Etterkrigen

Under sanden er filmen om krigen som aldri tar slutt.

Følelsesmessig utmattende.

Det oppsummerer på mange måter Martin Zandlivets film om tyske tenåringer som ble tvunget til å rydde miner på Danmarks vestkyst. Etter krigen lå godt over en million landminer igjen etter at freden hadde blitt sluttet. Til tross for at den tyske okkupasjonen var over i 1945, var hevnlysten stor blant de som hadde opplevd krigsårene. Som i Norge, bare i større omfang ble tyske soldater satt til å rydde miner de selv hadde lagt. Ifølge historikere forekom det også at mindreårige ble brukt til å fjerne miner. Det er anslått at drøyt 500 tyskere mistet livet som følge av det livsfarlige straffarbeidet i Danmark. Flere begikk selvmord på grunn av den psykiske påkjenningen.

Minejakt. I Under sanden følger vi en gruppe tyske gutter som i løpet av tre måneder må grave i sanden og desarmere tusenvis av miner. Under oppsikt og med en overhengende trussel om fysisk og verbal straff fra sersjant Carl Rasmussen, overbevisende spilt av Roland Møller, rydder de stranden centimeter for centimeter. Med barnlig naivitet og fremtidsoptimisme holder gruppen motet oppe til tross for prøvelsene de utsettes for. Én mine som blir fjernet og enda en dag som går, fører dem nærmere å vende tilbake til Tyskland, fremtidshåpet og mors hjemmelagde mat.

Blytungt. Danmark har en stoltere filmhistorie enn Norge. De har også vist mot i dykke ned i de mer problematiske sidene ved sin egen krigshistorie, som ved blant annet ved Flammen & Citronen som tok for seg den danske motstandskampen. Martin Zandlivets «Under sanden» er ikke like ambisiøs eller tvetydig. Likevel setter den søkelyset på en mørk flekk i dansk etterkrigshistorie på en måte som er vanskelig å være uberørt av. Det er en prøvelse å se skildringen av barn som blir kvestet av eksplosiver. Hevnlyst og sinne mot den tidligere okkupanten er forståelig – rett og slett menneskelig. Likevel fremstår avskyen og behandlingen barnesoldatene gjennomgår som malplassert og motbydelig.

Under sanden er ingen lett film å se. Likevel er det en film man bør se, både for å lære av historien. Men også for å forstå noe av dynamikken i kriger. Selv om man har sluttet å skyte på hverandre, er ikke kampen for å komme videre over.

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no