Tidspress, mørkeveier og elg stopper ikke Thore Nybruket fra å levere avisen. Han sier avisbudene er spesielle som greier å jobbe om natta.
Tekst og foto: Fride Gjedebo Gjertsen
Radioen står på NRK P1 og ut strømmer en rolig stemme fra radiomuseet. Klokken er ti over fem. Luften er kjølig og bakken er fuktig fra det tidligere nattesregnet. Thore Nybruket (62) er førstemann til å parkere på bensinstasjonen Best i Rørvik sentrum. To sterke lys ovenifra blottlegger den lille tørre plassen under taket. Bak bilen fører en sliten brygge ut til havet. Den er omringet av et stort metallgjerde som forteller at den er under oppussing. Til høyre er det to store oljetanker og rett fram en lav gul blokk. Hun som kjører leveringene fra Steinkjer er forsinket, etter at tre elger løp ut i veien foran bilen hennes. En skummel opplevelse, som ikke er alt for uvanlig i dette området.
– Det er mye rådyr og elg uti her som er fryktelig farlig. De bare spretter ut fra siden av veien. Flere har fått dem både i fronten og i sida, forteller Thore Nybruket.
Litt over halv seks er alle på plass under taket på stasjonen. Thore er en av fire sjåfører som har stått ventende på aviser, blader, bøker og pakker. Den bilde damen åpner bakdørene på lastebilen og så er arbeidet i gang. Bagasjerom og dører står ut i alle kanter og pakkene kommer flyvende ut fra lastebilen og ned på asfalten. Sorteringen skjer raskt, med litt fleip og snakk innimellom. Spesielt den rungende latteren til damen som har kommet fra Steinkjer fyller natta med liv.
Avisa med kaffen
Etter den intense sorteringsrunden setter Thore seg inn i bilen og trykker på «start ruten» på mobilen som henger i frontruta. Mobilen har en elektronisk budbok-app, hvor Thore får opp navn, adresse og hva han skal levere til de forskjellige abonnentene. Ruta varier fra dag til dag, men det er også mange faste stoppesteder. Denne tirsdagen har det kommet et nytt blad og noen ukjente navn på lista, så da gjelder det å følge med.
Thore har dårlig tid ettersom leveringen kom en time senere enn vanlig. Syv mil skal tilbakelegges og han vet mange av abonnentene gjerne vil ha avisa sammen med brødskiva og morgenkaffen. Denne tidsfristen gjør at leveringsrutene ikke kan være alt for lange.
– Vi kjører oss jo nesten ihjel for å bli ferdige, forteller Thore.
På Kolvereid har de prøvd å slå sammen noen av rutene, men det har ikke skjedd på Rørvik enda.
– Her er det så mye utbygging at de ikke kan gjøre noe særlig, da blir det for mye på en person, iallfall om man skal holde seg til tidsfristen, forteller Thore.
Stor utbygging
Sannelig er det en enorm utbygging på det ellers lille stedet. Foran nesten alle ledige jordflekker er det et skilt som viser et fremtidig bilde av store eneboliger eller luksuriøse leiligheter. Nede ved kysten har de til og med bygd utover, for å få leiligheter helt nede ved vannkanten.
– De som har bodd her en hel mannstid blir jo omtrent skremt av alle forandringene som skjer, sier Thore.
Selv er han opprinnelig fra Oslo og er vant til å bo i en skiftende by. Før han startet på den 23 år lange karrieren som avisbud, jobbet han med transport for et engrosfirma som leverte til blant annet hoteller og restauranter. Etter å ha blitt vant med å kjøre i Oslo-kaoset er Rørvik en stor kontrast, men han har allerede begynt å føle på den økte arbeidsmengden i forbindelse med utbyggingen.
– Mindre trafikk er jo en stor fordel. Når det gjelder transporten i Oslo så synes jeg nesten synd på dem, humrer Thore.
Alle kjenner alle
Thores Volkswagen suser forbi oppbevaringhuset til Tine-melkebilene, før han styrer den inn på en smal grusvei.
– Nå skal vi inn i det mørkeste hølet. Her kommer dyra plutselig hoppende ut i veien, sier han.
Den avsidesliggende veien er omringet av tett vegetasjon og gatelysene er brått forsvunnet. Thore er klar over at han leverer på en tid der sola sover. Derfor har han fått montert ekstra lys på bilen, men der lyserekkevidden slutter, er det som å stirre inn i et svart teppe. Natta skjuler godt både sideveier og postkasser. Noen steder må Thore opp med lommelykta for å sjekke navnene. Til hans fordel er Rørvik en plass der de fleste kjenner hverandre. Thore kan derfor mange av navnene fra før. Det gjør leveringen både enklere og raskere.
– Det er spesielt vanskelig for en som er helt ny å henge med på ruta når det er så mørkt. Det går mye på hukommelse, sier Thore før han forsvinner ut i mørket med en avis i hånda.
Avisbudbransjen har vært mye preget av gjennomtrekk og det er vanskelig å få tak i vikarer. Det er få som orker å jobbe på denne tiden av døgnet. I tillegg er startfasen på fire år før lønnen stiger. Høsten og vinteren er en spesielt vanskelig tid å finne folk til å jobbe, fordi forholdene er dårlige. Glatte veier og dårlig brøyting gjør tidspresset enda større.
Thore forteller at om man skal ha varige vikarer, som kan kjøre ved behov, så må man også kunne tilby dem noen faste vakter. Det har man ofte lite lyst til, med mindre man har en annen jobb ved siden av.
– Vi er et spesielt folkeslag som greier å komme oss opp om natta.
Varierende arbeidstid
Ettersom flere og flere velger nettavisen ovenfor papirutgaven, satses det i større grad på mediapost. Trønderdistribusjon, som Thore jobber for, prøver å finne abonnenter som er interessert i mer enn bare aviser. Dette gjør at sjåførene får mer jobb og dermed kan tjene litt bedre.
Samtidig har mediaposten gjort sorteringsjobben betraktelig større. I Steinkjer møtes transportbilene fra trykkeriet i Trondheim og Orkanger, hvor alt skal lastes om og sorteres. I tillegg må den som kjører produktene videre oppover sortere på stoppestedene før Rørvik.
Denne ekstra sorteringsjobben som mediaposten har medført, gjør at produktene kommer til Rørvik med varierende tidspunkt. I tillegg til at vær og dyr i veibanen kan påvirke. Denne variasjonen gjør at det kan bli vanskelig å rekke en jobb nummer to.
Thore forteller at en av kollega måtte slutte, fordi han ikke rakk jobben sin i posten. På grunn av alle forsinkelsene hadde posten til slutt truet med å gi han sparken.
– Før mediaposten så var det bare å slenge avisen ut der den skulle, nå skal hver enkelt ha forskjellige ting, forklarer Thore.
Brøytevenner
– Innerst inne i det innerste her, så bor det et kunstnerpar, forteller Thore før han svinger bilen på en vei enda lengre inni mørket.
Med paret som bor her, har han fått en spesiell avtale. Han trenger kun å kjøre inn to ganger i uka, når han skal levere avisa Ytringen. Resten av uka kan han spare inn en del tid her. Spesielt om vinteren, for da er det vanskelig å få snudd på plassen.
Mange av veiene blir ikke brøytet før utpå dagen, noe som gjør det lett å sette seg fast. Høye brøytekanter gjør det vanskelig å rygge og snu flere steder. Heldigvis kjenner Thore de som kjører brøytebilene. Tidligere var det en dansk bonde som drev mye av brøytingen på hans rute, da pleide Thore å ringe inn og fortelle hvordan det lå an på de forskjellige veiene.
– Det er ikke alle som er så heldige at de har noen de kan ringe etter hjelp på denne tiden av døgnet, sier Thore takknemlig
Varseltrekant
På vei ut fra det innerste inne i det innerste peker plutselig Thore ut i skråningen på venstre side av bilen. Da han kjørte her en tidlig morgen i fjor vinter fikk han plutselig en stor overraskelse.
Det var glatt og bekmørkt som alltid. Ut fra skråningen kom det brått en diger, brun og hårete kropp. Den hadde høy fart mot bilen til Thore og virket til å hadde siktet inn ferden over panseret. Thore kjente nervene spre seg i lynfart gjennom kroppen, for øyeblikket så det ut til å bli et dårlig utfall av denne situasjonen. Heldigvis for dem begge hadde ikke elgen plantet hovene godt nok på vinterføret og fotfeste forsvant før den nådde bilen. Den store dyrekroppen vred seg om og datt heller inn i siden på bilen med et dunk.
– Jaja, det var den bilen, sa Thore til sin da røde Volkswagen.
Heldigvis gikk det bra. Sidespeilet på bilen ble presset inn i sammenstøtet, men alle kom like hele fra hendelsen.
Hvis bilen skulle komme utfor skade ville Thore likevel ha prøvd å fullføre leveringene, før han måtte ha sendt den på verksted. Det er tidkrevende å skade bilen og besøkene på verkstedet tar som regel lang tid. Å klare seg uten bil i dette er yrket er umulig, så da må man enten skaffe seg noe midlertidig eller få noen andre til å kjøre. Med mangel på vikarer blir det fort til at en annen sjåfør må kjøre dobbel rute.
– Eller så må man ha leiebil, men det er jo fryktelig dyrt, så da spiser det opp av lønninga, sier Thore.
Rastløse abonnenter
– Nei nå begynner det å bli seint på klokka, stresser Thore når han titter ned på dashbordet i bilen.
Tallene lyser 07.00 og noen svake solstråler har begynt å presse seg gjennom det oppstykkede skylaget. På veien, som til nå har vært tom, sveiper en og annen bil forbi. I en sving møter vi på skolebussen som er på vei for å plukke opp elevene. Den er en av veldig få kollektivtilbud i Rørvik. I over en time har Thore kastet seg inn og ut av bilen med hendene fulle av blader og aviser. Det går ikke mange minuttene på hvert sted og Thore jobber effektivt med å tilbakelegge de lange avstandene mellom husene.
– Det blir jo til at vi kjører litt hardt i de lange partiene, for å ta igjen på tiden, sier Thore.
Det er fortsatt en god del postkasser igjen å fylle. Nedenfor en stor hvit herregård har fire karer, som Thore kaller «sjefene», allerede startet dagen. En av dem møter Thore i bildøra for å ta imot avisene. I dag har de ventet litt lengre enn vanlig og Thore vet de er en utålmodig gjeng på morgningen.
Ny lønnsavtale
I år ble det meklet fram en ny tariffavtale for avisbudene. I løpet av 2017 skal det bli et helt nytt lønnssystem. Stykkpristillegget som har gjort lønnen varierende fra dag til dag og måned til måned skal erstattes av en fast timelønn. Tariffavtalen skal kunne gi avisbudene større økonomisk trygghet og bedre utviklingsmuligheter for bedriftene. Til sammen vil lønnsøkningen innen 1. april i 2017 være på 17 kroner og femti øre per time.
– Jeg tror aldri lønnen har gått opp så mye før. Det var en veldig god deal og alle ble fornøyde, forteller Thore.
Thore synes lønnen har vært dårlig før, med tanke på hvor vanskelig det er å finne folk som vil jobbe på en slik tid av døgnet. Han tror også det kunne hjulpet å ha en kortere startfase før lønnsøkning.
– Det blir ikke noe godteripose når den er så langt fram i tid, sier Thore.
Spesielt folkeslag
Når siste postkasse er fylt, er det blitt lyst i Rørvik. Klokken begynner å nærme seg åtte og snart er de fleste stått opp. Det ligger en solfylt dag i vente, som innbyggerne kan nyte starten av sammen med kaffen og avisen. For Thore er derimot arbeidsdagen over og det er på tide å dra hjem for en liten blund på øyet.
Det er ikke lengre noe problem for Thore å stå opp på natta. Han er et ekte A-menneske som spretter opp helt automatisk. Dette mener han er en nødvendig egenskap om man skal jobbe som avisbud. Likevel må han til tider ringe å sjekke at alle andre er våkne.
– Vi er et spesielt folkeslag som greier å komme oss opp om natta. Jeg har alltid vekkerklokka på, men som regel trenger jeg den ikke, smiler Thore.
