Av Gro Anita Furrevik og Arne Flaaten (foto)
– Som forfatter fenges jeg av de store spørsmålene i tilværelsen. Hva krig gjør med både samfunnet og enkeltindivider, hvilke prøver mennesker settes på, forteller Johnsrud.
– Etter Sovjetunionens fall oppsto det et maktvakuum. Jeg er fascinert av mulighetene som oppsto da, det er godt stoff for en spenningsfortelling.
Vi møter Ingar Johnsrud (42) på Hjemmefrontmuseet. Her, helt på toppen av Akershus festning, foregår et viktig møte i «Kalypso».
– Hele festningen, midt i Norges hovedstad, er i seg selv et veldig symboltungt sted. Så da syntes jeg det var en god idé å legge en sentral scene i handlingen hit.
Internasjonal satsing. Johnsrud brakdebuterte i januar i fjor med «Wienerbrorskapet», med vesentlige deler av handlingen lagt til andre verdenskrig. Den fikk jevnt over gode anmeldelser.
Like etter ble han fanget opp av svenske Salomonsen Agency, som blant annet har Jo Nesbø i stallen sin. Avtalen førte til lansering i 20 land, blant annet Frankrike, Russland, Italia, Nederland og Tyskland. «Kalypso», som er krimroman nummer to fra Johnsrud, lanseres i disse dager. Han er spent på mottakelsen. Allerede er den solgt til 20 land.
Gresk nymfe. Tittelen Kalypso er hentet fra en av karakterene i boken, hennes historie har nemlig noe til felles med den greske nymfen med samme navn. En mystisk operasjon på Kola-halvøya på 1990-tallet, som involverer Marinejegerkommandoen i Ramsund, går som en rød tråd gjennom fortellingen.
– Norske marinejegere har jo lenge vært blant verdens aller beste krigere, så de passer bra inn i en spenningsroman.
– Har du hatt dagens øst-vest-klima i bakhodet når du skrev «Kalypso»?
– Det er klart at med en ny anspent situasjon i øst, så opplever jeg at handlingen bare blir enda mer realistisk.
Atomalderen. Forfatteren forteller at selv om handlingen er fiktiv, har han vært opptatt av å få de faktiske detaljene så korrekte som mulig.
– Jeg har bare møtt velvilje hos Forsvaret når jeg har tatt kontakt for å sjekke fakta, for eksempel rundt våpen og uniformer. I tillegg har jeg sett en rekke dokumentarer og lest det meste jeg har kommet over som er relevant for handlingen.
Marinejegerkommandoen har han ikke vært i kontakt med.
– Det synes jeg er like greit, fortellingen min skal jo være et slags eventyr, og kanskje man binder seg for mye hvis man skal gå for dypt ned i kildematerialet.
Pasifist. Ingar Johnsrud har ikke selv vært i Forsvaret. Da innkallingen til førstegangstjeneste kom, var han overbevist pasifist. Det kan synes som et paradoks at han er blitt så opptatt av forsvar og soldater.
– Vi som vokste opp på 70- og 80-tallet opplevde at atomkrig var en overhengende trussel. Jeg, som mange andre, tenkte at bare vi fikk demokratisert hele verden, så ville militæret bli overflødig, sier han.
– Jeg har gått fra å være pasifist til å bli forsvarsvenn. Rett og slett fordi jeg nå ser at et sterkt forsvar er viktig for å sikre fred.
Koreakrigen. Johnsrud er en av mange som i senere tid har tatt sluttpakke fra VG. Tidligere i år tok han steget fullt ut og sluttet i den faste stillingen som featurejournalist i VG Helg. Han ble antatt på første forsøk da han henvendte seg til Aschehoug med manuset til «Wienerbrorskapet». Han slapp å ta den lange forlagsrunden som de aller fleste håpefulle forfatterspirer må.
– Du har til nå seilt i medvind som forfatter, er det ikke lett å få prestasjonsangst?
– Klart det føles stort å ha lyktes så langt, for en vanlig gutt fra lille Holmestrand. Hvis man begynner å tenke på hvor mange som skal lese bøkene, er det lett å bli overveldet. Men jeg pleier å tenke at jeg skriver for en fiktiv tante på Elverum.
Ingar Johnsrud har allerede begynt å tenke på bok nummer tre.
– Jeg kan ikke røpe mer enn at omrisset av handlingen begynner å ta form i hodet mitt.
Om neste bok også vil ha en krigsrelatert handling, kan han ikke si noe om. Uansett, han er fortsatt opptatt av å lese krigshistorie.
– Nå har jeg gitt meg i kast med Korea-krigen, som for mange nesten er blitt et glemt kapittel.
