Hekta på fjell

Tekst og foto: Sissel M. Rasmussen

Vi befinner oss i Hellfjord, et rasutsatt område i Sør-Trøndelag. Fjellet skal sikres, slik at folk i Roan trygt kan kjøre forbi. Det gikk ras der i februar i år. Ingen ble skadd. 

– Ser du den der? Jan Vimme henger i tauet og peker på en ikke særlig stor stein, delvis skjult under mosen i fjellsiden over meg. Vi henger rundt 70 meter over veien.   – Ikke trø der. Vi kaller slike for widdowmakers. Han kaster steinen ned fjellsida.

Jan Vimme er én av de tre på klatreteamet til fjellsikrerne i Visinor. Jeg møter dem en akkurat passe varm dag helt i slutten av juni. Det er Vimme som har fått ansvaret for å ta en helt fersk fotojournalist opp fjellveggen i tau. Han er klatreinstruktør på fritida, og helt rå på sikkerhet. Han forsikrer meg om at de nok skal få meg trygt opp — og ned. 

— Men om folk i teamet ikke gjør som de skal, er det rett ut. Ingen skal falle ned på min vakt, sier Jan Vimme. 

Snakk om at liten tue kan velte stort lass. Det skal ikke store steinen til før den kan ta livet av folk om den treffer rett i full fart ned fjellsida. En stein på størrelse med en golfball kan være nok.

Ingen skal falle ned på min vakt. Jan Vimme.

Tettere enn familien

Odd Taftø, Jan Vimme og unggutten Robin Tømmerås er et godt team som jobber sammen ofte. De tilbringer nesten 24 timer sammen når de er ute på oppdrag. Med rundt 200 reisedøgn i året, blir det ikke mye tid igjen til familielivet. Da er det viktig at man kommuniserer godt med hverandre. De er helt avhengig av å stole fullt og helt på hverandres ferdigheter og nøyaktighet i det arbeidet de gjør. 

— Den som sikrer tauene gjør det ikke bare for seg selv, men for oss alle tre, sier Odd Taftø.

Tunge tak 

Statens Vegvesen har beordret sikring av store fjellpartier. Nå stenges veien i én time av gangen mens fjellsikrerne jobber i fjellveggen. Jeg møter dem en akkurat passe varm dag helt i slutten av juni.

På youtube kan du se spektakulære videosnutter om tøffe gutter og menn som klatrer og borer høyt oppe i fjellsida Men virkeligheten har ikke bare solskinnsdager. De bildene som ikke ligger på youtube, er av dager da det er mygg over alt, fjellet er glatt, tåka ligger tjukk, du er våt på innsida og utsida, i sludd eller snø. Eller hvor tungt det er å løfte opp et isnett, det er som å løfte en balje du sjøl sitter i. Eller når du blir hengende og dingle under et heng og mister kontakten med fjellet. Hvordan du strever for å komme i en posisjon hvor du igjen får kontakt. Når boret, som er fire — fem meter langt, treffer en overgang og kiler seg fast og du må klatre ned og hente er nytt bor, og bore hullet på nytt — flere ganger.  

— Det er da du lurer på hvorfor du gidder å drive med denne drittjobben, sier Jan Vimme.  Men han som kalles «Fjellfinnen» gliser, han elsker både jobben sin og å henge i tau.

— Det er da du lurer på hvorfor du gidder å drive med denne jobben, sier Jan Vimme. 

Drømmejobbben 

Selve klatringen er bare en liten del av det hele. Å få alt utstyret de trenger opp, er en stor del av jobben. Boreutstyr, bor, bolter tau, verktøy. Helikopter brukes til å hente opp de største tingene, som boregeit og nett til sikring. Ofte kan de laste 70-80 kilo på kroppen når de entrer seg oppover fjellveggen med alt av redskap som skal med opp. 

— Det er ofte så tungt at vi går ned i kne over kanten på fjellet når vi kommer opp, sier Jan Vimme. 

Robin Tømmerås er 22 år, og yngstemann på laget. Han har ikke klatret før han begynte i denne jobben. Han har gått kurs, nå også i redning og evakuering og har fått sertifiseringen sin. Det er først nå, etter ett år at han skikkelig kjenner at han stoler på tauene. Han husker i begynnelsen: Han var så sliten at han måtte løfte beina opp i senga med begge hender etter en arbeidsdag.

— Musklene er så slitne at du klarer ikke å skru opp vannkranen, men må bruke begge hender, sier han. 

Men det er verdt det. Nå har styrken satt seg i kroppen. Han forlot butikkjobben til fordel for fjell og klatretau — og definerer det som drømmejobben.

Årets tøffeste 

Gutta sitter rundt bordet i kontainerbilen som de reiser rundt i. Den fungerer som utstyrsbil, pauserom, kontor og verksted. Kaffe og brødskiver fortæres raskt før klatreutstyret rigges på. Odd Taftø er arbeidsleder og tillitsvalgt i Arbeidsmandsforbundet. De kaller seg industriklatrere og fjellsikrere. Yrket deres er kåret til «Årets tøffeste jobb» flere ganger. Men Odd Taftø vil heller fokusere på sikkerhetsarbeidet framfor cowboystempelet. 

— Det handler alltid om trygghet og sikkerhet. Du kan ikke drive med dette om du skal være utrygg.

- Du kan ikke drive med dette om du skal være utrygg. Odd Taftø

Skilsmisseturnus 

Fjellsikrerne jobber 12–9 turnus. De kaller det skilsmisseturnusen, 12 dager på, 9 dager av. De prøver å unngå utreise i helg, men det skjer likevel innimellom. Visinor har oppdrag for Statens vegvesen over hele landet, og reisetiden til jobb varierer mye. Vimme bor i Salangen, med 2 timers reisevei bare til flyplassen, Taftø bor i Trondheim og Tømmerås i Stjørdal. De ønsker seg en mer familievanlig turnusordning. 

— Dama har sagt at det er greit med to år, men hun mener jeg er for mye borte, forteller Robin Tømmerås. Han har et lite barn, men vil likevel ikke slutte i jobben. 

— Vi må jo bare sende ham hjem, så han ikke ender som oss, spøker de to andre, med en alvorlig undertone. 

Menneskelig feil 

Selv om de setter sikkerheten først, merker de arbeidspresset. De jobber på anbud, og jobben skal være ferdig innenfor fristen. Da kan det fort skje feil. Odd Taftø har vært arbeidsleder i bedriften i fem år. En lørdag i slutten av oktober i fjor skulle de sette opp et nett mot sørpeskred i Flåm. 

— Du skal ikke ta på ting som går rundt, sier Taftø rolig. 

Han fikk fingeren i klem under et hjul i en mateskinne til boremaskinen. Det gikk dårlig. Ambulansen tok ham til sjukehuset i Voss, hvor de sydde fingrene på etter beste evne. Mandag morgen bar det rett til St. Olavs Hospital i Trondheim. — De har de beste håndkirurgene i landet. De berga tommelen, sier han fornøyd, selv om venstre pekefinger forsvant. Den var for skada. Nå er han sju prosent arbeidsufør. Flaks, sier han sjøl. Jobben som arbeidsleder innebærer også dokumentasjon og rapportering. Noe Taftø gjør hver dag etter endt økt i fjellsida. Hver bolt som settes i fjellet dokumenteres.

Penger kontra sikkerhet 

Jobben i Hellfjord skulle ta to uker. De meldte tidlig at det var alt for kort tid. Store områder måtte sikres. Gutta utsatte ferien i 14 dager for å bli ferdige med første del. En liftbil sikret store områder lengre nede i fjellet, og teamet skal tilbake i september. Visinor, med slagordet «Vi sikrer Norge», satser på sikkerhet, kompetanse og kursing. 

— Vi har alt utstyr og sertifisering i orden. Bedriften er familieeid og sjefen for fjellsikringsavdelingen — Fjell Nor — Patrik Bones Olsen, har selv vært klatrer. Han har selv blitt blaut til skinnet og vet hva det betyr. Vi får det vi trenger av utstyr. Du kan ikke handle hansker til en som fryser på fingrene, om du aldri har fryst sjøl, sier Taftø. 

Taftø er kritisk til de anbudsprosessene som kjøres fra Statens vegvesen. 

— Bedriften har satset på sikkerhet, og har brukt millioner på å få bilene boregodkjente med liftsertifisering av Veritas. Det er et krav til bilene. Så ser vi at i de offentlige anbudene fra Statens vegvesen ikke kreves sertifisering. 

— Vi ser mye dårlig jobbing, hvor folk henger i ett tau uten sikringstau. Det har skjedd ulykker i fjellsikringsbransjen. Det burde være likt regelverk for alle når det gjelder sertifisering, for å unngå ulykker, dårlig arbeid og cowboymentalitet. Det undergraver de seriøse aktørene, mener Taftø.

Tilbake til Hellfjord 

Fjellsikrerne klatrer vanligvis ikke opp fjellveggen. De kjører opp med en liten, men kraftig maskin som festes til tauet. Taumopeden kan dra 300 kilo. Men ned rappeller de. De farer nedover fjellveggen. Til tross for slit i dårlig vær, hva er det som gjør at dette er drømmejobben? — Å henge i tauet og nyte utsikten i finværsdagene. Lysebotn, Honningsvåg, Lunckefjell på Svalbard, Vestkapp — ytterst på Stadtlandet. Men best av alt: Å spette ned de store steinene. Å rive ned store steinblokker som buldrer godt. Iiiihhhaaaa!!!

Fjellsikring: 

* Fjellet boltes fast. Én bolt tåler 28 tonn – riktig montert. I Hellfjord har de nå festet 100 bolter og totalt 300 kvm med nett.

* I Nasjonal Transportplan (2010-2019) ligger 10 milliarder til rassikring. Deles likt mellom riks- og fylkesveier. Økt til 15 milliarder i 2014, ( fram til -2023). 

* Skredsikring i 2015: 929 millioner på riksvei, 580,4 millioner på fylkesvei. 

* Kjente skredpunkter: 1186 på riksvei. 251 på fylkesvei. Riksveinettet: ca. 10 500 km. Fylkesveinettet: 44 000 km. 

Kilde: Vegdirektoratet