Fattigdom og sosial nød forklarer ikke terroren i Europa.
Petter Nesser forteller om historien og beveggrunnene for islamistisk terror. I 12 år har han forsket på et felt som i stadig større grad preger samfunnet. For å finne årsaken til hvorfor islamistisk terror har fått et enormt oppsving i Europa de to siste tiårene er det for enkelt å se på fattigdom og sosial marginalisering som den viktigste forklaringen, forteller han.
– Terror og terrorgrupper oppstår i land med vidt forskjellig innvandringspolitikk og ofte blant med relativt høy sosioøkonomisk bakgrunn. Sosiale problemer og fattigdom er ikke en forutsetning, sier Nesser og peker blant annet på 11. september 2001 og Madrid-bombene i 2004 som eksempler på at medlemmer i terrorceller kan ha høy utdanning.
– Hva med fattige forstedene hvor det er svak myndighetskontroll – som i Paris og i Belgia – kan ikke det gi grobunn for terror?
– I fattige områder med lite politikontroll kan det være gode forutsetninger for radikalisering og planlegging av terrorplott, men det er viktig å framholde at fattigdom og sosial nød ikke er en hoveddrivkraft. Det skjer også i områder som ikke er fattige, sier Nesser som forsker på terror ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Ikke ensomme. I boka «Islamist Terror in Europe: A History» har Nesser gått historisk til verks og kartlagt islamistisk terror fra 90-tallet. Nesser har også sett på hvordan ungdom blir radikalisert og terrorcellens indre liv. Han håper å slå hull på en del myter knyttet til terror.
– Skillet mellom internasjonal og «hjemmedyrket» terror er kunstig, terrorplott har som regel en hjemlig og ekstern side. Det er også veldig få «ensomme ulver» i det utvalget jeg har sett på. Radikaliseringsprosessen fram mot handling er ikke enveis, sier Nesser.
Religiøst og politisk. Petter Nesser forteller at jihadistisk terror i Vesten i stor grad er drevet ut fra strategier for å avskrekke vestlige land fra å involvere seg i muslimske land. Samtidig er det sterke elementer av hevn og ideologisk retorikk: Det framstilles som en religiøs plikt å slå til mot «vantro» som kjemper mot muslimer og profeten Mohammed.
– Al-Qaida har sagt at de ønsker å ramme vesten uansett. IS, derimot, har advart om at de ville angripe de som angrep dem.
– IS har mange kritikere i miljøer som historisk har støttet opp om Al-Qaida, men det er ikke tvil om at de har en sterk appell blant unge jihadister. Gruppen framstår som sterk og den har et formidabelt propagandapparat. Ved å bruke religiøse symboler og etablere tydelige fiender har de stor tiltrekkingskraft, forklarer Nesser.
«Trusselen jihadister utgjør, vil vedvare»
Under press. Nesser sier det er for tidlig å konkludere om terroraksjonen i Paris 13. november, der 130 ble drept, var toppstyrt fra IS-ledelsen. Likevel påpeker han at dagens situasjon er usikker og trusselbildet uoversiktlig.
– Selv om det ikke har vært vanlig historisk, er det naturligvis mulig å bruke flyktningeruten for å bringe terrorister inn i Europa. Kapasiteten til europeiske sikkerhetstjenester er under press som følge av situasjonen i Midtøsten og antallet fremmedkrigere.
Nesser mener trusselsituasjonen vil fortsette, men framholder at dette ikke er noen ny virkelighet for Europa.
– Trusselen jihadister utgjør, vil vedvare. Likevel har dette trusselbildet vart fra midten av 1990-tallet, og faren for terrorhandlinger har vekselsvis gått opp og ned i takt med påvirkning fra konfliktsoner og egendynamikken i europeiske ekstremistnettverk.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
