbredden.

Africa Israel Residences: Aksjer for rundt 300.000 kroner. Selskapet er kontrollert av det israelske selskapet Danya Cebus som blant annet har bygd boliger i Modiin Illit, Maale Adumim, Har Homa, og Gilo og er et av Israels ledende selskaper for utbygging av infrastruktur.

Oljefondet eier også aksjer verdt 13 millioner kroner i Africa Israel Properties som er del av samme konsern.

OPPFORDRER TIL BOIKOTT AV BOSETTINGSVARER: LO-leder Gerd Kristiansen holder appell mot Israels angrep mot Gaza sommeren 2014. FOTO: Jan-Erik Østlie.

Vil nekte boikottilhengere innreise

Et lovforslag kan dersom det blir endelig vedtatt føre til at både Gerd Kristiansen og Hans-Christian Gabrielsen og mange norske fagorganiserte kan bli nektet innreise til Israel og Palestina i framtiden.

Den israelske regjeringen arbeider nemlig for å lovfeste at utenlandske tilhengere av boikott av Israel og bosettingene skal forbys innreise til Israel – og til de okkuperte områdene. I praksis har Israel for lengst innført reiseforbud til Gaza, også for utlendinger. Det kreves en spesiell israelsk tillatelse for å slippen gjennom Israels mur til Gaza.

– Det er slutt på tiden da folk som oppfordrer til boikott av Israel landet på Ben Gurion og tok en taxi til Bilin (palestinsk landsby på Vestbredden kjent for sine ukentlige demonstrasjoner mot muren, journ.anm.) for å kaste stein på soldater, sa folkevalgte Yinon Magal fra partiet Det jødiske hjem til den israelske avisen Haaretz.

«Det ser ut til at boikott er en ny front i krigen mot Israel, som staten så langt, har unnlatt å forberede seg ordentlig til», heter det i bakgrunnen for lovforslaget.

I november i fjor stemte den israelske nasjonalforsamlingen for lovforslaget, men det er ikke endelig vedtatt. Samme dag vedtok EU nye retningslinjer for å merke varer fra de israelske bosettingene på Vestbredden. EUs utsending ble kalt inn på teppet i Jerusalem for refs.

LES OGSÅ: Slik prøver bosetterne å fordrive palestinerne fra deres land