TEKST OG FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE
Per, Vidar, Thomas, Jan, Ole Bernt, Viggo er med når Oslo Røde Kors Nettverk etter soning for ellevte året på rad arrangerer seiltur for tidligere innsatte, nåværende innsatte, frivillige fra Røde Kors og noen få fengselsbetjenter. Alltid med to fembøringer, en båttype som ligger vikingskipene nær.
Alle får være seg sjøl, men ingen får lov til å sluntre unna eller gjemme seg. Stikkordet er samarbeid. Uten samhold går dette ikke.
I år sjøsatte de også en nybygd båt for første gang. Den har de bygd delvis på dugnad og døpt «Fri». Tre innsatte fra Stifinner´n ved Oslo fengsel var ei uke på Fosen Folkehøyskole, en av samarbeidspartnerne til Nettverket, og bidro med å sy seilet. 20 deltakere fra Nettverket hjalp til med byggingen av båten. Den ville ha kostet over 2 millioner, men sammen med gode hjelpere fikk de ned kostnadene til litt over millionen.
Ole Bernt er finnmarkingen som finner på det aller meste. Han ser sjelden mørkt på noe. Han er godt voksen med en tre år gammel sønn hjemme som han forguder. Også Ole Bernt har lang fartstid bak murene. Han er nærmest et begrep i Oslo fengsel. Men nå er det slutt, sier han.
Per er en nevenyttig og utadvendt fyr som tar litt mer plass enn gjennomsnittet. Han har ADHD. Han startet sin sju år lange dom i Kongsvinger fengsel der han var én måned. Deretter søkte han seg til Bastøy fengsel, eller bare øya som han sjøl sier. Der fikk han bevege seg noenlunde fritt og blomstret opp i de fire årene og åtte månedene som gikk til han kunne prøveløslates på to tredels-tid. Han er med på seilasen som en fri mann.
– Hadde jeg ikke kommet til øya, tror jeg at jeg hadde tatt tauet, sier han. Idet en privatbåt passerer våre to seilbåter «Skårungen» og «Fri», utbryter han:
– De ser nesten på oss som sjørøvere.
– Dere er jo i hvert fall røvere, sier jeg. Per smiler.
Med for ellevte gang er Viggo Larsen, skipperen på «Fri» og mangeårig rektor på Fosen Folkehøyskole. Sølvgrå i håret, ofte med et smil og et politisk resonnement og budskap som han vil kringkaste. Som regel av rødgrønn farge.
Han har aldri sin nylonstrengede gitar langt unna. Da drar han gjerne Vreeswijks «Mördar Anders det er jag, det er jag.»
Thomas, en kar som ikke snakker i utide, fyller 45 år på turen. Gavene er bjørneklemmer fra de i reisefølget han kjenner best. Thomas startet sin ni måneder lange dom for vinnings- og voldsforbrytelser i Oslo fengsel i september, men ble to måneder seinere flyttet over i avdelingen Tiltak Overfor Gjengangere. – I fengsel er det så mange faste rutiner og mindre folk å forholde seg nært til. Når du sitter på en lukket celle mesteparten av dagen, blir verden veldig liten og tankegangen ganske smal. Du trenger ikke gjøre stort, du blir låst ut og inn. Da er det tøft å møte en så stor gjeng ute i det fri og bli satt til oppgaver du bare må løse. Jeg ser at de andre også senker skuldrene etter hvert. Mange legger av seg den tradisjonelle macho-maska og viser mye mer av seg sjøl. De fleste er mye mer tilpasningsdyktige enn vi liker å tro, sier Thomas.
28. juli blir han en fri mann. Han har fått seg jobb i et datafirma, han skal gjenoppta sin store hobby fallskjermhopping.
En gang var han så nedsyltet i gjeld at han så på tyveri som den eneste løsningen. Nå er gjelda ryddet opp i. Livet smiler igjen til ham. Han vil videre.
Mange legger av seg den tradisjonelle macho-maska og viser mye mer av seg sjøl.
Thomas, straks en fri mann
Jan Diesen er fengselsbetjent på Stifinner´n ved Oslo fengsel og er med på seiltur for første gang. Endelig ble det hans tur.
– Det er så fint å se det sosiale samspillet mellom de som sitter inne og de som har sittet inne. På en sånn tur tror jeg vi alle lærer at vi egentlig er ganske like alle sammen. Også skillet mellom fange og fengselsbetjent viskes nesten ut. Vi prater om det samme, fleiper om det samme – det er spennende å møte så mange mennesker, sier han.
– Hva har overrasket deg mest på turen?
– Jeg hadde kanskje ventet noen konflikter. Det er veldig positivt at vi ikke har hatt det. Vi finner løsninger uansett.På en sånn tur tror jeg vi alle lærer at vi egentlig er ganske like alle sammen.
På en sånn tur tror jeg vi alle lærer at vi egentlig er ganske like alle sammen.
Fengselsbetjent Jan Diesen
For aller første gang var en politiker med. Vidar Brein-Karlsen, statssekretær i Justisdepartementet og med ansvar for kriminalomsorgen. To dager satte fremskrittspartipolitikeren av. Gjennom natta har han delt lavvo med fire nye snorkende bekjentskaper som har et noe mindre plettfritt rulleblad enn hans eget. 34-åringen fra Stamsund veit hva båtliv, vind og høy sjø er. Han ser ut til å ha glemt at det knapt er oppholdsvær.
På Utsetøya har Fosen Folkehøyskole over 50 sauer på gressing. Derfor kommer vi til ei øy full av sauemøkk, men med en plen like plan og grønn som Lerkendal Stadion. Brein-Karlsen lar seg begeistre. Om det er av sauene, reisekameratene eller været som er på bedringens vei, skal være usagt – statssekretæren var ikke med for å kommentere det heller. Han lytter mer enn han snakker, smiler litt når samtalen blir politisk «farlig». Noen få ganger ringer mobilen, og han trekker seg tilbake. Vi skjønner at samtalen ikke er ment for alles ører.
– Sørger du for at justisminister Anders Anundsen, sjefen din, blir med til neste år?
– Ja, dette skal jeg snakke varmt til ham om. Men ulempen er at hvis han blir med neste gang, så får ikke jeg være med, sier han smilende et par timer før vi når Sandstad på Hitra. Pliktene kaller i hovedstaden. Han mønstrer av etter to dager med gjengen på «Fri».
Ulempen er at hvis Anders Anundsen blir med neste gang, så får ikke jeg være med.
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen
Stian Estenstad, som leder Nettverk etter soning, jobbet som fengselsbetjent i Oslo fengsels avdeling Tiltak Overfor Gjengangere tidlig på 2000-tallet.
Han fant ut at han kunne gjøre en bedre jobb utenfor murene og startet Nettverk etter soning.
Estenstad har vært med på alle seilturene i elleve år, to hvert år, langs kysten av Trøndelag, Helgeland og Lofoten.
Det er han som skaffer pengene – de er ikke gratis disse turene.
Han har sett mange av samfunnets vanskeligstilte oppleve sitt livs vendepunkt på seilturene. Han veit at det virker. Mange får menneskeverdet og mestringsfølelsen tilbake – honnørord som ofte blir borte bak murene uansett hvor mye kriminalomsorgens ansatte forsøker.
Nettverk etter soning bekymret for økonomien
Leder Stian Estenstad er svært bekymret for Nettverkets økonomi. Justisdepartementet har jevnlig skåret ned på bevilgningene de senere årene, og Nettverk etter soning er heller ikke en fast post på statsbudsjettet – de må søke om penger hvert år.
Minst like problematisk som økonomien mener Estenstad den manglende interessen og nysgjerrigheten fra Kriminalomsorgsdirektoratet er. I høst kommer en representant fra direktoratet på besøk til Nettverkhuset, men det er etter invitasjon.
– Det er litt merkelig at de ikke er mer nysgjerrige og lurer på hva vi driver med, sier Estenstad som aldri har vært den som skriker høyest og sutrer mest.
FAKTA: Nettverk etter soning
* Etablert av Oslo Røde Kors i 2004.
* Leder er Stian Estenstad, tidligere fengselsbetjent.
* Nettverket hjelper ex-fanger å bygge et sosialt nettverk. Ensomhet kan være et stort problem etter ferdig fengselssoning.
* De gir hjelp med gjeldsrådgiving og til å komme inn i vanlig arbeid.
* I Oslo har nettverket 240 deltakere (straffedømte på slutten av soning eller løslatte), 140 frivillige og seks ansatte.
* Nettverk etter soning fins også i Bergen, Stavanger, Møre- og Romsdal og Østfold. Jobbes nå med en etablering i Sør-Trøndelag.
* Dansk Røde Kors har etablert Nettverk efter avsoning etter norsk modell i Århus.
* De prøver å få dette opp i danske fem byer i løpet av fire år med tilskudd fra det offentlige.
FAKTA: Samfunnet sparer på Nettverk etter soning
* Fra et liv med rus og kriminalitet og til å bli arbeidende skattebetaler – den overgangen sparer samfunnet for mellom 15-21 millioner kroner i løpet av 20 år.
* En person som slutter å begå kriminelle handlinger, men ikke kommer i arbeid, sparer samfunnet for mellom 10-15 millioner kroner.
* Analysebyrået Vista Analyse konkluderer med at det er dokumentert at Nettverk etter soning har en positiv effekt på sannsynligheten for å lykkes med endringen.
* Synovates evaluering «Fra innsatt til utsatt» av Oslo Røde Kors Nettverksarbeid viser at Nettverket er en viktig døråpner og brobygger til det vanlige liv. Det mener både deltakere, frivillige og samarbeidspartnere.
* Nettverksarbeidet ser derfor ut til å være et viktig bidrag i å reintegrere tidligere straffedømte i samfunnet. Det karakteriseres som både kriminalitetsreduserende og samfunnsbesparende.
Kilder: Vista Analyse og Synovate
