Vemork – navnet som for alltid er knyttet til tungtvann og 2. verdenskrig. Akkurat nå er det noen andre som har inntatt den gamle kraftstasjonen i Rjukan. Det er «arbeidere» støpt i glass.
TEKST OG FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN sissel@lomedia.no
Glass er kanskje ikke det første materialet vi tenker på når «Arbeideren» skal framstilles kunstnerisk. Men glasskunstner Aino Jensens bruk av vindusglass gir glasset er annen karakter enn det vi vanligvis forbinder med det glatte, skjøre og gjennomsiktige.
Æren av å åpne utstillingen på Galleri Vemork, fikk tidligere LO-leder Roar Flåthen. Og ikke nok med det, han er selv modell for ett av hovedverkene i utstillingen «Arbeideren».
Aino Jensen stiller ut rundt 70 verk på Galleri Vemork, som åpnet for publikum 17. februar. Hennes glassfigurer er melkehvite, svarte, kobberfarget, preget av metall. Hun bruker kun vindusglass i sine kunstverk, og blander det med forskjellige metaller for å oppnå ulike farger og nyanser, alt etter hvor lenge og med hvilken temperatur glasset brennes i ovnen.
Flåthen i svart
For Aino Jensen var det naturlig å spørre den tidligere LO-lederen Roar Flåthen om å stille som modell, da hun fikk oppdraget med å lage en utstilling med «Arbeideren» som tema.
— Han er jo en myndig person, men han tok det sporty, sier Jensen, som er mest vant til yngre modeller for de arbeidene hun lager. Jensen valgte å lage Flåthen i svart glass fordi svart symboliserer makt, mener hun.
— Jeg kunne ikke lage ham gjennomsiktig eller melkehvit, det hadde blitt helt feil, sier kunstneren. Han har en annen utstråling, og jeg synes det svarte glasset utstråler styrke og makt. De som har møtt Roar Flåthen, vet at han ikke er noen liten mann. Og han har hender deretter. De er nesten like store som ansiktet. Så arbeidshendene er absolutt med i avstøpningen av den tidligere LO-lederen.
«Vårt eget» museum
LO var én av stifterne da museet ble grunnlagt i 1983 — sammen med AOF, Kjemisk og EL & IT Forbundet. I tillegg til fagbevegelsen var Norges vassdrags- og energidirektorat og Tinn kommune med. I 1988 kom Jern og Metall (senere Fellesforbundet) også med. Industriarven på Notodden og i Rjukan kom inn på Unescos verdensarvliste i fjor.
— Jeg tenkte litt på det, men det er jo litt «vårt eget» museum, sier Flåthen, og dermed ble svaret: «Jeg får vel gjørra det, da». — Dette er jo positivt for oss, en utstilling med «Arbeideren» som tema, og ikke minst gjennom en anerkjent glasskunstner som Aino Jensen, sier Roar Flåthen, som selv har aner fra Vemork og Rjukan.
Før gipsen smøres på, må de delene av kroppen som skal støpes, smøres tykt inn med vaselin. Å bli smurt inn med gips som skal stivne i 30-60 minutter er ingen spøk. Det er kun to små hull til nesen, ellers er det tett.
— Ja, da er det bare å tenke på noe annet, og ligge dørganes stille, smiler Roar Flåthen.
Han lå stille i tre kvarter, mens varmen bredte seg og gipsen tørka. Hun benytter en spesiell gips som blir temmelig hard, for at figuren ikke skal knekke. Under tørkeprosessen blir gipsen svært varm, og om du ikke vet hva du gjør, kan personen få farlige forbrenninger.
— Ja, da er det bare å tenke på noe annet
Roar Flåthen
Gjør ikke dette hjemme
For å kunne lage en figur av et menneske, må Aino Jensen ta en gipsavstøping av hele mennesket. Eller det vil si, halve. Hun nøyer seg med én side, enten forfra eller bakfra.
De største figurene tar to måneder å lage. Bare nedkjølingsprosessen etter brenning, kan ta 20 dager, for at det ikke skal oppstå spenninger i glasset. Sprekker det, er alt forgjeves.
Levende mennesker
— Det er fantastisk å få jobbe med levende mennesker, sier Aino Jensen. Hun kom fra Danmark som 18-åring og skulle være i Norge ett års tid. Men kjærligheten fanget henne, og hun er her fremdeles. Hele hennes danske familie er kunstnere, ifølge Aino selv, men hun strevde med å finne sin form.
— Som liten hadde jeg mye som skulle ut, men jeg fikk det ikke til. Jeg prøvde alt mulig, men fant ikke mitt uttrykk. En venninne viste meg et glassfat hun hadde lagd. Jeg fikk holde det, og dermed var det gjort, jeg kjente det med en gang, det var kjærlighet ved første blikk, smiler hun.
Hun tok et grunnkurs på en helg, skaffet seg en billig keramikkovn og satte i gang. Med lite penger valgte hun vindusglass foran dyrt spesialglass, og slik fant hun sitt uttrykk.
— Jeg dro hjem og øvde og lagde masse stygge og rare ting. Men lærte underveis. Vindusglass er et vanskelig materiale å brenne, men det ble min velsignelse. Jeg elsker å blande det med metaller for å lage farger, og bruker ikke farget glass, forteller Aino Jensen, som har brukt både bildeler og industriutstyr i sine kunstverk.
Mer enn mennesker
Det er ikke bare store figurer, men halvfigurer, ansikter, fat, relieffer og glassfigurer fra tidligere utstillinger og arbeider, som er med til Vemork. — Det er ansiktet som er preget av livet, men hender og føtter er på en måte arbeiderens verktøy, så de har jeg også jobbet med, sier Jensen.
I 2014 lagde Aino Jensen en utstilling med en spesiell skulptur hun kalte «Bergmannen» til Norsk Bergverksmuseum. Flere av disse kan du se også denne gangen. Samt verk fra utstillingen «Mennesket» som ble vist første gang ved Galleri Grimstads adventutstilling i 2015.
Ikke gjør dette hjemme
Aino Jensen, om gipsavstøping
Lag din egen kunst
Galleri Vemork ligger langt opp i fjellsida på Vemork gamle kraftstasjon og er en del av Norsk Industriarbeidermuseum. Utstillingen henger til over påske,
til 28. mars. Her blir det også aktiviteter for publikum, hvor de kan lage sine egne avstøpninger i leire. Det skal foregå kl. 13 hver dag i vinterferien og etter all sannsynlighet også i påsken.
— Vi har positive erfaringer med aktiviteter for barn og voksne det siste året, så dette er noe vi fortsetter med, forteller utstillingsansvarlig Gunhild Lurås.
