Av: Paal Ravnaas
– Det stemmer, forteller bataljonssjef Stein Maute, før han legger til:
– Oppdraget var å overvåke luftrommet, og da var det ikke behov for å ta med missiler av noe slag.
– Det var polakkene som ønsket at vi skulle ta med launcherne til NASAMS-systemet. For oss var dette også viktig da vi fikk flyttet og testet hele systemet som luftvernstridsgruppe, forteller bataljonssjefen.
Kort varsel. Det var i begynnelsen av juli at Nato samlet seg til topp- møte på en fotballstadion nær Warszawa sentrum. Sikkerheten rundt toppmøtet var høy, motorveier var stengt, drosjer fikk kjørenekt i soner rundt stadion, og på hvert eneste gatehjørnet sto det væpnet uniformert politi. Alt for å passe på mange av verdens toppledere og forsvars- sjefer på plass for å diskutere Natos fremtid, oppdrag og finansiering.
Med på dette gigantiske sikkerhetsopplegget var 60 befal og 40 førstegangs-tjenestegjørende soldater fra Luftvernbataljonen på Ørland.
En måned før Nato-toppmøtet fikk Norge forespørselen om å stille. Luftvernbataljonen på Ørland satte sammen styrken og var klare på kort tid.
I kolonne kjørte 50 kjøretøy med 30 tilhengere til sammen 200 000 kilometer tur/retur til oppdraget. Og blant kjøretøyene var også to tomme launchere for missilsystemet NASAMS.
– Vårt oppdrag var å koble oss sammen med våre polske kolleger og gi dem et oversiktsbilde og god overvåking av luftrommet over Warszawa, forteller oberstløytnant Maute.
Sensordata. Det er første gang bataljonen stiller på skarpt oppdrag i utlandet siden 1960-tallet, som den gang var i Kongo.
– Et skarpt oppdrag som dette gir oss viktig erfaring på å operere systemet og samarbeide med Polen som Nato-alliert, forteller Maute. To teknikere fra produsenten på Kongsberg var også med for å få tilkoblingen til det polske forsvaret til å gå bra.
– Vi leverte våre sensordata videre til det polske forsvaret, slik at de fikk et godt bilde av luftrommet over byen. Det var det som var jobben vår, og vi leverte, sier Maute.
Han forteller at flere av soldatene, som egentlig skulle dimme i begynnelsen av juli, stilte frivillig på ekstratjeneste for å få med seg oppdraget.
– Noen ønsket til og med å få til en utsettelse av befalsskoleopptaket for å få vært med på dette. Det sier litt om iveren til å delta og bidra, mener Maute.
Merkostnadene for det norske forsvaret anslår Maute ligger på rundt seks millioner kroner.
