Søtt og sprøtt på Sjokoladen

Knasende sprø produkter har reddet den familieeide fabrikken på Aurskog flere ganger.

TEKST: LINE SCHEISTRØEN

FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN

- Kjenner du lukten? Dette er ferskvare!

Lukten av varm sjokolade slår imot deg. Smaksprøvene er velkommen for en som er over gjennomsnittet glad i sjokolade.

På «Sjokoladen» hos FoodMan går produksjonen for fullt. Her har vært laget «sjokoskruer» i mange år. Det var fabrikkeieren, Torbjørn Grunnan som fikk ideen om å lage maisskruer dekt av sjokolade.

Siden har det vært laget «sjokoskruer» på «Sjokoladen».

Det var imidlertid noe helt annet som berget fabrikken og arbeidsplassene på Aurskog i 1992. Da Orkla planla å legge ned fabrikken, så ville Torbjørn Grunnan det annerledes. Den gangen var han fabrikksjef. Grunnan fikset finansiering og overtok bedriften. Siden har fabrikken vært eid av familien. I dag er daglig leder Petter Grunnan, sønn av Torbjørn.

Historien forteller at det ikke var bare enkle år etter 1992. I overtakelsen av fabrikken fikk Grunnan og de ansatte kun med seg et produkt: Sprøstekt løk. I avtalen lå det en klausul om at fabrikken ikke kunne lage snacks i de fem første årene.

- Vi levde av sprøstekt løk. Samtidig var Torbjørn flink til å finne på andre løsninger. Vi fikk små oppdrag som vi tjente litt på, om ikke mye, men akkurat sånn at vi greide å holde bedriften i gang. Det var det som betydde noe for oss alle den gangen; å beholde fabrikken og arbeidsplassene. Noen av oss føler at vi har vært med på å bygge opp bedriften på ny, sier Grethe Martinsen.

Martinsen var vært med nesten helt siden starten. Søsteren Else begynte et par år før. De har jobbet i produksjonen i de fleste årene. I dag råder de over hvert sitt skift, de veksler mellom dag og kveld. Kun noen få ansatte jobber om natta.

Fabrikken ble bygd i 1977 i Aurskog i Akershus. Den gang som i dag var det produksjon av snacks det gikk i, men i tillegg er et av signaturproduktene sprøstekt løk og denne spesielle sjokoladeskruen.

I perioden fra 1977 og frem til 1992 skiftet eierskapet. Det var amerikanere og dansker før nordmenn igjen kom inn. Orklas inntreden snudde opp ned på hverdagen til ansatte og dagens eiere.

Mye har skjedd siden 1977, det meste til det bedre. Den gangen Martinsen begynte var store deler av arbeidet manuelt.

- Jeg kjenner det litt i armer og skuldre. Før i tiden pakket vi det meste manuelt. I dag er mye automatisert. Nå når jeg nærmer meg pensjonsalderen kjenner jeg at jeg ikke orker å stå i produksjonen i mange timer, men selv om jeg er skiftleder så trår jeg til når det trengs i produksjonen, sier Martinsen.

Hun var tillitsvalgt for NNN-medlemmene i en årrekke. I dag er det andre som har overtatt den rollen. Martinsen forteller om ryddige arbeidsforhold og et godt forhold mellom ansatte og ledere. Sammen løser de utfordringene fabrikken til enhver tid står overfor.

De ansatte er kjent for å trå til. Både daglig leder Petter Grunnan og ansatte forteller om en stabil arbeidsstokk på 35 personer, som er lojale så det holder. Grunnan gleder seg over å ha fleksible, positive og ærekjære ansatte.

Omtrent halvparten av de ansatte er av utenlandsk opprinnelse. Det er et krav om at de behersker norsk. Bedriften har tatt initiativ til å gi dem norskkurs.

Det er et overveldende flertall kvinner som jobber på fabrikken. De motbeviser all forskning som forteller at kvinner har et høyt sykefravær.

- Det hender at vi nesten må be folk om å være hjemme litt lengre hvis de er syke, fortelles det.

Sykefraværstallet sier sitt: Under 4 prosent.

- Jeg har trivdes veldig godt. Det var fint å være her den gangen da jeg begynte i 1980 og det er fint å være her også i dag. Det har alltid vært et godt arbeidsmiljø, og det er kanskje derfor jeg har blitt her så lenge også, sier Grethe Martinsen.

Bedriftsledelsen vet også å sette pris på arbeidsstokken.

- De satser på oss ansatte. Det skal ledelsen virkelig ha, sier Martinsen. Kompetanse står blant annet høyt på agendaen. 11 ansatte tok nylig fagbrev, betalt av NNN-stipender og bedriften. For de ansatte betyr det også en betydelig lønnsøkning.

Neste år har fabrikken 25 års jubileum. Sist de markerte et jubileum ble de ansatte påspandert tur til varmere strøk. Hvem vet hva neste år bringer?