Ingenmannsland

På Kypros: Christian Nørstebø (foto) og Hanne Marie Maugesten (tekst)

Hjertet av hovedstaden Nikosia på Kypros har vært ubebodd i 40 år. Det er gjerdet inn av piggtråder, tønner og sandsekker. Området kalles «The Green Line». Utenfor piggtrådgjerdene ramler byens hverdagsliv som normalt. Innenfor ligger det som pleide å være en skole. Her finner man en katedral fra 1200-tallets tempelriddere, forlatte kafeer og butikker. Flere av stedene gir inntrykk av at eieren hadde tenkt seg tilbake om fem minutter. En avis datert 1974 ligger på et bord, halvfulle brennevinsflasker står på en hylle. Flere av bygningene har begynt å helle.  

Våren 2015 besøkte vi en av de lengste fredsbevarende operasjonene til FN. Her kan du se bildene fra buffersonen- et område turister og sivile ikke slipper inn i. 

Den skotske offiseren retter på t-skjorten slik at arret etter skuddsåret på halsen nesten ikke synes.

– Mange av oss er vant til mer action. Dette er ikke akkurat Irak eller Afghanistan, sier Eddie Nichols.

Han kom til Kypros sammen med den skotske kontingenten. Soldatene hans er innlosjert i Ledra Palace, det som en gang var et luksushotell. Her pleide Elizabeth Taylor å reservere rom 301, 302 og 303 og dansegulvet i Jasmin Garden var fullt av lange, fargerike ballkjoler og nypressede dressbukser. Nå ligger hotellet midt i buffersonen i hovedstaden Nikosia. Bassenget fra 1963 står tomt. Stupebrettet kunne trengt et strøk maling. Soldatene med de blå FN-beretene kaller det den siste delte byen i Europa.

I en kjeller står et parti Toyotaer fra 1974. Bilselgeren trodde opptøyene i Nikosia kun ville vare noen dager og kjørte de nye bilene ned i en garasje. 41 år senere står bilene der fortsatt. Tiden har gjort dem til et spesielt parti veteranbiler.

På et av bagasjelokkene ligger kadaveret av en død katt. Kilometertelleren viser 48 kilometer. Dekkene har mistet luft og panseret er støvete. Men åpner du døren, vil du kjenne lukten av ny bil. 

Her ligger også «Magic Mansion», bygget som en gang var et fasjonabelt diskotek og kasino. På gulvet ligger det en sko. Dørene henger skjevt på hengslene og banker mot dørkarmene når det blåser. Avisen på gulvet er datert 1973.

Annies House, står det på døren til et falleferdig hus. Her bodde Annie, som nektet å forlate hjemmet sitt under opptøyene i 1974. Hun ble boende i huset fram til hun døde som 91-åring i 1991. Hver gang hun skulle handle, vinket hun ut av vinduet med et lommetørkle for å bli eskortert inn og ut av buffersonen av FN-soldater.

Fra 2006 til 2011 fjernet FN over 25.000 landminer på Kypros. Fremdeles har ferieøya og EU-landet Kypros flere uryddede minefelt. 

Buffersonen på Kypros går fra sør til nord og strekker seg over 180 kilometer. Delelinjen går også rett gjennom hovedstaden Nikosia, hvor det forlatte området har blitt kalt «The green line». 

I midten av området ligger en smal gate. Det er ikke mer enn tre meter mellom balkongene på hver side av det trange smuget. Kulehullene i veggene synes fortsatt bak ugress og graffiti. På et tidspunkt var denne gaten den mest militært bemannende gaten i hele Europa. På den ene siden sto en tyrkisk –kypriotisk bataljon. På den andre siden en gresk- kypriotisk bataljon. Soldatene festet bajonetter på påler og forsøkte å stikke hverandre over balkongene. Derav gatenavnet «Spear Alley.»

Etter hendelsen ved «Spear Alley» ble begge parter enige om å trekke soldatene på hver side lenger vekk, noe som i ettertid har blitt stående som «1989- avtalen».

I Silver Dollar Alley, som tilsvarte byens «red light district», måtte soldaten som holdt vakt låses inn i et bur. Noen sier det var for å holde ham vekk fra forlystelsene, andre sier det var fordi fulle folk ofte ville prøve banke opp den som holdt vakt der. Nå er posten ubemannet og refereres til som «silver bunker», fordi malingen ligner sølv i solen.

Hos Comittee on Missing Persons Cyprus (CMP) forsøker forskere å identifisere savnede personer fra opptøyene i 1964 og 1974. Les mer her: