Av: Gro Anita Furrevik og Arne Flaaten (foto)
– Tidligere kjente alle en som hadde vært i militæret, men nå er det jo færre som avtjener verneplikt. Likevel har jeg lenge lurt på hvorfor interessen for Forsvaret, som en viktig del av velferdsstaten, har blitt mindre hos folk flest, sier lederen for tankesmien Manifest.
– Selv ser jeg på Forsvaret som den ytre rammen rundt fellesskapet vårt, som en premiss og sikkerhet.
Vi har hatt en utvikling der samtalene om Forsvaret føres av spesielt interesserte, og da er det fare for å miste den demokratiske forankringen i samfunnet.
Sandnes mener Norge skal ha et sterkt invasjonsforsvar, men at prioritering av kampfly vil føre til svært uheldige kutt for resten av Forsvaret.
I boka «Angrep eller forsvar» har Cathrine Sandnes og medforfattar Ingeborg Eliassen sett på hvordan kampflykjøpet vil påvirke Forsvaret. De mener økte utgifter for bygging av ny kampflybase, uforutsigelige driftsutgifter ved et helt nytt fly og en skiftende dollarkurs vil skape store vansker for Forsvarets evne til å løse oppgavene i framtiden – på toppen av en forsvarsøkonomi med svekket kjøpekraft og stort etterslep.
Debatterer forsvar: Forfatter og leder for tankesmien Manifest, Cathrine Sandnes, deltok i forsvarsdebatt med blant annet Sverre Diesen i februar:
– Konklusjonen vår er at dette kan knekke ryggen på Forsvaret, sier Sandnes.
Hun understreker at boka verken diskuterer Norge sitt Nato-medlemskap eller valget av F-35 framfor de andre flyalternativene som ble vurdert.
Både Hæren og Sjøforsvaret vil komme til å lide mye som følge av at nye fly skal prioriteres.
– Dette handler ikke om å være for eller i mot valget av et fly fra USA.
Hun mener kjøpet av F-35 føyer seg inn i rekken av uheldige gigantprosjekt i offentlig regi.
– Vi ser det også for eksempel ved bygging av veier. Det er en lei tendens til å underbudsjettere driftskostnadene. Til driften av de nye kampflyene ser jeg rett og slett ikke hvor midlene skal tas fra – selv om vi akkurat nå har den regjeringen, som i alle fall på papiret, er mest forsvarsvennlig.
Hovedpoenget vårt er at F-35 er et fly vi ikke har råd til.
Sandnes mener Forsvaret er til for å forsvare Norge, på norsk jord, om nødvendig.
– Oppgaven vår er ikke å kjempe stormaktenes kriger på fremmed territorium, sier hun.
– Støtten til Nato er ment å sikre vår egen trygghet. Jeg har vært kritisk til Norges deltakelse i Afghanistan, Irak og Libya. Stater som nå er helt ødelagte, der terroristene har fått fotfeste, mens folket flykter. Disse krigene har ikke gjort verden tryggere.
– For folk utenfor Forsvaret er det ikke lett å forstå hvordan Norge kan bruke mellom 40 og 50 milliarder kroner i året på forsvar og likevel få høre at vi knapt har forsvarsevne.
– Eller at vi allerede bruker mer penger på forsvar per innbygger enn noe annet Nato-land, men må bruke mer.
Sandnes mener Norge kan yte støtte til Nato på andre måter enn med kampfly. Hun er svært positiv til nye ubåter som erstatter Ula-klassen.
– Ut fra den geografiske plasseringen vi har, med en lang kystlinje, ser jeg ikke noe alternativ: Vi må ha ubåter.
– En av konklusjonene vi sitter igjen med etter å ha skrevet denne boka, er at gapet mellom de uttalte ambisjonene og den reelle forsvarsevnen er større enn vi trodde.
Sandnes sier hun ikke har planer om flere bokprosjekter med det første. Hun forteller at det var krevende å skrive bok samtidig som hun var opptatt på fulltid i jobben som leder av Manifest, men at hun mente det var nødvendig.
Spørsmålet om hva slags forsvar vi skal ha, interesserer meg. Det er også et spørsmål om hva slags nasjon vi vil være.
– Vi må skape forståelse for den norske geografien. Vi har lang kystlinje og grenser til Russland. Vi trenger et annet forsvar enn for eksempel Danmark. I tillegg trekker det norske lønnsnivået opp kostnadene. Og moderne teknologi er kostbart.
