Ole Kr. Lundereng og Birger Knudsen forvalter arven etter oldeforeldre, besteforeldre og foreldre når de i dag tar vare på Selsbakk Folkets Hus.
Kanskje ikke så rart at de har trøbbel med å kvitte seg med huset?
Tekst og video: Line Scheistrøen
Foto: Sissel M. Rasmussen
Når Ole Kr. Lundereng og Birger Knudsen ser på historiske fotografier fra aktiviteter i Selsbakk Folkets Hus, kan de ofte peke ut kjentfolk.
Lundereng og Knudsen sitter i dag i styret til Selsbakk og Romolslia Arbeiderlag, laget som eier og drifter Selsbakk Folkets Hus i Trondheim. I bokstavelig forstand viderefører de to arven etter generasjoner før dem.
– Se her, her sitter oldeforeldrene mine, sier Knudsen når Lundereng og han dukker ned i et par esker med gamle bilder og dokumenter.
– Og her er farfaren min, sier Lundereng og viser fram et svarthvitt fotografi fra 50-års jubileet til arbeiderlaget. Også faren var aktiv i arbeiderbevegelsen og i en lengre periode ansvarlig for drift og utleie av Selsbakk Folkets Hus.
– Det måtte nesten bli politikk, arbeiderbevegelsen og Folkets Hus også på meg, så arvelig belastet som jeg er. Jeg har vel litt av både han farfar og far i meg, sier Lundereng med et smil mens han samtidig viser rundt i husets to etasjer.
– Her har vi gått våre barnesko. Vi har deltatt på sosiale aktiviteter og i politisk virksomhet, fra vi var barn, opp igjennom ungdommen og nå i godt voksen alder, sier Lundereng og legger til: – Det var her vi hadde vår politiske oppvåkning.
Livsverket raste
Det er mye historie i, men også på veggene i huset. De historiske bildene på veggene i storsalen tar deg med tilbake til starten da Selsbakk vokste til å bli et yrende industristed. Du blir kjent med (stort sett) menn som styrte det politiske livet i arbeiderbastionen, og du får et innblikk i arbeiderbevegelsens vekst, men også fall. Dessuten får du se hvordan enorme snømasser en februardag i 1976 ødela taket og storsalen i Folkets Hus.
– For mange føltes det som om et helt livsverk hadde rast sammen, forteller Ole Kr. Lundereng.
Han har skrevet «Historien om arbeiderbevegelsen på Selsbakk» som også inkluderer historien om Selsbakk Folkets Hus. Huset er et av landets eldste som fortsatt er i bruk. Den gamle ærverdige og tradisjonsrike salen som ble ødelagt av snømassene, ble aldri bygd opp igjen. Laget restaurerte den delen av huset som sto igjen. Dette var det opprinnelige huset, som først ble satt opp i 1899.
Det var her vi hadde vår politiske oppvåkning.
Ole Kr. Lundereng.
Dagens bruk
Selsbakk Folkets Hus slik det står i dag, er i stor grad resultat av restaureringsarbeidet som ble gjort på midten av 1980-tallet.
– Som du ser, så var det populært med furu på veggene på 80-tallet, sier Knudsen med et smil. Selv om ingen ting er akutt, så forteller Knudsen at det stadig dukker opp behov for vedlikehold av huset.
Som før, så driftes huset også i dag på dugnad. Huset brukes til politiske, sosiale og kulturelle aktiviteter. De som bor i bydelen, kan leie det til konfirmasjoner, åremålsdager og annet. Det er også noen få faste leietakere. Men det leies ikke ut så ofte, i gjennomsnitt kanskje en gang i måneden.
– Vi har klart å ta vare på det så langt, men huset krever sitt, og det blir ikke mindre vedlikehold i de kommende årene. Alt blir gjort på dugnad, og det er ikke bare, bare å rekruttere folk til styre og stell, sier Knudsen.
I dag foregår den politiske debatten på folks telefoner.
Ole Kr.Lundereng
Møteplass
Fortsatt står Arbeiderpartiet sterkt i Selsbakk, som i dag er en av mange bydeler i Trondheim kommune. Men det er en god del år siden partiet kunne skilte med 60-70 prosent oppslutning under valgene. De gjør seg imidlertid fortsatt bemerket i politikken i Trondheim.
Lundereng selv er en av dem som har hatt politikk som heldagsjobb. Han har vært medlem i Trondheim bystyre i 12 år, vært heltidspolitiker i fire av dem, og jobber i dag for bystyresekretariatet. Noen tradisjoner tas det også naturlig hånd om, som 1. mai. Den dagen samles langt flere enn lagets 60 medlemmer seg i Selsbakk for frokost, tog og feiring.
– Vi har hatt fullt hus på møter som har handlet om saker i nærmiljøet vårt. Folk er opptatt av det som berører dem, forteller Lundereng og Knudsen.Men utover styre- og medlemsmøter i arbeiderlag, så er det sjelden at det er politiske debatter på Selsbakk Folkets Hus.
– Det er ikke som den gangen da Folkets Hus var møteplass for alt og alle. Far fortalte at folk kom til huset for å lytte til høytlesning fra avisen en gang i uka. De kom også til Folkets Hus for å få hjelp og støtte. Huset ga folk en god kombinasjon av sosiale tiltak og politiske debatter, sier Lundereng og legger til: – I dag foregår den politiske debatten på folks telefoner. På sosiale medier. Det er der folk møtes.
Den viktige arven
Husets framtid er stadig oppe til diskusjon når styret i arbeiderlaget møtes.
– Vi har stilt spørsmål om det er utleie og forvaltning av et hus en politisk forening skal drive med. Er det dette vi vil holde på med? Var det derfor vi ble med i politikken? Eller burde vi bruke tida til politisk arbeid? sier Lundereng. Men det er en vanskelig diskusjon, forteller han.
– For så er det denne historiske arven som vi har med oss. Det er noen som har gått foran oss og som har lagt ned mye arbeid i å ta vare på huset. Det er historie i veggene her og det er ting vi har med oss, vi som sitter i styre og stell i dag også, og som gjør at vi foreløpig har konkludert med at den arven må videreføres, og vi må ta vare på huset, sier Lundereng.
