Førerløs framtid

I forsvarssjefens fagmilitære råd 
planlegges det for en ubemannet framtid. 
17. juni kommer Langtidsplanen. 

Av Øyvind Førland Olsen, Torbjørn Løvland og Arne Flaaten (foto)

«Hjalmar Riiser Larsen» stiger over de karakteristiske fjellformasjonene på Andøya. Navnefaren, kjent fra Marinens Flygevåpen og flere polarekspedisjoner, døde i 1965. Da var allerede P-3 Orion-flyene i produksjon hos Lockheed i USA. De eldste norske flyene nærmer seg nå 50 år, men det er ikke alderen som gjør at de kan bli faset ut. Det er heller systemene om bord som Norge etter hvert blir alene om.

Fleksibilitet. Orion er primært bygget for anti-ubåtkrigføring. Det maritime patruljeflyet er en arbeidshest i nord, og aktiviteten det siste året har vært svært høy. Snart kommer det sjette flyet tilbake fra USA, oppgradert med nye vinger og nytt haleparti.


– Orions styrke er å tilpasse seg operasjoner underveis, og operatørene om bord kan tolke det de ser uten å gå om basestasjoner. Orion er et svært anvendelig fly, det kan drive både overvåking, etterretning, forskning, søk og redning, anti-ubåtkrigføring og ren transport, sier pilot og løytnant Anders Berge.

– Jeg tror vi vil miste mye av fleksibiliteten hvis vi erstatter Orion med droner. 

På tross av lovprisningen av det aldrende flyet er snart et kapittel over. I forsvarssjefens fagmilitære råd planlegges det for en ubemannet framtid.

Droner og satelitter. «Det legges til grunn at Forsvaret anskaffer nye ubemannede luftfarkoster (UAS) og autonome mineryddingssystemer» (FMR 2015, s. 25). «For å ivareta behovet for maritim overvåkning og situasjonsforståelse etableres en kombinasjon av satellittbaserte sensorer og bemannede og ubemannede overvåkningsfly som vil erstatte P-3 og DA-20» (s. 53)»

I forsvarssjefens fagmilitære råd understrekes behovet for modernisering av Forsvaret. Mennesker og bemannende farkoster kan bli erstattet av droner og satellitter. Det maritime overvåkingsflyet P-3 Orion som blir utfaset, kan bli erstattet med en ubemannet overvåkningskapasitet. Det er flere som står klare til å tilby Norge en ubemannet ISR (Intelligence, Surveillance and Reconnaissance)-plattform, blant andre Northrop Grumman i USA.

I Palmdale i California bygges de høyt- og langtflygende ubemannede flyene Triton og Global Hawk på bestilling. Det tar cirka et år å ferdigstille en Triton.

Droneland. En drøy times kjøretur nord for Los Angeles åpenbarer det seg et enormt industriområde. Rundt ligger et tørt og goldt landskap, kjøpesentre og enkelte palmer står strødd som pynt ved veiene. Inne i en bygning på flere kvadratkilometers størrelse jobber tre tusen menn og kvinner for å skru sammen noe av det mest moderne ubemannede med to vinger. I en hangar står flere flymaskiner side ved side. Det er Triton og Global Hawk. Førstnevnte, som er bygget på samme lest som Global Hawk, kan bli Norges neste og kanskje viktigste overvåkningsnode i lufta. Northrop Grumman mener i hvert fall at de sitter med nøkkelen for å få oversikt over norske havområder.

Tidligere F-16-pilot og sjef for Triton-programmet i Europa, Drew Flood, sier at MQ-4C Triton kan løse de fleste oppgavene det maritime overvåkningsflyet Orion har hatt.

– For mange, og spesielt for pilotene, er det vanskelig å innrømme at ubemannede fly kan gjøre ting de ikke klarer. Det er en kulturell overgang som er vanskelig å takle, sier Flood.

– Triton opererer i en høyde på 50 000 fot, den kan overvåke et enormt område et døgn i strekk og sende informasjon i sanntid. Den lander på akkurat samme sted hver eneste gang, mye mer presist enn hva jeg kan drømme om å få til.



For mange, og spesielt for pilotene, er det vanskelig å innrømme at ubemannede fly kan gjøre ting de ikke klarer. 


Dyre maskiner. Australia har kjøpt syv Triton for å overvåke sine havområder, USAs forsvar og NASA har allerede maskinene i sin flykatalog. Amerikanerne i Northrop Grumman satser på at Norge vil komme til å kjøpe tre–fire av det
de omtaler som «an unblinking eye», et alltid årvåkent øye.

Noe før de siste Orion P-3-maskinene settes på bakken, kan vi derfor se Triton i lufta.

Det vil i så fall koste.

Prisen vil ligge på 100 til 200 millioner amerikanske dollar, per stykk. Det er en svært omtrentlig kostnad. Prislappen avhenger nemlig av hvordan den ubemannende flymaskinen er utstyrt og hvilke spesifikasjoner kundene ønsker.

– Her sitter lynavlederne, sier Mike McCormack og peker på snuten til Triton.

– Vingene ser ut som de på en Global Hawk, men på innsiden er de forsterket.

Produksjonssjefen sier at det har blitt gjort store tilpasninger på Triton slik at den takler tøffere klimatiske forhold. For et utrent øye ser den ut som tvillingen til den langt mer kjente Global Hawk. Det er likevel vesentlige forskjeller, blant annet flere kraftgeneratorer og et avisningssystem som Global Hawk mangler.

– Kundene våre har ulike krav. Triton ønsker å fly høyt, men den har ingen problemer med å fly lavt over havet for å identifisere fartøy med kamera om nødvendig.

– Det som var en stor «boks» for ti å siden, er en liten en i dag, sier McCormack som viser til den teknologiske utviklingen som har ført til mindre og smartere elektroniske komponenter.

Triton er utstyrt med radar- og sensorsystemer og identifikasjonssystemet AIS som kan holde seg oppdatert på hvilke fartøy som befinner seg på havet.

– Det er mye plass igjen i flyet. Hvis kundene ønsker spesielle tilpasninger og utstyr, er det rom for det, sier McCormack.

I Forsvarets fagmilitære råd anbefales det at driften av P-3 Orion utfases til fordel for blant annet ubemannede fly i løpet av 2020-tallet og at basen på Andøya skal bli nedlagt. 

«Overkill». På Andøya forteller Anders Berge om semesteroppgaven sin. Orion-piloten har sett nærmere på bruken av UAV (Unmanned Arerial Vehicle) opp mot Orion. Ifølge Berge kan en ubemannet plattform egne seg til noen av de oppgavene Orion i dag løser, som overvåking og etterretning. Men operasjonsbredden og fleksibiliteten er Orions styrke, uavhengig av bredbånd og satellitter i Nordområdene. En drone vil ifølge Berge ha problemer med å operere slik Orion gjør, under svært krevende værforhold og stadig oppdukkende oppdrag. I dag har heller ingen droner anti-ubåtkapasitet, som fortsatt er en av Orions primære oppgaver.


– Norge kan ha god nytte av UAV, men da som et supplement, slik som i USA. Utfordringen blir prisen ved å drifte to ulike systemer, det har kanskje ikke lille Norge råd til. Droner av typen Global Hawk eller Triton blir dessuten litt «overkill» for oss, mener Berge. 


Droner av typen Global Hawk eller Triton blir litt «overkill» for oss.


Billigere flytimer. Det er nettopp sparte penger som er ett av salgsargumentene for representantene i Northrop Grumman. Triton er ikke «overkill», men rett medisin for Forsvaret, mener de. I stedet for et mannskap på drøyt ti om bord Orion, er det nok med fire personer på bakken for å kontrollere Triton. Det koster å kjøpe inn nytt, men det vil det uansett gjøre om Forsvaret velger å gå til anskaffelse av bemannede eller ubemannede farkoster, framholder de.

– Vi har tatt alle de menneskelige feilene ut av regnestykket ved Global Hawk og Triton. Å drifte et ubemannet fly er billigere siden færre mennesker er nødvendig for å gjøre jobben, sier Drew Flood. 

Ved å erstatte for eksempel Orion med Triton vil Forsvaret spare penger i drift, mener den dresskledde ledelsen i Northrop Grumman. Det vil øke tilstedeværelsen i nord ved at utholdenheten er større, og de vil kunne overvåket enormt havområde per tur. Flood peker på at deres fly kan holde seg i lufta opp til rundt 30 timer. Et døgn i strekk er en vanlig dag på jobben.

Ja takk - begge deler. I det fagmilitære rådet går Forsvaret vekk fra målsettingen om å finne ubåter og potensielt bekjempe dem fra lufta med et bemannet fly i det P-3 Orion utfases i løpet av 2020-tallet. På Andøya ser fungerende sjef for 133 Luftving, Odd Arne Andreassen, for seg en framtid der ubemannede og beman- nede fly jobber sammen for å holde oversikt på havet og det som skjer under overflaten. Droner er ikke en fullgod erstatning i hans øyne. Helst hadde han sett at Forsvaret hadde gått til innkjøp av P-8 Poseidon etter at Orion blir utfaset, ikke ulikt en løsning USA og Australia har valgt å gå for - et samvirke mellom Triton og P8. 

- En kombinasjon av ubemannede og bemannede kapasiteter vil gi en markant bedre overvåkningssituasjon. I dag finnes det ingen droner som kan løse alle oppgavene til et Orion eller P-8, sier Andreassen og sikter til blant annet anti-ubåtkrigføring.

– Uten bemannede fly ofrer man kontrollen på det som skjer under havoverflaten. I mine øyne er det viktigste å bevare den kapasiteten vi har.

Fiskerioppsyn, ubåtjakt og suverenitetshevdelse er noen av oppgavene til P-3 Orion. Flere frykter at man mister oversikt over hva som skjer under overflaten ved å erstatte et bemannet fly med et ubemannet.

Koster mye. Men å kjøpe inn nye Poseidon-fly er dyrt, rundt 250 millioner amerikanske dollar per stykk. En driftsløsning med store bemannede maritime
fly og droner kan bli en dyrløsning, men ikke nødvendigvis mer kostbart enn bare P-8, mener Halvor Bjordal forsker ved avdeling for Luft- og
romsystemer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han har fått i oppdrag av Forsvarsdepartementet å undersøke hvordan ubemannede systemer kan overvåke norske interesseområder. Det handler om å finne løsninger som tilfredsstiller operative behov og samtidig presentere en løsning som er innenfor realistiske økonomiske rammer. En kombinasjonsløsning med Triton og rimeligere bemannede fly bør også vurderes.

– En kombinasjon av Triton og P-8 som i US Navy er nok en dyr løsning for Norge, men kanskje både rimeligere og bedre enn bare P-8. For å velge et ubemannet system bør det gi bedre ytelse eller lavere kostnader og helst begge deler. 

Hvis Norge skulle gå for en ubemannet løsning, er Triton et alternativ, General Atomics' Guardian ER et annet. 

Begge kan fly høyt og lenge med mulighet for å overvåke enorme havområder.

– Ubemannede fly er noe Forsvaret ikke har så mye kompetanse på. Dersom man velger å bytte ut P-3 og bemannede fly, er det vårt oppdrag å bygge opp kompetansen rundt ubemannede systemer, forklarer Bjordal.

– Det er viktig å påpeke at et fly som Triton vil kunne overvåke større hav- og landområder enn dagens bemannede fly. Den kan tilføre noe ekstra der.

Er det billigere i drift enn bemannede fly som P-3 eller P-8?

– Prisen per flytime vil være lavere fordi du trenger lavere bemanning. Et fly som Triton vil trolig også være enklere å vedlikeholde siden det er et mindre og enklere fly og bare har en motor, sier Bjordal. 

– Hvis man tar ut systemets fulle potensial med mulighet for kontinuerlig overvåking, så er det ikke sikkert de totale driftsutgiftene blir billigere, men man vil få mye mer overvåking, forklarer han.

Utfordringer. Bjordal, som selv har besøkt US Navy for å lære mer om Triton og se hvordan amerikanerne bruker flyene, sier at det er knyttet problemer som ennå ikke er løst med bruk av ubemannede fly. Det handler om konflikt mellom bemannet og ubemannet luftfart, dårlig satellittdekning i nord og en foreløpig mangel på anti-ubåt virkemidler. De to første jobbes det med og vil nok finne sin løsning, mener Bjordal.

Det siste er mer et konseptuelt valg.

– I nær framtid vil det være teknisk mulig å slippe lyttebøyer fra Triton. I kommunikasjon og samarbeid med fregatter og NH90 vil Forsvaret da ha en anti-ubåtkapasitet, sier han.

Det er ikke uvanlig at mannskapet om bord Orion kommer i nærkontakt med russiske fly, her ved bombeflyet Tupolev TU-95.

«Low pass». I lufta over Sør-Troms vender Orion-maskinen «Hjalmar Riiser Larsen» nesa mot Evenes – flyplassen som er foreslått å erstatte Andøya sin rolle i maritim overvåking. Fartøysjef Kai Rune Storevik er på treningstokt til flere nordnorske flyplasser denne dagen, og kuling fra sørvest gjør at flyet kommer skrått inn fra nord.

– Slike treningsturer er nok mest for å trene piloter og navigatør. Og fartøysjefen, understreker kaptein Storevik.

– Det er mye dårlig vær i nord som stiller høye krav til en flyger, og nå er nye sivile innflygingsprosedyrer et treningsmoment.

Landingshjulene har kontakt med Evenes-asfalten noen titalls meter før maskinist Terje Tjeldnes gir gass og halenummer 6603 igjen setter nesa i sky – ut over Ofotfjorden. Kursen settes mot Bodø, men der er det så steinrik asfalt at flyet ikke går helt nedpå. Det blir bare en «low pass» for å spare dekkene for slitasje.


Dyrt dataspill. På bakken på Andøya oppdages en liten oljelekkasje fra ytre styrbord motor, og teknikerne lokaliserer raskt en defekt pakning på et oljefilter. Det tar bare en halvtime før «Hjalmar Riiser Larsen» igjen kan ta av. Nå letes kartene for Tromsø og Bardufoss fram, og nye værobservasjoner noteres av fartøysjefen. Om bord Orion er aktiviteten som normal på tross av at P-3 og Andøya flystasjon om noen år kan være historie.


Det fagmilitære rådet er som et politisk trekkspill – det er ingen som forventer at det blir det endelige resultatet


– Vi kan ikke la oss prege av forslaget om nedlegging. Det fagmilitære rådet er som et politisk trekkspill – det er ingen som forventer at det blir det endelige resultatet.

– De ansatte på Andøya føler ikke at det er logisk at vi skal legges ned, samtidig som vi vet at aktiviteten øker. Vi har uansett for mye å gjøre til at det blir dårlig stemning, sier fartøysjef Storevik.

Han ser ikke på droneføring som flyging og er neppe å regne som framtidig dronepilot.

– Det er heller et dataspill – som attpåtil koster flesk.