Vi siger oppover Giemasfjellet på den breie anleggsveien i knapt 20 km i timen.
Kassa bak på dumperen er fylt med 63 tonn sub.
Roald Opdahl kjører i sokkelesten.
Tekst og foto: Sissel M. Rasmussen
Kvartsittbruddet ligger i Austertana i Finnmark. Elkem Tana tar ut rundt 1,2 millioner tonn kvartsitt fra fjellet hvert år.
Ut gjennom Tanafjorden skipes det 850 000 tonn med steinmasser. Bare for et par år siden var bruddet også verdens bratteste.
Rengjøringsregimet i dumperen er strengt. I dørken står skoa pent satt til siden på egen matte. Roald Opdahl kjører den svære dumperen i sokkelesten. Dumperen må kvitteres ut og papirer underskrives på at føreren har sjekka og at alt er i orden.
Elkem Tana tar ut rundt 1,2 millioner
tonn kvartsitt fra fjellet hvert år.
For få år siden var det så vidt noen ville levere dumpere i frykt for at bremsene ikke holdt. Nå er hverdagen langt bedre for de som kjører opp og ned fjellsida. De bratteste partiene er sprengt ut for å ta ut kvartsitten i de områdene. Veien er bredere og tryggere. Men det er fire forskjellige bruddsteder, og noen får ligge i fred på vinterstid. For her jobbes det både i midnattssol og mørketid, fra seks om morgenen, ti om kvelden, i to skift.
Rein stein
Sub er avfallet som lagres langt oppe i fjellet, etter at steinknusing og sikting er ferdig. Kvartsitt er en så rein bergart at nesten ingenting gror der de dumper avfallsmassene, eller langs hellingene på siden av de svære veiene opp i fjellsiden. Akkurat nå holder anleggsarbeiderne i LNS (Leonhard Nielsen & Sønner) på å avdekke nye leteområder. Da får de overskuddsjord som de dumper langs veihellingene, slik at vegetasjonen kan feste seg og gro igjen.
– Sårene i landskapet blir mindre når vi kan har jord å helle over, sier Roald Opdahl, Arbeidsmandsforbundets tillitsvalgte for LNS sine folk.
Det er Elkem som eier og driver kvartsittbruddet. Det er omtrent like mange ansatte i Elkem Tana og i LNS her – rundt 40 til sammen.
Elkem står for kartlegging og prøvetaking av forekomstene, mens LNS er underleverandør og står for boring, sprenging, lasting og transporten ned til steinknuseren. Der overtar Elkem igjen, hvor de kontrollerer knusing, sikting, lagring og utskiping av det ferdige produktet.
Knuseverket har to knusere – storknuseren som knuser steinen fra en størrelse på én kubikkmeter og ned til produktstørrelsen som er fra 30 til100 mm. Og den andre lille knuseren knuser steinen ned til singel, og sorteres mellom singel og sub.
Dagfinn Jessen følger med på skjermene som overvåket knuseverket. Om steiner kiler seg fast, eller om det oppdages metall på båndet. Da stoppes alt opp, og han må ut og lete. I ei luke på 1 x 1 meter må han finne, for eksempel, en liten skrue blant de knuste steinene.
Farlig støv
Høstværet er strålende og sola tørker opp veien. Kvartsittstøvet er farlig å puste inn og skal minimeres. De gjør det de kan for å unngå at folk blir syke, av silikose, kols eller kreft.
Driftsleder Odd-Einar Utsi har lang fartstid hos LNS i Tana. Han har gått gradene, vært klubbleder og fagforeningsmann.
– Elkem har nu hatt en fire – fem stykker som har kommet til finalen, sier Utsi, og med det mener han at de har fått støvlunge og kols.
– De blir tunge å prate med, og må slutte å røyke.
Humor er aldri å forakte.
Svartfrakken
Bruddet har vært forskånet for dødsulykker. For noen år siden svikta bremsene på en dumper som var på vei ned fjellet med fullt lass. Over 100 tonn dumper får god fart ned fjellsida.
– Vi fant vel ut at nedover det siste strekket hadde dumperen rundt 80 kilometer i timen.
De hvite steinene til høyre er fra det lasset.
Rundt svingen er stupet og døden.
Når føreren nærmet seg den siste svingen, visste han at alt etter dette er døden. Han dro rattet over og kjørte inn i fjellveggen. Hjulet vrei seg og dumperen velta rundt. Han var svært forundra da han krøp ut og var i live. Det ligger fremdeles stein igjen fra det lasset i den svingen, forteller Utsi.
– Du skjønner, vi har en som passer på oss her oppe. Det er en kar i svart frakk. En gang i begynnelsen når de starta opp her, kom en fisker inn fjorden med båten sin, og han skulle ikke hit, men lenger inn i fjorden. Men det var kul umulig, båten gikk inn til kaia her – av seg selv. Når han la til, gikk kar i svart frakk på land. Det er han som ser etter oss.
– Til og med han datt ned i steinknuseren, gikk det bra med. En kollega hivde seg i bilen og raste ned til kontrollrommet og fikk gitt beskjed. Han kom tidsnok.
Verdens største
Kvartsittforekomsten i fjellet er 4,5 kilometer lang og ligger i et 40 meter tjukt lag. Allerede i 1973 startet gruvedriften i Giemasfjellet. Nå har Elkem søkt om å utvide driftsområdet. Om det innvilges kan de holde på i flere hundre år til, om kvartsitten fremdeles kommer til å være et ettertraktet materiale. I løpet av en vakt på åtte timer må LNS levere 18 500 tonn stein, det betyr 250 tonn i timen, som er kontraktfesta mellom LNS og Elkem. Det går som regel. Nå, før halve dagen er gått, har de levert 1373 tonn, og det er 303 tonn i timen. De ligger godt an.
Kvarts, kvartsitt og produkter
Kvarts er en sandstein. Kvartsitt er dannet på grunn av metamorfose av kvarts og sandstein.Den viktigste komponenten i kvarts er silika eller silisiumdioksid.Elkem produserer silikon, ferrosilisium og microsilisika. Noen av produktene fra kvartsitten er komponenter i biler, pc-er, elektronikk, solcellepaneler, smarttelefoner, vindmøller, infrastruktur, kosmetikk, kjøkkenutstyr.
Vinter og velvære
Regnet i natt har gjort grusen på anleggsveien litt suppete i konsistensen, men det gjør ingenting. I noen svinger er det strødd med singel. Etter et skikkelig regnvær blir veien gjørmete og farlig glatt. Det går mye tid med til veivedlikehold, skraping, brøyting og strøing.
– Det er nesten verre på sommeren enn på vinteren i de bratteste partiene, sier Roald Opdahl.
– Du ser ikke hvor det er glatt, mens på vinteren er det lettere fordi du ser hvor det er strødd og salta. Men når det verste snøværet står på, er det full stopp, da ser vi ikke veien i det hele tatt, sier Roald.
– Når det er 30 minus og vind oppå fjellet, da blir du bra stivfrossen. Vi har stått mye i dårlig vær og skutt i stein her, forteller Geir Hesenget.
– Men når vi kommer ned da, kan vi gå i badstua og tine oss opp igjen, flirer han.
Badstue, treningsrom med apparater og gratis massasje annen hver måned. Det tilbudet er de godt fornøyd med.
– Det er med på å holde sykefraværet nede, sier Odd-Einar Utsi.
"Vi har en som passer på oss der oppe."
