Mitt skip er lastet 
med elever

Med skipet som klasserom lærer unge gutter og jenter å bli sjømenn. De er Norges framtid på havet.

Tekst og video: Line Scheistrøen 

Foto: Sissel M. Rasmussen

– Velkommen om bord!

Tobias Bjørshol Roksvaag tar imot, registrerer og hjelper passasjerer og besøkende. Han er på vakt.

Da Roksvaag gikk i 7. klasse bestemte han seg for å bli sjømann. En bekjent av familien hadde vært på skoleskipet Gann. Så ble det også for Roksvaag. I snart to år har han vært elev på skoleskipet. Til våren er han ferdig og han har søkt lærlingplass. Drømmen er å jobbe offshore. Han er ikke skremt av nedturen i oljebransjen.

– Jeg er ikke bekymret for framtida. Vi får lærlingplasser og jobb, sier Roksvaag.

For et par år siden garanterte skolens ledelse nærmest at elevene fikk lærlingplass etter årene på Gann. I dag er situasjonen såpass usikker at ledelsen er litt mer forsiktig med å gjøre det, men papirer fra Gann er fortsatt gull verd. Når rederier tar imot lærlinger foretrekker de elever fra de to skoleskipene i Norge, Gann og Sjøkurs. Rederiene vet de får ungdommer som allerede har vært ute på havet i flere stormfulle vinternetter.

Tette snøbyger er på anmarsj, ellers ser denne vinterkvelden i nord ut til å spille på lag med elevene på Gann, som skal gå fra Bodø over Vestfjorden om natta og ligge til kai i Sortland i tide til frokost og kirketid. 

Skoleskipet Gann eies og drives av Foreningen Unge Sjømenns Kristelige Forening (USKF). Dagens skip er det 6. i rekken. Det ble kjøpt av hurtigruteselskapet OVDS, som brukte skipet i ordinær hurtigrutetrafikk frem til 2007. Hurtigruteskipet Narvik ble etter en liten ombygging- og innredning til skoleskipet Gann.

Hvert år «huser» skoleskipet 120 elever, fordelt på Videregående trinn 1 Teknisk Industriell Produksjon (TIP) og Videregående trinn 2 Maritime fag. Det er rift om skoleplassene.

Elevene bor på skipet hele skoleåret, uavhengig av om de ligger i hjemmehavna Tømmerodden utenfor Stavanger, eller om de er på tokt. Det kan sammenlignes med å gå på folkehøgskole, men ifølge en av lærerne som har jobbet begge steder: Det er mindre uro på Gann. Elever forholder seg til lover og regler. Sikkerhet har høy prioritet.

– Elevene vet hva de vil og de er flinke. De lager ikke bråk. Vi har dyrt og avansert utstyr så vi er avhengig av pliktoppfyllende elever. Vi opplever særdeles sjeldent at elever slutter i løpet av skoleåret, sier kaptein Bernt Jarl Berge. 

Han har hatt kommandoen om bord i et år, men har vært ansatt i over 10 år.

– Var det du som styrte ut fra Bodø? Det gikk jo bare godt. Veldig bra!

Berge skryter av eleven som sto rors og selv på den kveldsmørke broa kan det ses at eleven setter ekstra stor pris på kapteinens kommentarer. Mange lar seg overraske over at 16-17-åringer under utdanning gjør absolutt alt om bord, inkludert å ta skipet inn og ut av havner, naturlig nok under veiledning av den kombinerte lærer- og mannskapsstaben.

Noen etasjer ned sitter elever i det kombinerte messe- og oppholdsrommet. De har fri og kan gjøre hva de vil. Noen prater, drikker kaffe og spiser godteri. Andre bruker tida på lugaren, spiller på pc'en, ser film eller ser fotballkamp på tv.

Rundt et av bordene i oppholdsrommet sitter noen jenter og spiller kort. De kom om bord igjen rett før avgang fra Bodø. Under oppholdet spilte de bowling

– Du skulle sett den farta under motorsykkelracet! Det var helt sinnsykt! Har du forresten vært i maskinen? Ikke? Det er hjertet om bord. Har du vært på broa? Mener noen at det er hjernen i skipet? Nei og nei, du må i maskinen!

Det lukter olje og diesel. Det er trangt om plassen i det at det er midt i vaktskiftet. Tre elever skal av vakt, tre nye skal på. Vaktlaget som skal på fri rapporterer om oppgaver som er gjort og hva som bør gjøres i de kommende timene. Så ønskes «god vakt» og «god fri». Hver vakt er to timer. Det er døgnkontinuerlig jobbing på alle poster om bord. Akkurat som på et normalt skip.

– Jeg trives i maskinen. Jeg hadde knapt skrudd eller mekket på noe før jeg begynte på Gann. Gutta er nok flinkere enn oss jenter i praktisk arbeid, men jeg lærer, sier Christine Bie.

Jentene er i mindretall og utgjør 10-15 prosent av det totale antallet elever om bord.

– Men vi blir behandlet som gull, sier Bie. Jentene vet da også å gi noe tilbake. På fritida stiller de for eksempel opp når forpleiningssjefen spør om de hjelper til med og steke vafler. Det går unna noen liter røre og det tar tid å steke når 100-120 ungdommer serveres vafler som et ekstra gode i en lunsj.

«Å en, og to, og tre! Å, du så metter liten fugl…»

Lærlingen i byssa har en litt utradisjonell introduksjon til matverset før han står klar til å servere et av fire faste måltider om bord. 
Gann har en kristen profil. Det forklarer matverset, som det også forklarer obligatorisk oppmøte på morgensamlinger som i tillegg til praktisk informasjon inkluderer ord for dagen.
Det skrytes av maten, selv om de tidvis går litt lei, også av nugatti og sjokadepålegg til frokost. De må betale for kost og losji.

Noen kjøper av og til pizza og varmer i mikro'n, mens andre inviterer til grilling på toppdekket en vinterkveld i nord. Det er aldri for kaldt og aldri for mørkt til å grille. Grillmat smaker alltid godt, må forstås, ifølge initiativ-elevene.

En og annen gang er det også obligatorisk å delta på gudstjenester. Noen elever er personlig kristne. Andre er det ikke i det hele tatt.

Ganns visjon er «Danning og utdanning i et maritimt miljø». Skipet er klasserommet. Her går teori og praksis hånd i hånd, hver dag, hele døgnet. Ingen blir overlatt til seg selv, hverken på vakt eller i fritida. Lærere går vekke- og nattarunder til faste tidspunkt. Klokka 08 skal du stå skolerett ved lugardøra og klokka 23 skal du være inne på lugaren. Er du syk, blir du tatt vare på. Er du borte, etterlyses du. Du kan ikke gjemme deg. 

Foreldre med elever på Gann forteller at det oppleves som trygt å sende 16-åringen på skipet, selv om det ofte kan være langt hjemmefra, til havs og det i all slags vær. Elevene kommer fra hele landet, men flest er fra Hordaland, Rogaland og kystdistriktene oppover. 

Det hender at Gann legger til kai i en og annen elevs hjemmehavn. Foreldre, søsken, familie og venner kommer gjerne på besøk under oppholdet. Elever viser stolt rundt på skipet og forteller om hverdagen om bord. Foreldre opplever at barnet ikke lenger er barn, men er i ferd med å bli voksen.

Christine Bie er «hjemme» på lugaren. Hun forteller at en eldre bror har gått på Gann. Moren oppmuntret også henne til å søke, for hvorfor skal ikke jenter bli sjømenn og tjene gode penger? Bie søkte og fikk skoleplass.

– Det var stas, men også litt skummelt. Men det gikk ganske bra. Veldig bra, sier hun med et smil og legger nærmest forklarende til:

 – Jeg fikk meg type.

Hun titter opp på bildene som henger på veggen over senga. Hun ligger under dyna og leser bok. Lugaren er akkurat passe ungjentekaotisk, med litt sminke her og noen klær der. De må selv holde orden og rengjøre lugaren. Det er ingen vits i å sluntre unna, for plutselig kommer det noen på inspeksjon. Rydding og rengjøring av fellesarealer står også på elevenes arbeidslister.

Kjæresten? Jo, hun møtte han på båten i fjor. Han gikk i 2. Hun var fersk. De ble et par. Nå er han lærling, mens hun gjør unna 2. året. De er begge til sjøs, men på ulike hav. De ser hverandre ikke så ofte. Kan det bli livet i framtida?

Sivert Hodnefjell har akkurat kysset et par småsei han har dratt opp av Lofotens rike hav. Kjæresten Mathilde Husaas vil imidlertid ha seg frabedt å gjøre det samme. Tidligere på dagen har elevene våknet opp ved kai i Svolvær, noen har hatt teoriundervisning, andre har hatt praktisk arbeid og 1. klassingene har hatt gym som ble en gå- og joggetur rundt i Svolvær. Alle rom, inkludert uterommet, tas i bruk i undervisningen når skoleskipet er på tokt. Ikke obligatorisk, men kjærkomment for en del, er en fisketur i en innleid båt. De er tross alt i Lofoten under Lofotfiske. Men fisken biter ikke noe særlig, noe den nevnte Matilde Husaas får høre. Hun er nemlig fra Skrova, ei øy som kan ses fra fiskebåten, og hun har lovt fangst.

– Det er ikke så rart vi ikke får fisk. Vi står på venstre side. Det sier jo bibelen noe om, sier Sander Sjursen. Han er ikke mye troende, forteller han, men har fått med seg at det er en historie om at Jesus skal ha sagt til disiplene at de må kaste garnet på høyre side for å få fisk, og så de gjorde og fikk mer fisk enn de maktet og få om bord.

– Se, sånn sjark har jeg!

Samme Sjursen peker på en nærliggende sjark, tar fram mobiltelefonen og fotograferer den. Sjursen er fra Havøysund i Finnmark og vet hva han skal bli når han bare er ferdig på skolen.

– Bestefaren min er fisker. Faren min er fisker. Jeg kunne jo ikke akkurat komme hjem og si at jeg skulle bli politi. Jeg vil ikke jobbe noe annet sted enn på havet.

Sjursen og det nevnte kjæresteparet går alle tre i 2. De har søkt lærlingplasser og er bra sikker på at det vil de få. Sjursen vil på hurtigruta. Den har rykte på seg for å være et bra sted for og lære mer. Ordentlig skal det også være. De tre ungdommene snakker om framtida for den norske sjømann og frykten for at underbetalte sjøfolk fra fjerne himmelstrøk skal ødelegge for dem.

– Noen tror at de er ferdige sjøfolk når de har gått på Gann. Det er helt feil. Vi har lært litt, men vi er langt fra utlært. Det blir vi kanskje aldri?

For elevene er skoleårene på Gann noe som aldri kommer tilbake.

Fangsten på Lofotfiske gir ikke mannskapet middag. Men det er ikke noe problem for mens skipet har ligget til kai er det sikret nye forsyninger. Elevene går om bord. De gjør seg klare for å forlate Svolvær og fortsette sørover. De har fortsatt en del dager igjen av vintertoktet. Flere havner skal besøkes før de legger til i hjemmehavna.

– Skal du ikke være med videre?

Skipet glir fra kai. Noen står igjen på land. De vinker ivrig. På dekk står en og annen elev og gjengjelder vinkene. Ingen ord når fram. Det er snart et stort hav imellom dem. Men likevel er det som det høres: Vi ses igjen.

Skoleskipet Gann 

· Eies av Foreningen Unge Sjømenns Kristelig Forening (USKF).

· Startet i 1947 og fikk sin første båt i 1949. Dagens båt er den 6. i rekken.

· Hjemmehavn på Tømmerodden, Hundvåg, ved Stavanger.

· Utdanner årlig 60 elever innen VG1 Teknikk og Industriell Produksjon (TIPP). 

 · 60 elever innen VG2 maritime fag. Maskin-, dekk og elektrikerfag.

· Elevene bor om bord.

· Siden oppstarten i 1947 har over 13 000 elever gått på skolen.

· Offentlig godkjent privat videregående skole med utvidet kristen formålsparagraf.