Shorthand

Kjemper for fengselsøya

Avdelingen på Osterøy står i fare for å bli solgt. Ansatte og innsatte vil beholde fengselet.

TEKST: KATHARINA DALE HÅKONSEN katharina@lomedia.no
FOTO: HELGE SKODVIN

– Denne plassen er gull verdt. Her har jeg vist at jeg kan jobbe når jeg er sammen med de rette folka, sier «Silje». Og jobbe har den straffedømte 48-åringen gjort de 18 månedene hun har sonet på Ulfsnesøy. Enten i skogen med vedhogst eller i drivhuset. Potter med rosa kornblomster, gule tagetes og agurkplanter står i sirlige rader. Og mange, mange flere planter. Alle med merkelapper som forteller hva de heter. «Silje» har gjort alt selv.
– Jeg føler mestring når jeg gjør noe jeg liker.

Fengselshjelp. Veien har vært lang for kvinna fra Sotra. For fire år siden bodde hun på gata og gikk inn og ut av psykiatriske institusjoner. En kveld var hun så desperat at hun tente på tre bygninger i Bergen by før hun meldte seg til politiet.
– Jeg hadde en ide om at det hjalp å komme i fengsel. Jeg angrer på at jeg tente på flere hus, men ikke for at jeg har vært i fengsel.
Om få dager flytter hun til Lyderhorn overgangsbolig i Bergen. Da kommer hun nærmere de tre barna på 16, 20 og 23 år. I avskjedsgave har hun kjøpt sjokolade og orkide. Hun viser fram et kort hvor hun takker og roser de ansatte for jobben de gjør. Heidi Rongved er en av dem «Silje» takker. Rongved har jobbet som fengselsbetjent på øya i snart 30 år. Like lenge har hun vært plasstillitsvalgt eller vara.

– Vi jobber dedikert med innhold og kommer lett innpå innsatte. .

I SIVIL: – Alle kjenner alle så vi trenger ikke uniform, sier fengselsbetjent Heidi Rongved. Morten Aksdal er regionalt tillitsvalgt for NFF.

Mye aktivitet. Den siste kampen Rongved gyver løs på før hun kan gå av med pensjon neste år, er kampen for å beholde fengselet.
– Beliggenheten gir innsatte ro. Istedenfor å se inn i høye gjerder som kan gjøre innsatte stresset, er det beroligende å se på sjøen, sier Rongved.
Hun forteller om innsatte som satt på cella dagen lang da de sonet i Bergen fengsel. Når de kommer til Osterøy, kvikner de til. Her er det mye å gjøre. Noen liker å jobbe i skogen eller med hønene og villsauene. Andre arbeider i kjøkkenet, på vaskeriet, med renhold, i drivhuset eller de gir seg i kast med skolegang. Rongved stikker innom snekkerverksted. Det lukter nymalt. Verksbetjent Harald Horvik diskuterer finessene på fuglehuset med en innsatt.

Gode elever. I naboverkstedet har en domfelt programmert en robot til å helle vann i et glass. Og gripehanda til roboten kommer ikke langveis fra. Den har en annen innsatt tegnet og laget på 3D-printeren i naborommet.
– Ikke framstill Osterøy som et sidrumpa sted med villsau. Vi har et moderne verksted, sier Geir Hundvebakke, avdelingsleder for skoletilbudet i fengselet.
– Målet vårt er å gi elevene kompetansebevis som kan hjelpe dem etter soning, sier han.

Domfelte på Osterøy er gode elever. Sammenlignet med andre fengsel oppnår enheten gode resultat, viser tall fra Fylkesmannen i Hordaland som har det nasjonale ansvaret for opplæring i kriminalomsorgen. Mange elever begynner på fagbrev og andre tar studiespesialiserende fag. I alt er 25 av 31 innsatte under opplæring. Verksdriften samarbeider også tett med skoleavdelingen på fengselet. – Å igangsette strategien for arbeidsdriften i fengslene går med et knips her. Vi er allerede der, sier Hundvebakke.

– Ikke framstill Osterøy som et sidrumpa sted med villsau.

VELLYKKET: Geir Hundvebakke, avdelingsleder for skoletilbudet i fengselet er imponert over skoleresultatene til innsatte som soner på Osterøy.

Selges i september. Framtida til ansatte og innsatte er usikker. Kriminalomsorgen leier eiendommen og bygningene av stiftelsen Ulfsnesøy Skolehjem. De vil selge. Prislapp er 8,4 millioner kroner. Selv om Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) kan kjøpe til takst og tidspunktet for salg er september i år, har direktoratet ennå ikke bestemt seg.
Regionalt tillitsvalgt i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Morten Aksdal, står på en høyde foran hovedhuset, omgitt av høye fjell med hvite topper. Bjørka er i ferd med å springe ut, og hvitveisen blomstrer. Aksdal vil beholde fengselet.
– Jeg jobbet her fra 1999 til 2004. Jeg har følelser for dette stedet. Ikke bare fordi det er naturskjønt, men fengselet fungere for de innsatte. Det er lite brudd på reglene, og innsatte trives.

– Det er ikke politisk vilje til å ta vare på unike steder som Osterøy.

KOSTBART: Utgiftene til ferja som frakter innsatte, ansatte og besøkende til og fra øya koster 4,5 millioner kroner i året. Regionalt tillitsvalgt Morten Aksdal mener ferja vil lønne seg dersom en utvidet kapasiteten til 50-60 innsatte.

Mulig kvinnefengsel. Før sommerferien kommer regjeringen trolig med en ny masterplan for Fengsels-Norge med forslag til bygging av nye fengsler og nedleggelse av andre. Aksdal er redd for at små fengsel som Osterøy blir lagt ned.
– Det er ikke politisk vilje til å ta vare på unike steder som Osterøy. Jeg vet ikke om politikerne er klar over at det forringer mangfoldet og kvaliteten på soningsplassene hvis steder som Osterøy må stenge. Nå er det effektivisering som teller, sier han.
Aksdal mener kriminalomsorgen burde ha en strategi for hva avdeling Osterøy kan være. Å etablere et kvinnefengsel er en mulig løsning. FN og sivilombudsmannen er kritiske til hvordan kvinner soner i norske fengsel. De blir diskriminert, soner sammen med menn og får ikke like gode tilbuden som menn.
– Vestlandet trenger et kvinnefengsel. Det bør være politisk interesse for å ha et godt tilbud til kvinner i fengsel, sier Aksdal.

Avdeling Osterøy