Fengsel i det fri

TEKST: KATHARINA DALE HÅKONSEN    

FOTO OG LYD: MARTIN G. SLØRDAL 

– Jeg har mye tankekjør. Jeg tenker for mye på alt og ingenting. Å gå på tur hjelper, sier Elin. 

Med lette skritt går hun oppover bakkene og gjennom et lite skogholt i Kragerø. Hun veksler mellom å være glad og lett og tankefull. Ansiktet bryter ut i et stort smil da hun forteller at mammaen kommer fra Stavanger og henter henne om få dager. Da har 32-åringen sonet ferdig dommen for oppbevaring av narkotika. Elin vil aller helst leve et liv uten rus.

 – Jeg er redd for hva som vil skje når jeg kommer ut og om jeg klarer prøvetida mi.

Unikt med en tur utenfor murene

Elin er på tur med plussvakten, en ordning hvor en fengselsansatt, i tillegg til de lovpålagte betjentene i turnus, tar med sikkerhetsklarerte innsatte utenfor murene. Ikke alle innsatte kan benytte seg av tilbudet. Det foretas en risikovurdering av den enkelte domfelte, men også innsatte med utvisningsvedtak får bli med ut sammen med plussvakten.

I dag har pliktårsbetjent Silje Haslum plussvakt. Sammen med domfelte Elin, Laura og Lisbeth skal hun grille pølser og marshmallows. 

– Plussvakten er unik for Kragerø som er et høysikkerhetsfengsel. Innsatte setter utrolig stor pris på den. På tur knytter vi tettere bånd med damene. Det er en del av tilbakeføringsarbeidet, sier Haslum som er plasstillitsvalgt for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund ved Telemark fengsel avdeling Kragerø.

Kvinner har et dårligere tilbud i fengsel

Høysikkerhetsfengselet i Kragerø er det siste etablerte kvinnefengsel i Norge. Det åpnet dørene i januar og har plass til 18 domfelte og varetektsinnsatte. Bredtveit fengsel, Ravneberget fengsel og Søndre Vestfolds avdeling Sandefjord er også rene kvinnefengsel. De huser tilsammen 63 prosent av alle kvinnelige innsatte. Resten av kvinnene – rundt 83 personer – er dårligere stilt. De soner i mannsfengsel. Det er Sivilombudsmannen, FN og Europarådet kritiske til. Det er uheldig og uakseptabelt å sone på ordinære avdelinger i mannsfengsel, slo en rapport fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) fast.

Arbeidsgruppen bak rapporten mener damene får et dårligere arbeidstilbud og utgangspunkt for å klare seg etter soning og vil forby kvinner i mannsfengsel. I kvinnefengsel er tilbudet tilrettelagt. Arbeidsgruppen ser til Sverige hvor alle kvinnelige innsatte soner i kvinnefengsel.

– Kragerø er desidert det beste fengselet

Dagslyset siver så vidt inn i rommet gjennom røde gardiner. På celleveggene henger tegninger av alver og fantasidyr. 

– Kragerø er desidert det beste fengselet jeg har vært i. Jeg har endret meg mer som person dette året enn det jeg har gjort de siste tjue årene, sier Veronika og stumper rullingsen. 

36-åringen har vært mye inn og ute av fengsel. Hun har sonet sammen med menn både i Stavanger og Sandeid fengsel.

 – Stavanger fengsel er laget for menn med et mekanisk verksted og en mekanisk yrkesskole. Alt er på mennenes premisser, også fotballspillingen, sier hun. 

Etter at Veronika kom til Kragerø, bestemte hun seg for å leve rusfritt. Hun har begynt på legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Snart flytter hun til en overgangsbolig i Stavanger. I kantina til Stavanger Aftenblad venter en kokkejobb. Da kommer Veronika nærmere ektemannen og sønnen. Treåringen bor hos en fosterfamilie.

Kvinnelige innsatte sliter mye psykiske og fysiske

Før Veronika og de andre kvinnelige innsatte flyttet inn i fengselet i Kragerø, var det et mannsfengsel. Pliktårsbetjent Silje Haslum innrømmer at hun var skeptisk da hun fikk vite at det skulle bli et fengsel for kvinner. 

– Jeg har hørt at det kan være mye småting og intriger som må ordnes opp i med kvinner. Men jeg er overrasket over hvor bra det er, sier hun og forteller at damene er mer engasjerte enn mennene, og at de ønsker å ha noe å gjøre, sier Haslum. 

– Mannfolka måtte vi dra opp av senga om morgenen. Før var det også mye mer vold og trusler. Men kvinnelige innsatte har flere psykiske og fysiske helseproblemer og de bruker sterkere medisiner enn mennene, ifølge Haslum. 

– Det er mer skambelagt for kvinner å være i fengsel. De sliter med tynnslitte nerver og depresjon.

– Hovedregelen er 23 timer innlåsing

Gjennom et vindu med gitter to meter opp på veggen kan fengselsbetjent Judith Maan så vidt skimte den grå Tromsøhimmelen. Hun står midt på murgulvet i det ti kvadratmeter store lufterommet i Tromsø fengsel. Maan jobber på høysikkerhetsavdelingen hvor kvinner soner sammen med menn. Om kvinnene ikke vil ut i den store luftegården sammen med menn, er rommet Maan viser fram eneste alternativ.

 – Det er lite tilbud til kvinner på høysikkerhetsavdelingen. Hovedregelen er 23 timer innlåsing og en time lufting, sier Maan. 

Tromsø fengsel er et av ti fengsel i Norge hvor kvinner soner på samme avdeling som menn. Sivilombudsmannen som besøkte fengselet i 2014, er kritisk og mener høysikkerhetsavdelingen ikke er egnet for kvinner. Fengselsledelsen erkjenner at kvinner som ikke kan sone på åpen avdeling, får et dårligere tilbud enn mannlige innsatte.

Sivilombudsmannen kritiserer soningsforholdene

Fengselsbetjent Yvonne Bang har jobbet i Tromsø fengsel i ni år. Hun og kollegene gjør det de kan for å tilrettelegge for at kvinnene får et fellesskap og noe å gjøre på dagtid. Når det er flere kvinner på høysikkerhetsavdeling, kan de være sammen. Men språk, kulturelle forskjeller og personlighet gjør samvær vanskelig. 

– En mannlig og en kvinnelig innsatt kan aldri være sammen ubevoktet, sier Bang og forteller at de ønsker å overføre kvinnene til åpen avdeling med fire plasser. 

Men varetektsfengslede kvinner eller damer som av andre årsaker ikke kan sone på åpen avdeling, må være på den mest restriktive avdelingen. Bang forteller at en kvinnelig innsatt sonet på lukket avdeling i et helt år. 

– Kvinner er mer isolert av sikkerhetsmessige årsaker. Det er vanskelig å ivareta sikkerheten deres på fellesskapsavdelinger, sier Bang. 

For kvinner i rusmiljø kan det være legitimt å tilby seksuelle tjenester i bytte mot narkotika. Ansatte i Tromsø fengsel er opptatt av at mønstre utenfor fengselet ikke oppstår innenfor murene. 

– Lukket avdeling er ikke tilpasset jenter

Med et godt tak rundt kaffekoppen forteller 43-åringen om hennes første møte med livet bak murene, på restriktiv avdeling i Tromsø fengsel. 

– Lukket avdeling er ikke tilpasset jenter. Hadde jeg vært svakere i psyka, hadde det ikke kostet meg en kalori og tatt en tv-ledning og hengt meg, sier hun. 

Da hun var innelåst på cella, hørte hun hyl, skrik og dunking i veggene. Hun sier at det var som skrekkfilm. 

– Å sone på varetekstavdelingen gjør noe med hodet ditt. Du blir brutt ned og mister deg selv. Jeg ble usikker. Jeg følte heller ikke at helsa mi ble tatt vare på, sier 43-åringen som soner en dom på ti måneder for Nav-svindel.

Diana fant seg selv i fengsel

Tilbake i kvinnefengselet i Kragerø smiler Diana (31) til fotografen. Hun har gledet seg til i dag, til å bli fotografert og til å fortelle om og vise fram det hun har lært i fengsel. På cella henger kjoler og vesker hun har brodert og sydd. I sommer hadde hun sykurs for medfangene. På gebrokkent engelsk forteller hun sin historie. 

Hun er født i fattige Albania og vokste opp uten mulighet til utdannelse. Så flyttet hun til Belgia hvor hun måtte forsørge familien og datteren på fire år. 

– Jeg begynte å smugle narkotika for å tjene penger. Jeg ville at datteren min skulle drikke melk, forteller hun. 

Diana hadde en fast rute gjennom Sverige og inn i Norge ved Kongsvinger. På den siste turen var datteren Alicia og lillesøsteren med. Da politiet stoppet bilen, overgav hun seg med en gang. Politiet fant åtte kilo narkotika i bilen. Nå bor datteren hos moren i Belgia. 

– Jeg har funnet med selv i fengsel. Jeg har lært å lage mat, sy, snakke engelsk og klippe hår. Dette er ting jeg ikke kunne før. Når jeg kommer ut, vil jeg bli designer, sier hun.

FORSKER: INNSATTE FORTELLER OM SKAM, MISBRUK OG FORSØMMELSE

Mange kvinner i fengsel har opplevd omsorgssvikt og vold mellom foreldre i oppveksten.

– Jeg har intervjuet kvinner i fem land som har fortalt historier om skam, misbruk og forsømmelse. De savner mennesker de kan snakke om tanker, følelser og framtidshåp med, sier førsteamanuensis Torunn Højdahl ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS som har forsket på straffedømte kvinner. 

Hun forteller at mange sliter med livslang involvering i dysfunksjonelle forhold og narkotikabruk. 

Christine Friestad, førsteamanuensis-kollega ved KRUS, ledet en større spørreundersøkelse der 75 prosent av alle kvinner i norske fengsel deltok. Undersøkelsen viste at mange kvinnelige innsatte har opplevd mishandling, omsorgssvikt og andre negative hendelser som vold mellom foreldre. Mange har også vokst opp i hjem med foreldre i fengsel eller med rusproblemer.

– Det er en sammenheng mellom dette og egen rus. Halvparten av alle kvinnene sier at de har gjennomført selvmordsforsøk i løpet av livet, sier Friestad.

Torunn Højdahl brenner for å tilby kvinnene samtalegrupper og strukturerte samtaler. Sammen med kolleger og kvinner som soner, har hun utviklet motivasjonsprogrammet VINN.

 – Kvinnene bør ikke gå gjennom en straff uten å snakke om hva som utløste kriminaliteten og hva som kan bidra til å forebygge tilbakefall. De må lære seg strategier for å håndtere hverdagslivet og alle utfordringene de vil møte, sier Højdahl.