Langtidsplanen

17. juni ble Forsvarets nye langtidsplan lagt frem. 


Følg dekningen vår av langtidsplanen her: 

Her kan du laste ned langtidsplanen «Kampkraft og bærekraft

Reaksjoner på langtidsplanen

Vi tar en ringerunde for å høre hva tillitsvalgte, politikere og ansatte i         Forsvaret synes om den nye langtidsplanen. Reaksjonene kommer fortløpende:


Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Hvorfor er det viktig og riktig å legge ned baser som Kjevik og Andøya og avdelinger som Kystjegerkommandoen for å styrke Forsvaret?

Selv med et historisk løft som gjør at vi kommer til å være 7, 2 milliarder kroner over inngangen til Langtidsplanen og en økning på 165 milliarder i en 20 års periode, er det nødvendig å gjøre endringer ved base- og støttestrukturen. Det handler om evnen til alliert mottak og støtte, beskyttelse av baser og kapasiteter som motvirker at vi er sårbare. Det er veldig vanskelig for samfunnet på Andøya og vi har brukt mye tid på dette i regjering og lagd distrikts- og samfunnsøkonomiske analyser. Det viktige med basestrukturen er at den kan understøtte operasjoner i hele landet. Da må man tenke annerledes enn man har gjort tidligere i Forsvaret.

Var det operative og økonomiske forhold som har vært utslagsgivende?

Ja, vi har vurdert alternativer som å samle nye maritime patruljefly og kampfly på Andøya, vi har vurdert en delt løsning mellom Evenes og Andøya og vi har vurdert å flytte alt til Evenes. Da var den siste løsningen som kan den operativt og økonomisk beste løsningen.

– Når vil vi se økningen i forsvarsbudsjettene?

Det vil du se allerede i budsjettet for 2017. Det har vi jobbet intenst med så det ligger parallelt med langtidsplanen. Alt vi skal gjøre i det første korte perspektivet, det har vi tatt høyde for i budsjettet.

Hvor trygg er du på at innholdet i langtidsplanen blir fulgt opp?

Vi kan ikke gjøre annet enn å få tankene og planen vedtatt. Samtidig kan situasjonen forandre seg som fører til at man må ta andre grep. Det vi har lagt til grunn her er en forsvarsstruktur som vi kan operere og drifte i et langsiktig perspektiv. Vi legger inn den helt spesielle kostnadsveksten som er i forsvarssektoren. Det fører til at bærekraften i økonomien blir en helt annen. Derfor mener vi at dette stå seg i et 20 års perspektiv.

Dere er konkrete på antall ubåter som er fire, dere ønsker å kjøpe inn nye maritime patruljefly. Hvorfor er dere ikke konkrete med tanke på type og antall?

Diskusjonen om ubåter har vi holdt på med siden 2007. Maritime patruljefly har vi ikke kommet like langt med – men begge kommer som egne investeringsprosjekter i Stortinget og da vil også antall fly ligge der.


Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen

– Langtidsplanen viderefører mitt fagmilitære råd i svært stor grad. Både i forhold til hvilke områder man velger å prioritere og hvilke områder man velger å redusere på. Det økonomiske løftet er nesten det samme som mitt råd var, legger han til.

– Hva savner du?

– Ingenting.

– Droner er ikke noe tema i Langtidsplanen. Hvorfor ikke?

– Indirekte er det sagt noe om det. Jeg valgte droner for maritim overvåking, fordi jeg innenfor rammen av den nøkterne anbefalingen min ikke så at jeg hadde råd til ha fly som både levert overvåking, antiubåt-kapasitet og etterretning. Regjeringen har valgt å prioritere videreføring av maritime patruljefly, som gir alle tre kapasitetene. Da kommer ikke droner inn som noe tillegg.

– Er det tatt noen stilling til hvilke type fly man ønsker seg?

– Jeg har ikke gjort det. Det er Forsvarets materielletat som nå bestemmer den videre prosessen.

– Eksperter har sagt at vi for å være betydelige, må vi ha mellom ti og tolv ubåter.

– Med fire ubåter har vi en betydelig kampkraft som vil påvirke en hver form for maritim operasjon i Norskehavet og Barentshavet, gitt at vi har en slagkraft på de ubåtene som er en reell trussel mot aktører som vil oss vondt. Det er det som gir en avskrekkende effekt. Fire ubåter lever jeg svært godt med, selv om jeg anser det som et minimum for et levedyktig våpen, sier Bruun-Hanssen.


Statsminister Erna Solberg

– Hvordan vil Forsvaret merke budsjettøkningene fremover?

- Forsvaret har vært gjennom en egenfinansiering for å kjøpe nye kampfly. Mange forsvarsgrener har opplevd at de har blitt tynnet ut på grunn av dette. Vi vil fylle på kapasiteter som trening og delelagre. Vi står også ovenfor en rekke større investeringer, også utenom F-35. Det gjelder maritime patruljefly, ubåter og kapasiteter for Hæren etter hvert.

– Forsvaret har tidligere vært underfinansiert, ifølge en rekke eksperter?

– Det er to grunner til det. Man har lagt til nye oppgaver som egentlig ikke var del av planen. Også har man hatt en stor kostnadsøkning som er særegen for Forsvaret. Vi fyller på de områdene hvor det har vært lett å ta ut som en fredsgevinst i forsvarsbudsjettene. Dette har vært mulig ved å tynne litt ut i strukturen. Nå snur vi det med et historisk løft for Forsvaret.



Torbjørn Strand, tillitsvalgt i NOF på Kjevik.

Allerede fra 2018 begynner nedtrappingen av driften ved Luftforsvarets skolesenter ved Kjevik som ender i en nedleggelse av basen i 2025. Driften flyttes til Værnes.

– Vi mener å ha gode argumenter for å belegge det økonomiske tapet det vil være å legge oss ned. Samtidig har vi ikke gitt opp, og vi vil fortsette å argumentere overfor stortingspolitikere at det er en beslutning gjort på feilaktig grunnlag. Det innsparingsregnestykket regjeringen viser til ved nedleggelse av Kjevik, kan ikke vi gå god for.

Vi ønsker ikke bare å bevare arbeidsplassene her på Kjevik, men også spare penger for Forsvaret slik at det kan brukes til operativ drift.

Egil Andre Aas, leder NOF

– Vi mener at forslaget til ny langtidsplan medfører svekket forsvarsevne. Regjeringen har ikke imøtegått Forsvarets behov, sier Egil Andre Aas, leder av Norges Offisersforbund.

Han ser ingen vesentlig styrking utover inneværende langtidsplan.

– De kuttforslagene som foreligger er merkelige, særlig nedleggingen av Kystjegerkommandoen, samt utfasing av korvetter og minefartøyer. Og 339-skvadronen bør ikke flyttes fra Bardufoss til Rygge.
NOF-lederen mener i tillegg at flere strukturelementer som Hæren sårt trenger, bør fremskyndes fremfor å utsettes. Blant annet oppgradering av Leopard 2 stridsvogner.

Jens Jahren, leder BFO

– Denne langtidsplanen er helhetlig et steg i riktig retning, sier Jens Jahren, leder av Befalets Fellesorganisasjon. Han mener samtidig at kostnadene for flytting av virksomhet ikke må undervurderes.

– Og Forsvaret gjør lurt i å ivareta de operative miljøene.

Jahren mener Hæren bør styrkes enda raskere enn planlagt.

– Aktiviteten per i dag jo alt for lav.

BFO-lederen er kritisk til konsekvensene langtidsplanen får totalt sett for Sjøforsvaret.

– Slik jeg ser det, blir Marinen stående igjen med bare fregatter og ubåter.


Tom Rune Klemetsen, Norsk tjenestemannslag.

- Nordmenn får svekket tillit til landets forsvarsevne nå som regjeringen gjør store nedskjæringer i Forsvaret, sier Tom Rune Klemetsen i Norsk tjenestemannslag.

Langtidsplanen legger opp til vesentlig reduksjon av antall sivile stillinger i Forsvaret.

– Militær kompetanse skal utvikles og benyttes for å gi økt operativitet og kampkraft. Oppgaver som ikke krever dyr militær kompetanse må utføres av sivilt personell, sier Klemetsen. Han er også kritisk til regjeringens forslag om økt konkurranseutsetting, særlig av logistikktjenester.

– Påstanden er at konkurranseutsetting øker fleksibilitet, frigjør midler og gir økt leveringssikkerhet. Erfaring viser derimot motsatt effekt. I tillegg øker behovet for administrativ oppfølging, som i konsekvens gir redusert operativitet.


Jørgen Berggrav, Norske Reserveoffiserers Forbund

- Det er viktig at regjeringen viser at den ser hvilken situasjon Forsvaret er i, sier generalsekretær Jørgen Berggrav i Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF). Han mener det er et fremskritt at regjeringen ser kostnadsveksten i sektoren og følger forsvarssjefens hovedidé.

- Dette går i riktig retning.

NROF har hatt forventninger til at langtidsplanen også omtaler reservistene. Berggrav er tilfreds med det som står om bruk av reserveoffiserer der, og ser frem til at det jobbes videre med hva det skal bety rent konkret.

- Vi kunne selvsagt ønsket oss enda mer penger enn planen legger opp til. Forsvarssjefen anbefalte en høyere ramme, men det ville kanskje vært vanskeligere å få Stortinget med på. - Det er avgjørende at Stortinget følger opp i de årlige budsjettene den rammen som langtidsplanen har. Hvis ikke kommer vi på nytt i en situasjon der det ikke er nok penger til det Forsvaret vi planlegger for, sier Berggrav.


Kim A. Sabel, Krigsskoleutdannende offiserers forening

- Vi er tilfreds med at regjeringen langt på vei har fulgt forsvarssjefens anbefalinger i fagmilitært råd, sier leder Kim A. Sabel i Krigsskoleutdannede offiserers forbund (KOL). Han betegner det som gledelig at at de vil legge på bordet en betydelig sum penger. Det forutsetter at det finnes vilje til å bevilge de pengene som planen legger til grunn når Stortinget vedtar statsbudsjettene i årene fremover.

- 165 millarder over 20 år er mer positivt enn vi hadde turt å håpe på. Det viktige nå er å holde fast på basestrukturen som er foreslått, og at evnen til alliert mottak blir beholdt. Rokker man ved den helheten av andre hensyn, mister vi kampkraften.

Sabel er opptatt av det blir et bredt politisk forlik som sikrer langsiktighet, uavhengig av vekslende regjeringer.


Bjørn-Tore Woll, NOF og Kystjegerkommandoen

– Det er vondt at all innsatsen for å bygge opp vårt operative miljø ikke blir vurdert høyere, sier Bjørn-Tore Woll, som representerer Norges Offisersforbund og Kystjegerkommandoen.

Avdelingen er foreslått nedlagt og fordelt på andre deler av Sjøforsvaret og i tillegg Hæren.

– Vi er en av Forsvarets mest operative enheter og leverer alt forsvarsministeren etterspør på en kostnadseffektiv måte. Så vi skjønner derfor ikke logikken i dette.

­– En splitting av miljøet vil utvilsomt ødelegge kapasiteten. Det er krevende og kostbart å bygge opp igjen en slik kompetanse andre steder.

Woll håper opposisjonspolitikere vil stoppe nedleggingen av Kystjegerkommandoen før vedtak i Stortinget.


Rune Stave, områdetillitsvalgt BFO, Andøya:

– At Andøya skal nedlegges hvis langtidsplanen vedtas, kommer som et sjokk, sier Rune Stave, områdetillitsvalgt for Befalets Fellesorganisasjon på Andøya. Han mener det nå blir svært vanskelig å operere Orion-flyene frem til 2020.

­– Vi har jo visst en stund at avdelingen er "rødmerket” og personell har derfor allerede begynt å søke seg bort og tenke på å flytte. Det blir følgelig også vanskelig å rekruttere nytt personell for de neste årene. Stave tror også at kostnadsoverslaget på 3,5 milliarder til ny base på Evenes er for optimistisk.


Jens Kristian Øvstebø, landstillitsvalgt

De tillitsvalgte forventer at vernepliktige skal få bedrede forhold i tjenesten.

- Satsingen på Forsvaret er gledelig. Den må også komme dem som gjør førstegangstjenesten til gode, sier landstillitsvalgt Jens Kristian Øvstebø. Han peker på at kaserner, klær og utstyr trenger en oppgradering, særlig i lys av allmenn verneplikt.

– Regjeringens forslag legger opp til at dagens opplærings- og utdanningssenter (FOKUS) reduseres kraftig. Det legges opp til at soldatene selv må bruke mye tid og krefter på å finne opplæring og utdanning som kan passe inn i en travel plikttjeneste, noe som blir svært utfordrende for den enkelte, kommenterer Øvstebø.

Venstre og KrF er åpne for forlik

Regjeringens samarbeidspartier, Venstre og KrF, vil arbeidet for en løsning med bredest mulig forankring som gir forutsigbarhet i utviklingen av Forsvaret.

De to partiene er enige med regjeringen at Forsvaret må få styrket sin økonomiske ramme, men i en pressemelding sier de at «Hæren og Heimevernet må styrkes, og vi må se på den kapasitetsutnyttelsen som ligger i verneplikten»

– Regjeringen er gjennom samarbeidsavtalen forpliktet til å forsøke å finne en løsning med KrF og Venstre, men vi er åpne for et bredere forlik, sier KrFs parlamentariske leder Hans Olav Syversen og Venstre-leder Trine Skei Grande.


Arbeiderpartiet vil vurdere forliksgrunnlag

– Nå begynner et viktig arbeid hvor vi, sammen med de andre partiene på Stortinget, skal gå grundig til verks for å sikre at Forsvaret også i fremtiden kan løse sine oppgaver, sier Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

Men partiet er ikke fornøyd med alt i langtidsplanen:

– Jeg er urolig for at regjeringen igjen skyver regningen foran seg og utsetter noen av de viktigste avklaringene om fremtidens landmakt. Forsvaret må kunne løse de utfordringene Norge kan komme til å stå overfor i Nordområdene, og være tilstede med relevante og moderne bidrag både til lands, til sjøs og i lufta, sier Anniken Huitfeldt som er leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Hun sier Arbeiderpartiet vil vurdere om det er grunnlag for et forlik.

– Ett sentralt krav vil være at regjeringen allerede i statsbudsjettet for neste år følger opp løftene om økte bevilgninger til Forsvaret, sier Huitfeldt.


Noen av de viktigste punktene fra den nye langtidsplanen for Forsvaret:

                      

Forsvaret får 165 milliarder kroner mer de neste 20 årene.

Hæren:

En landmakts-utredning skal se på den videre utviklingen av Hæren.

I mellomtiden blir alle store investeringer i Hæren satt på vent, blant annet nytt artilleri og kampluftvern.

Inntil videre vil Hæren fortsatt bestå av tre manøveravdelinger; Telemark bataljon, Panserbataljonen og 2. Bataljon.

Garnisonen i Sør-Varanger får økt slagkraft ved opprettelsen av et nytt jegerkompani.

Luftforsvaret:

Det opp legges opp til å anskaffe 52 nye F-35 kampfly. Men beslutningen om å anskaffe de seks siste flyene skal vurderes særskilt.

Regjeringen foreslår å kjøpe nye maritime patruljefly. Basen på Andøya legges ned og de nye flyene vil flyttes til Evenes.

Norge skal delta i et samarbeidsprosjekt med tanke på anskaffelse av tankfly.

Bell 412-helikoptrene flyttes fra Bardufoss til Rygge som en dedikert kapasitet til støtte for spesialstyrkene.


Sjøforsvaret:

Kystjegerkommandoen og taktisk båtskvadron legges ned, sammen med Trondenes leir

Skjold-klassen fases ut.

Regjeringen går inn for å investere i nye ubåter når Ula-klassen når slutten på sin levealder rundt midten av 2020-tallet.

Antall fregattbesetninger øker fra 3,5 til 5. Dette innebærer at Sjøforsvaret vil kunne operere fire fregatter samtidig.


Heimevernet

Heimevernet skal kutte i omfang, og skal etter planen bestå av 35.000 soldater fordelt på ti distriktsstaber.

Sjøheimevernet skal avvikles innen 2020.

Innsatsstyrkene på totalt 3000 soldater videreføres.













Denne saken oppdateres fortløpende under pressekonferansen den 17. juni.

Da har den nye langtidsplanen for Forsvaret kommet. Pressekonferansen starter klokken 12.00. Følg den direkte her: 



Følg oss gjerne også på twitter: @forsv_forum

I mellomtiden kan du lese denne kommentaren skrevet av Aslak Bonde:

 eller portrettintervjuet av Christian Tybring- Gjedde, som selv har tenkt til å delta i debatten om langtidsplanen.

Les også hovedsaken vår i forrige utgave av F – om ubemannede fartøyer. I dag overvåker maritime overvåkingsfly de norske havområdene i nord. I fremtiden kan denne oppgaven bli styrt fra bakken. 

Ubåtvåpenets fremtid kan bli et sentralt tema når langtidsplanen legges fram. Les om hvilke kapasiteter som kan bli aktuelle når Ula-klassen utfases i saken «På dypt vann».

Vil du lese mer om bakgrunnen for langtidsplanen, finner du det lenger ned i saken.


Dette skriver andre medier dagen før langtidsplanen legges frem: 


VG:

– Usa og Natos behov betyr mer enn rene nasjonale hensyn, skriver VGs kommentator Frithjof Jakbosen.


                                     DAGENS NÆRINGSLIV:

– Regjeringen går bort fra et balansert forsvar, det blir det bråk av, skriver Sverre Strandhagen, kommentator i Dagens Næringsliv en dag før langtidsplanen legges frem:


                                      KLASSEKAMPEN:

Klassekampen skriver at regjeringen legger opp til å endre Forsvarets hovedstrategi mot Russland- da en mer offensiv militær strategi. De skriver også at den nye langtidsplanen har tyngdepunkt mot sjø- og luftforsvaret:


Hva som blir det endelige svaret får vi først vite i morgen. Pressekonferansen som starter klokken 12.00 vil bli streamet her. 


Vil du se hva som ble sagt under overleveringen av Forsvarssjefens Fagmilitære råd ( FMR), i oktober i fjor? Rådet er et av flere innspill til arbeidet med langtidsplanen. 

 Se TV-sendingen fra pressekonferansen 1. oktober 2015 her: Forsvarssjefens fagmilitære råd.

– FORSVARSSJEFENS VURDERING

Det er forsvarssjefens vurdering som må legges til grunn for hva slags struktur som skal velges. Det vedtok Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) på landsmøtet 12. juni. 

–  Langtidsplanen for Forsvaret må også si noe om bruken av reserveoffiserer. Det forventer jeg når regjeringen legger frem sitt forslag, sier ny leder Terje Surdal.

                                              Spillet om langtidsplanen


Langtidsplanen blir bedre enn det lå an til i vinter, takket være effektivt påvirkningsarbeid. Fra hvem?

I skrivende stund er ikke regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret presentert, men så mye er kjent at det kan fastslås at planen blir mer ambisiøs og kostbar enn det lå an til for et halvt år siden. Flyktningskrisen så den gangen ut til å koste flere titalls milliarder kroner hvert år, mens oljeinntektene så ut til å bli halvert.

Ine Eriksen Søreide fikk klar beskjed fra Erna Solberg og Siv Jensen om at hun ikke kunne øke forsvarsbudsjettet slik både hun og regjeringen hadde planlagt. Forsvarsministeren fikk også en klar melding om at hun ikke kunne følge opp anbefalingene fra forsvarssjefen om en økning på 175 milliarder kroner over en 20 års periode.

Siden den gang har tiden jobbet for Eriksen Søreide, eller for å si det mer korrekt: Noen har sørget for at tiden har kommet Forsvaret til gode. Det har vært drevet et påvirkningsarbeid som er tatt rett ut av lærebøkene

Først bestemte Eriksen Søreide seg for å utsette den sedvanlige tidsfristen for å sende planen til Stortinget. Det førte til at landsmøtene i de to regjeringspartiene kunne få en reell innflytelse på planen.

Neste steg var å sørge for at Høyres og Fremskrittspartiets landsmøtedelegater skapte det nødvendige trykket på statsministeren og finansministeren. Det skjedde ved at forsvarsvenner i alle fylkeslag ble mobilisert for å få sine fylker til å gjøre økt satsing på Forsvaret til hovedsak på landsmøtene. Et effektivt virkemiddel var å mobilisere alle venner av HV, de som vet at spissing av forsvarssatsingen går utover dem.

Tredje steg var å lekke til pressen. Den lørdagen Høyre hadde landsmøte, kunne Dagens Næringsliv (DN) fortelle at Eriksen Søreide var overkjørt i regjeringen. Tittelen var «Forsvar på sparebluss». Neste lekkasje i DN var mer detaljert og antagelig enda mer effektiv. Torsdagen før Frps landsmøte sto det på hele første- siden at 1500 jobber og ni baser skulle legges ned.

Tredje steg var å lekke til pressen. Den lørdagen Høyre hadde landsmøte, kunne Dagens Næringsliv (DN) fortelle at Eriksen Søreide var overkjørt i regjeringen. Tittelen var «Forsvar på sparebluss». Neste lekkasje i DN var mer detaljert og antagelig enda mer effektiv. Torsdagen før Frps landsmøte sto det på hele første- siden at 1500 jobber og ni baser skulle legges ned.

Effekten var god. Folkene rundt Siv Jensen og Erna Solberg klarte å hindre landsmøtene i å vedta det de egentlig ønsket, nemlig at Nato-målet om to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal nåes innen 2024, men de to partilederne kom ikke unna formuleringer som i ettertid har tvunget dem til å satse mer på forsvar enn de egentlig hadde tenkt.

Så vellykket har påvirkningskampanjen vært at det er synd at regissøren ikke kan høste æren. Tenk om det skulle være forsvarsministeren selv som har trukket i trådene, som påvirkningsagent mot egen regjering.

HVEM SKAL FLY?

I dag overvåker Orion norske havområder. I framtiden kan den jobben løses uten fører. Vi har vært i Los Angeles og besøkt et av de ubemannede alternativene: Triton. Vi har også vært på treningstokt med Orion.

– For mange, og spesielt for pilotene er det vanskelig å innrømme at ubemannede fly kan gjøre ting de ikke klarer, sier tidligere F-16-pilot og sjef for Triton-programmet, Drew Flood. 

– Jeg tror vi vil miste mye av fleksibiliteten hvis vi erstatter Orion med droner, sier Orion-pilot Anders Berge. 

UBÅTVÅPENETS FREMTID

Ula-klassen nærmer seg pensjonsalder. I den forbindelse har Forsvarsdepartementet utredet muligheten for å kjøpe nye ubåter. I april besluttet man å fortsette prosessen opp mot to leverandører; franske DCNS og tyske ThyssenKrupp.

I forsvarssjefens fagmilitære råd anbefaler man å redusere antallet ubåter til fire fra 2022. Dette antallet ligger også til grunn når man anskaffer nye ubåter rundt 2025.

Vi har seilt med Ula-klassen og sett på teknologien som kan bli del av neste generasjon norske ubåter.

Disneyland-forsvaret 

I siste nummer av Forsvarets forum har vi gjort et portrettintervju med forsvarspolitisk talsmann for FrP, Christian Tybring-Gjedde. Han sier blant annet at det er for mye distriktspolitikk og for lite ambisjoner om forsvarsevne i den offentlige debatten om Forsvaret. Selv ønsker han å stille seg bak Forsvarssjefens fagmilitære råd. 

Langtidsplanen-bakgrunn

I oktober i fjor la forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fram Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR). Rådet er et av flere innspill forsvarsministeren har bedt om i forkant av langtidsplanen.

Disse danner grunnlaget for ny langtidsplan for Forsvaret:

Forsvarssjefens fagmilitære råd: les rådet her

Ekspertgruppen for forsvaret av Norge: les anbefalingen deres her

McKinsey-rapporten: les rapporten her

Nasjonal sikkerhetsmyndighet- Sikkerhetsfaglig råd: les rådet her

Anbefaling fra Vernepliktsutvalget: les anbefalingen her

Fredag 17. juni legger regjeringen fram sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, som baserer seg på rapportene ovenfor.


Vi besøkte berørte avdelinger, da forsvarssjefen la fram sitt fagmilitære råd i oktober i fjor. Du kan lese saken her: Forklaringen


Hva er en langtidsplan?

Langtidsplanene angir hovedlinjer for utviklingen i forsvarssektoren. Det inkluderer forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer. 

Forsvarsdepartementet utarbeider med jevne mellomrom nye langtidsplaner for forsvarssektoren for å sikre en langsiktig og bærekraftig utvikling av Forsvaret og forsvarssektoren som helhet. Langtidsplanene er basert på en oppdatert vurdering av sikkerhetspolitiske, forsvarspolitiske, økonomiske, teknologiske og samfunnsmessige forhold.

Kilde: Forsvarsdepartementet


Hvorfor trenger man ny langtidsplan nå?

Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør at vi må sette søkelys på Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Skulle Norge blir utsatt for press, anslag eller angrep, må Forsvaret kunne reagere raskt og med relevante midler. De siste tiårs forsvarsplanlegging har ikke i tilstrekkelig grad tatt høyde for dette. Behovet for større operativ evne kommer på toppen av andre økonomiske utfordringer. Regjeringen arbeider derfor med en ny langtidsplan for Forsvaret.

Kilde: Forsvarsdepartementet



Her kan du lese tidligere langtidsplaner.