Jentene kommer

Publisert i F nr. 12, 2015: 

– Vi har ikke fått øremerkede midler til å gjennomføre denne gigantiske samfunnsreformen, sier orlogskaptein Per-Thomas Bøe i Forsvarsstaben.

Han leder prosjektet for innføring av allmenn verneplikt.

Med andre ord: 

Forsvaret må betale de kostnadene reformen innebærer – innenfor allerede stramme budsjetter. 

Ikke alle avdelinger i Forsvaret har alt på stell når et kommende økt jenteantall rykker inn. Dusjer, toalettforhold, bygningsmasse, antrekk og utstyr er noen mangler rundt om i flere norske militærleirer. Enkeltavdelinger i Forsvaret har likevel startet opprustingen av eiendom, bygg og anlegg (EBA). Byggene har til dels store moderniseringsbehov. Men dette er tatt innenfor allerede eksisterende budsjetter.

– Forsvarsstaben har rettet krav om at spesielt leirene på Huseby og Madla må få midler til å utbedre ulike fasiliteter gjennom «Perspektivplan EBA». Disse avdelingene har allerede mange kvinner, og det forventes jo enda flere. Særlig er det kritisk å utbedre dusjene og elektriske anlegg. 

Bøe sier at han halvårlig har spilt inn økonomiske konsekvenser av allmenn verneplikt til Forsvarsdepartementet siden tidlig i 2014. 

– Men det er vanskelig å tallfeste helt nøyaktig «hvor mye hver jente koster», sier han.

Minimumsstandard. F har tatt Bøe med til rekruttskolen på KNM Harald Haarfagre på Madla.
Spørsmålene var:
* Hvor langt har Sjøforsvarets og Luftforsvarets rekruttskole kommet i å tilrettelegge for det store kvinneinnrykket?
* Vil Forsvaret være klar til å ta i mot en større andel kvinnelige soldater?
* Er bygg og anlegg tilpasset begge kjønn?

Kommandørkaptein Trygve Jensen sier at KNM Harald Haarfagre i dag ikke er klare for det store innrykket av jenter.
– De fortjener jo en viss minimumsstandard på bygg og anlegg. Med de begrensede midlene vi har fått tildelt, er det utfordrende å heve standarden på eksisterende bygningsmasse. Det beste hadde vært å bygge helt nytt, sier han.
– Når politikerne bestemmer at allmenn verneplikt skal innføres, bør de samtidig spørre seg selv om hvor listen skal legges når det gjelder akseptable fasiliteter.

Bygningsmassen er en blanding av både nytt og gammelt.

– Mange av anleggene, inkludert dusjer og toaletter, ble bygget på 1960-tallet, i en helt annen tid da det omtrent ikke var kvinner i Forsvaret. Rundt på de ulike avdelingene har man prøvd å løse utfordringen med et økt antall kvinner så godt som mulig og tilby kvinnelige soldater å få dusje så skjermet som det lar seg gjøre, sier Bøe.

På samme rom. Madla har prioritert å bruke midler på å bygge om herretoaletter til unisextoaletter. Separate forlegningsrom til gutter og jenter er helt nødvendig på en rekruttskole, det er både ledelse og soldattillitsvalgte helt enige om.
– Delte rom blir nok ikke en realitet her, nei, selv om det er vanlig på flere av Forsvarets avdelinger, sier avdelingstillitsvalgt blant soldatene, Camilla Guzman.
– Omveltningene for nye rekrutter er store nok for øvrig. Om de i tillegg skulle være nødt til å dele rom med andre av det motsatte kjønn, ville det være for mye, legger hun til.

I Kirkenes er tonen en annen. Der deler visekorporal Henrik Thommesen (23) og menig Henriette D. Andersen (19) seksmannsrom med tre gutter og en jente.

– Uproblematisk, mener Thommesen.
– For oss er dette helt naturlig. Det er jo ikke sånn at vi ikke har bodd tett på jenter i det sivile liv. Mange har vokst opp med søstre og har hatt jentevenner på videregående.
Henriette Andersen synes spørsmålet om blandede rom er litt merkelig.
– Jeg synes det er en ikke-sak. Jeg har helt andre ting å tenke på som soldat enn om det ligger en gutt eller jente i køya under meg. Vi som kom rett hit, har ikke opplevd noe annet enn blandede rom.

– Noen avdelinger i Forsvaret venter med å sette kvinner og menn sammen på rom til etter rekruttskolen. Hva mener dere om det?

– Jeg tror det er dumt. Det er på rekrutten man formes som et lag, sier Andersen.
Thommesen nikker.
– Jeg synes man må passe seg for å ikke gjøre en greie ut av noe som ikke trenger å være en greie.

Forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) undersøkte i 2014 kjønnsblandede rom på Skjold og Heggelia. Soldatene fortalte blant annet om et stemningsskifte når en jente kommer inn i rommet. Mange gutter uttrykte en positiv holdning til dette, at det ble mindre griseprat og prompehumor. Noen gutter foretrakk derimot å bo på rene gutterom. Disse mente at jentene ikke fulgte de rutinene som hørte hjemme i Forsvaret og at jentene laget «unødvendig mye drama». Kvinnelige soldater var stort sett negative til egne jenterom.

Soldatene F møter på GSV, vektlegger lagfølelsen.

– Hvis guttene og jentene hadde bodd hver for seg, tror jeg det fort ville blitt en deling: guttene mot jentene, sier Thommessen.

Andersen nikker.
– Med denne ordningen blir vi mer som familiemedlemmer. Vi jobber sammen i felt, og vi bor sammen når dagen er over.

Mangler fortsatt utstyr. Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) mener Forsvaret ikke har nødvendig bygg og utstyr på plass.
– Flere leirer har dårlige løsninger når det gjelder å ta imot en større andel kvinner. Det samme gjelder utstyr, sier landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet, Jens Oliver Haaland.

Han trekker fram flere eksempler:
* Ryggsekker er for lange for korte soldater og er derfor ikke ergonomiske.
* Den forkortede utgaven av splintvesten har ikke rom til alt utstyret.
* Stikkvesten som Garden bruker, er ikke tilpasset kvinner.
* Sanitærforholdene er mange steder for dårlige.
* Egne toaletter og dusjer for kvinner mangler.

– Vi i TMO mener alle soldater skal ha utstyr som gjør at de kan løse oppdragene sine på en god og sikker måte, sier Haaland.

– Disse utfordringene har man jo visst om en god stund allerede. Hva er grunnen til at man ikke har rett utstyr på plass ennå?

– Det har vært vanskelig for TMO å avdekke hvor utfordringen egentlig ligger. På den ene siden får vi bekreftet at utstyr i riktig størrelse er uproblematisk å produsere. Alt kan skaffes. Samtidig registrerer vi at det likevel ikke går i orden. Noe tilskrives anskaffelsesprosedyrer og andre prosjekter som har prioritet. Men det hele blir litt forvirrende for oss, for både forsvarsledelsen og Forsvars-departementet bekrefter at forberedelsene til å ta i mot de første kvinnene med verneplikt har høy prioritet. Hvorfor kan man da ikke bare skjære gjennom og få dette i orden?

– Flere steder er det satt i gang strakstiltak. For eksempel har Madla fått 50 millioner kroner for å bygge ut og forbedre forholdene?

– Ja, og det er TMO glad for å se. Forsvarsledelsen har også gitt oss beskjed om at Huseby-leiren vil bli oppgradert innen overskuelig framtid. På Ørland har bygging av én ny kaserne fått høyere prioritet. Så det ser lysere ut der også.

Tjuvstarterne. «Dekke – dekke; flytte – flytte», roper soldatene som øver framrykning på Fragleberget på Bardufoss. Ild og bevegelse må drilles for å sitte godt, enten man er bare to eller en hel tropp sammen. Dør du, så taper du, er moralen.

Linn Gravvold og Alice Emilie Ekeberg Høva har tjuvstartet på den lovpålagte kjønnsnøytrale verneplikten og avtjener for tiden førstegangstjeneste i Stridstrenbataljonen. Gravvold fra Surnadal var på sesjon i Trondheim i april, og siden hun ikke hadde noen planer for høsthalvåret, spurte hun om å få starte verneplikten allerede i august. Hun hadde lyst til å reise nordover for å holde på med tunge kjøretøy etter å ha fullført videregående på transport og logistikk. Det ble ordnet med én gang.

– Jeg stortrives. Samholdet er godt, vi har kjekt befal og trives sammen. Kasernen er gammel, men i OK stand. Den har imidlertid bare to toaletter og fire dusjer. Så det blir kø hver morgen, påpeker hun.

Soldatkollega Alice Emilie Ekeberg Høva (18) møtte også til tjeneste i Rusta leir midt i august. Hun hadde valget mellom august i år eller august neste år og valgte det første.

– Jeg ville nok søkt militærtjeneste uansett, det høres veldig spennende ut og er bra å ha på CV-en. Vi var på rene jenterom i starten, men nå bor vi på mixed rom. Det gir mer samhold, sier Lørenskog-jenta, med bakgrunn fra idrettslinja på Porsgrunn videregående skole.

Tunge tak. – Pass på våpenet så det ikke blir slengt i trynet!
Sersjant Espen Samnøen roper ut advarsler og stresser troppen som nå skal øve på brannmannsløft. Tassing er en forkortelse for transport av syke og sårede, og enhver soldat må kunne hjelpe sine medsoldater uten å eksponere seg unødvendig. Derfor må også de som er i krokløftertroppen – og i stor grad skal bli sjåfører – kunne det grunnleggende håndverket, det være seg krypende eller gående. Guttene virker å være litt sterkere enn de seks jentene i troppen, men alle kommer i mål.

– Jeg trodde tjenesten skulle være hardere. Vi klarer oss overraskende bra og mottar ros og konstruktiv kritikk. Det ligger litt i bakhodet å verve seg, sier Ekeberg Høva.

– Jeg er blitt oppfordret å søke ledige stillinger. Jeg drømmer om å bli sjåfør på tungtransport, sier Gravvold.

– Det er mange jenter som ikke tror eller ser Forsvaret som noe nyttig, de tror det er bare å krype i skogen. Vi følte vel heller ikke så mye plikt før vi kom inn. Det var først da jeg satt på flyet nordover, at alvoret gikk opp for meg, sier hun.
– Hva med holdninger og sexpress?
– Jeg opplever ikke det i det hele tatt. Språket i Forsvaret er som det er. I meldingstjenesten har vi en huskeregel som beskriver «DTG, fra, til, hva, hvor, når, hvordan, underskrift». Det er: «De franske truser har hull nesten helt under.» Første gang vi hørte det, lo vi av at det var morsomt, og det er ganske effektivt – for vi husker det jo, sier Ekeberg Høva.
– Hva med utstyr og klær?
– Det meste er unisex, det kunne Forsvaret gjort noe med. Klærne er sydd etter gutter, og for jentene er det vanskelig å finne det som passer oss. Sekkene er vanskelige for oss som er kortere og nettere.

Hun forteller at kjæresten skal til Garden i januar.

– Han synes det er veldig stas at jeg er her, sier Ekeberg Høva.

– Det synes kjæresten min også. Han har selv for dårlig hørsel, sier Gravvold.

– Men svigermor trodde jeg ville «dimme» etter to uker. Det er jeg litt fornærmet over!

Les mer om kjønnsnøytral verneplikt i papirutgaven av F. 

Du kan laste ned pdf av bladet her. 

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
HANNE MARIE MAUGESTEN hmm@fofo.no
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
FOTO: ARNE FLAATEN
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

___________________________________________

– Forholdene skal være akseptable

– Innføring av allmenn verneplikt er et omfattende arbeid som vil strekke seg over tid. Det er likevel en klar ambisjon at forholdene skal være akseptable når det første årskullet med vernepliktige jenter møter til tjeneste sommeren 2016, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Hun forteller at gjennomføringsplanen til Forsvaret ser spesielt på fem tiltaksområder: kommunikasjon, kompetansekrav og seleksjonskriterier, eiendom, bygg og anlegg (EBA), personlig bekledning og utstyr (PBU) samt organisasjonskultur og ledelse. 

– Arbeidet er godt i gang, men vil fortsatt kreve avklaringer og vurderinger knyttet til både behov og ambisjonsnivå, sier hun. 

Siden 2011 har det blitt satset på vedlikehold og oppgradering av forlegninger for å bedre boforholdene for soldatene. Nyoppførte bygninger, som på Rena og Setermoen, ivaretar behovene og kravene til allmenn verneplikt, ifølge forsvarsministeren. Men standarden på den eldre bygningsmassen er en utfordring enkelte steder. Forsvarsdepartementet har derfor gitt oppdrag til Forsvarsbygg om å igangsette et prosjekt på Madla for å tilpasse forlegninger og undervisningsbygg til begge kjønn og en jevnere kjønnsbalanse. Videre er det planlagt konkrete prosjekter på Ørland hovedflystasjon og i Huseby leir.