I disse dager øver 15 000 soldater i Norge - under øvelse Cold Response 2016. Men en reell væpnet konflikt er ikke det norske helsevesenet forberedt på, ifølge oberstløytnant Knut-Christian Waage. Beredskapsdirektør Morten Randmæl i Helsedirektoratet innrømmer at detaljplaner mangler.
– Forsvarets sanitet har begrenset med ressurser. Ved en konflikt på norsk jord må man samarbeide tett med sivile helsemyndigheter. Men disse er dimensjonert for å drive behandling i fredstid. Kapasiteten vil raskt bli sprengt, forklarer oberstløytnant Knut-Christan Waage.
Han er stabslege ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
– I en krigssituasjon vil Forsvaret hente ut nøkkelpersonell som kirurger, anestesileger, ortopeder og spesialsykepleiere. Utfordringen er at helsevesenet fortsatt må kunne ta vare på sivilbefolkningen. De vil sitte igjen med mindre ressurser, men få en betydelig økt belastning i form av skadde soldater, sier Waage.
Spesialister. Han mener det er viktig å få på plass klare retningslinjer om fordeling av helseressursene. Mange leger og sykepleiere har deltidsavtaler med Forsvaret uten at arbeidsgiver er klar over det.
– Forsvaret forventer at disse spesialistene blir overført ved behov. Samtidig ønsker ikke det sivile å miste nøkkelpersonell. Norge er et lite land, med få personer som har kompetanse på traumeskader. Vi er nødt til å definere hvilke spesialister som skal til Forsvaret og øremerke disse, sier Waage.
For å understreke hvilke utfordringer man står overfor, viser han til statistikk over forventet antall skadde ved «høyintensitetsstrid» i Norge. Med 40 000 allierte og norske soldater, vil man hvert døgn få anslagsvis 170 alvorlig skadede. Det vil overvelde behandlingskapasiteten.
– For å håndtere en slik situasjon må man gjøre harde prioriteringer om hvem som får behandling. Alle begrensinger på arbeidstid vil opphøre for helsepersonell, og man må spre pasientene på sykehus over hele landet. For å oppnå den nødvendige evakueringskapasiteten vil Forsvaret rekvirere sivile ressurser både på land, luft og sjø, sier Waage.
I dag er det sivile helsevesenet helt uforberedt på en væpnet konflikt i Norge
Uforberedt. Arbeidet med å koordinere bruken av helseressurser er allerede i gang. Regionale beredskapssjefer i det sivile har nå fått sikkerhetsklarering.
– De besøker FOH og går gjennom planverket med oss. Når Forsvaret igangsetter et tiltak så vet vi at det fungerer ute i det sivile, sier Waage.
Likevel er det fortsatt en lang vei å gå.
– 22. juli behandlet sykehusene et stort antall personer med skuddskader. Men hva om man får inn like mange i dager og uker av gangen? Det er i stor grad sykehusene som vil ta imot og behandle krigsskadde, både egne og allierte. Men i dag er det sivile helsevesenet helt uforberedt på en væpnet konflikt i Norge.
En kjempeutfordring
– Det sivile helsevesenet har lang erfaring med å håndtere beredskapssaker. Men detaljplaner ved en væpnet konflikt mangler fortsatt, sier Morten Randmæl som er avdelingsdirektør for Beredskap i Helsedirektoratet.
– Hvor godt forberedt er helsevesenet på en væpnet konflikt i Norge?
– På sivil side har man jobbet mye med beredskap i helse- og omsorgstjenesten siden den kalde krigen. Vi kan mobilisere store ressurser og håndterer beredskapshendelser nærmest kontinuerlig. De siste 10-15 årene har vi vært gjennom flere store hendelser, blant annet angrepene 22. juli. Disse erfaringene, ved siden av den daglige beredskap i tjenestene, danner grunnlaget for å kunne håndtere masseskader ved en eventuell konflikt i Norge.
– Har man planer for å håndtere et stort antall alvorlig skadde soldater?
– Vi har generelle planer for masseskade, men ennå ikke detaljplaner for håndtering av skadde soldater. Men det er noe av det første vi tar tak i. Sammen med Forsvaret skal vi utarbeide planverk og rutiner – blant annet for hvilke typer personell vi kan avgi og hvilke helsetjenester vi beholder selv. Vi synes det er bra at disse spørsmålene løftes fram og ser fram til å jobbe sammen med Forsvaret.
– Hva er de største utfordringene ved en væpnet konflikt på norsk jord?
– Å kunne behandle flere skadde med kanskje færre ressurser enn i en normalsituasjon. Ressursene må prioriteres og disponeres på en mest mulig effektiv måte. Man kan for eksempel måtte frigjøre kapasitet på sykehusene. Det kan gjøres ved å avlyse eller utsette planlagte operasjoner og skrive ut pasienter. Transport av skadde soldater og grensesnittet mellom Forsvaret og sivilt helsepersonell må også avklares. Dette er en stor oppgave, og det er ingen tvil om at en væpnet konflikt i Norge vil være en kjempeutfordring, sier Randmæl.
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
